I TROMSØ: Statsminister Erna Solberg gjestet i dag konferansen Agenda Nord-Norge, og delte tankene sine om landsdelen og den framtid.

Vi har ressursene – nå står kampen om de kloke hodene

Nord-Norge er klar, men trenger en regjering som ser hele bildet, mener samfunnsredaktør Lasse Jangås.

Skal vi satse på høyere utdanning og forskning for å få innovasjon og vekst, må vi faktisk fylle universiteter og høyskoler med elever som har en god skolegang bak seg.

Statsminister Erna Solberg ble vitne til stor og ektefølt entusiasme for landsdelens beste da hun gjestet konferansen Agenda Nord-Norge i dag. Ordet verdensklasse gikk igjen.

I sin egen tale valgte hun å fokusere på ting de aller fleste vet fra før. «Verden trenger mat. Verden trenger energi. Verden trenger opplevelser. Alt dette har dere.» Og så videre.

Besøket fra statsministeren var slett ikke uviktig av den grunn. Det ga et signal om at Agenda Nord-Norge allerede det første året er relevant og viktig for Norge.

Norsk økonomi er da også avhengig av den sterke veksten vi kommer til å se i nord de neste årene. Utsiktene til vekst er nemlig ikke spesielt stor andre steder i landet.

Statsministeren la også vekt på - som alle andre fra podiet på Rica de to siste dagene - at utdanning, kunnskap og kompetanse må stå helt sentralt hvis vi skal utnytte mulighetene som ligger her framover, og levere i verdensklasse, som fra nå er målet i nord.

Jeg er sikker på at konferansedeltakerne nå vil jobbe enda hardere for å oppfylle Solbergs ønsker om samhold, mot, samhandling og kompetanseheving. Og at Nord-Norge skal styrke seg som kunnskapssamfunn, slik hun og alle andre vil.

Og mens nordnorsk næringsliv, forskningsfeltet, utdanningsinstitusjonene og beslutningstakerne gjør sin del av jobben her nord, må vi kunne forvente en regjering som ser et enda større utsnitt av bildet, og deretter bidrar med sitt. Skal næringsliv og samfunn bygges og videreutvikles, må det tas grep som får virkning på helheten.

Et aktuelt eksempel på dette er når statsministeren understreker betydningen av utdanning og kompetanse som drivere for vekst. Da er det naturlig nok høyskoler og universiteter det snakkes om, helt avgjørende for kompetanse og innovasjon som de er.

Men samtidig med konferansen i Tromsø, offentliggjøres tall som viser at lærermangelen i grunnskolen er prekær - og bare blir verre i framtida. Om seks år vil vi mangle 23.000 lærere i Norge. Om 11 år vil vi mangle 38.000 og fram til 2030 trenger vi 65.000 nye lærere.

Dette kommer dels av at det er vanskelig å rekruttere lærerstudenter (én av seks studieplasser i lærerhøgskolene står tomme), dels fordi de som utdanner seg hopper av og mye fordi mange av dem som gjennomfører lærerutdanning slutter fort. Opp mot 50 prosent slutter i yrket innen 3-5 år etter endt utdanning.

Dette er det selvsagt ikke bare én enkelt forklaring på, men både lærere og Utdanningsforbundet peker på lærernes vilkår i skolen. Da Nordlys nylig dro ut til tromsøskolene og dokumenterte hvordan det står til i grunnskolen, ble mange overrasket over mangelen på penger til lærebøker og lærere som i stedet brukte verdifull tid ved kopimaskinen for å forsyne elevene med lærestoff, over sløydsaler som enten er stengt eller vurderes stengt på grunn av mangel på verktøy og materialer og over at det faktisk finnes lærere som finansierer utstyr til elevene fra egne lommer.

Elevene får ikke besøke museer eller andre relevante og inspirerende læringssteder ute i kunnskapssamfunnet fordi skolene ikke har penger til å sende dem med buss dit.

Og mens lærerne ikke føler de har en sjanse til å gjøre en god jobb uten nødvendige rammevilkår, svarer regjeringen Solberg med å skylde på kommunene og satse milliarder på etterutdanning av lærerne - selv om tung internasjonal forskning viser at det faktisk er over 120 andre ting som betyr mer for elevenes læringsutbytte enn etterutdanning av lærere.

Og her er poenget med at det er regjeringens oppgave å se hele verdikjeden:

Skal vi satse på høyere utdanning og forskning for å få innovasjon og vekst, må vi faktisk fylle universiteter og høyskoler med elever som har en god skolegang bak seg. Mange nok må være gode nok.

Regjeringen kan ikke lukke øynene for at bruken av ufaglært arbeidskraft og assistenter i skolen allerede øker og vil bli enda mer vanlig i framtida. I følge Utdanningsdirektoratet rapporterte skolene i 2012/13 at de brukte om lag 8100 årsverk til assistenter. Det utgjør en vekst på mer enn 25 prosent siden 2006/07.

Og med den stadig økende lærermangelen i den norske skolen, kommer tallet til å bli enda større.

Da blir det en fattig trøst at de få som blir igjen er enda bedre skolert. Det er altså ikke der skoen trykker, det er feil medisin.

I de videregående skolene slutter 40 prosent av elevene før de har fått vitnemålet.

Og vi er så få i denne landsdelen. For å styrke kunnskapen og kompetansen statsministeren mener er avgjørende, må også skolen styrkes. I tillegg til ressursene, kommer den globale kampen nå til å stå om de kloke hodene.

Får lærerne i skolen rammer til å gjøre jobben sin, er det overveiende sannsynlig at flere kommer til å bli i jobben. Og bare slik sikrer vi grunnlaget for kunnskapssamfunnet i hele landet, også i nord.

For Nord-Norge besitter utvilsomt både ressursene, viljen, motet, evnene og galskapen som skal til for å lykkes. Men vi trenger myndigheter som evner å se hele bildet. Og som ikke bare tar grep, men riktige grep.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse