Annonse
Fra å være en måtelig interessant regional kunstinstitusjon, som stort sett fremstod som en formidler av salong-kunst og en bekreftelse på borgerskapets gode smak, har Jérémie McGowan løftet frem kunstens muligheter og betydning som kulturelt og politisk verktøy, skriver Gisle Løkken. (Foto: Marte Hotvedt)

Vi krever en forklaring på avskjedigelsen av en visjonær og enestående museumsdirektør

Åpent brev til styret i Nordnorsk kunstmuseum etter avskjedigelsen av Jérémie McGowan.

Midt i en ekstrem tilstand av global pandemi og den største økonomiske krise landet har vært i - siden 2. verdenskrig, kommer uvirkelige nyheter på løpende bånd, om unntakslover og innskrenkninger i vår demokrati. Overskriften mandag kveld: “Radikal museumsdirektør må gå av på dagen - får ingen begrunnelse”, kunne lett ha druknet i denne strømmen. Jérémie McGowan ble ansatt som direktør ved Nordnorsk kunstmuseum i 2016 – i går ble han avsatt uten forklaring. På bare noen få år har McGowan klart å endre museets posisjon i Tromsø, landsdelen og i hele landet, til et nivå man kan drømme om, men som få museer av denne typen faktisk klarer. 

Fra å være en måtelig interessant regional kunstinstitusjon, som stort sett fremstod som en formidler av salong-kunst og en bekreftelse på borgerskapets gode smak, har McGowan løftet frem kunstens muligheter og betydning som kulturelt og politisk verktøy. Samtidig har han gjennom en serie av tematisk og formalt alternative utstillinger, vist hvor viktig det er at samfunnet har mange stemmer og kritiske blikk - som kan fungere som motkraft til enfold og autoritær makt.

Var det dette som ble for provoserende for museets styre, som var for avvikende og som ikke kunne tåles lenger? At Nordnorsk kunstmuseum ble diskutert og satte nasjonal agenda, var ikke nok, og heller ikke at det i 2017 ble kåret til Årets Museum, av Norges Museumsforbund. At museet hadde en stor suksess med den kulturpolitiske storsatsningen Sámi Dáiddamusea, og den systemkritiske utstillingen Like Betzy – og nå er omgjort til verksted for kunstproduksjon, som inviterer barn og voksne til å uttrykke og skape kunst – er uten betydning. Det er nettopp dette et museum skal være; en samfunnsaktør som ser det usynliggjorte og setter søkelyset på det utenkelige, og som tør å vise frem og debattere alle fasetter av vår kultur og historie. 

Museets styre må vite at dette ikke er vår vilje, og vi avkrever en forklaring på hvorfor de nå ønsker å reversere den progressive utvikling museet er inne i. Alternativt må de fremvise en enda bedre plan som viser at de vil enda mer enn det McGowan kunne klare å realisere. Hvis ikke bør vi kreve vedtaket omgjort med en offentlig unnskyldning, og et løfte om full støtte til en visjonær og enestående museumsdirektør, og en garanti for en offensiv satsning på landsdelens viktigste formidler av kunstneriske uttrykk.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse