Annonse
Bobilturiser får bo på Mandelasletta (øverst), mens romfolket ble jaget i fjor.

Vi kan ikke ha lover kun for dem som er fattige

Kommunen bortviser romfolk, men lar rike campingturister bli.

Siden det egentlig ikke er problem at folk sover i campingvogner, eller drar på telttur på offentlig grunn, skaper forbudet mange rare situasjoner.

På tirsdag kunne vi lese en sak om flere bobiler parkert på Mandelasletta. At stedet er fylt med dyre bobiler viser hvordan vårt samfunn er i ferd med å  lage to sett regler: ett for folk og ett for romfolk.

I utgangspunktet er det ikke et problem at våre overnattingsgjester parkerer der, det ligger sentralt og kveldssola vet å lyse opp sommernatta til det vidunderlige på sletta. Men for et år siden oppdaget byrådet at en gjeng med romfolk hadde overvintret der. Ikke bare snakker de et annet språk - tigget gjorde de også.

Det likte ikke våre herrer i sorte dresser og de gikk resolutt til verks med en kampanje for å få dem bort. Med media på slep dro byrådslederen til Tromsdalen for å konstantere hvor alvorlig dette var og at noe måtte gjøres. Han lovde handling.

I Norge har vi (heldigvis) et lovverk som ikke tillater å diskriminere på grunnlag av etnisk opprinnelse. Det gjør det litt vanskelig å kaste ut romfolk fordi de er romfolk, men etter langt om lenge fant byrådet et smutthull om at de kunne innføre et campingforbud i hele Tromsø. Med forbudet i handa kunne de bortvise romfolket som sov i campingvogner mens de tigget for livets brød.

Problemet er bare at dette forbudet er idiotisk. Siden det egentlig ikke er problem at folk sover i campingvogner, eller drar på telttur på offentlig grunn, skaper forbudet mange rare situasjoner. Jeg misunner ikke parkeringsvaktene som skal bortvise bobilturister på rundreise i Norge eller skoleklasser på teltur. Samtidig er det viktig at loven er lik for alle, og vi kan ikke ha lover kun for dem som er fattige.

For få dager siden la vi ned snublesteiner i Tromsø. Steinene var til minne om jødene fra Tromsø som mistet livet i konsentrasjonsleire. Samtidig ble det gitt ut en bok om hvordan Tromsø  behandlet jødene før og under krigen. Det er ingen stolt historie og boka har fått tittelen: ”da byen ble stille.” Den forteller historien om hvordan jødene etablerte seg i byen, hvordan de  levde og hvordan de ble deportert. Selv om det var mange motstandsmenn som kjempet iherdig er andre verdenskrig et mørkt kapittel i vår felles europeiske historie.

Er vårt samfunn i ferd med å la historien gjenta  seg med campingforbud og tiggerforbud? Skaper vi igjen en situasjon hvor vi sorterer mennesker basert på deres etnisitet, og hvor vi tillater andre regler basert på tro, religion eller etnisk opprinnelse?

Om vi ikke gjør det er vi farlig nær nå. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse