Annonse
I Norge er omtrent 25.000 årsverk knyttet til hele havbruksnæringen, og oppdrettsselskap og havbruksleverandører er viktige bærebjelker for mange små lokalsamfunn langs hele kysten.Bildet viser laksemærer på Trøndelags-kysten.Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

Vi lakseoppdrettere bryr oss om naturen

For oss går villaks, miljø, fiskehelse, arbeidsplasser i distriktene og produksjon hånd i hånd. Ingen tjener på ødelagte økosystem i fjordene.

NRK Brennpunkt sår tvil om måten vi produserer laks på i Norge er bærekraftig. Dette er det behov for å korrigere. All matproduksjon skaper et fotavtrykk på naturen. Det avtrykket skal være akseptabelt, og det gjelder også havbruk. Vår ambisjon er å leve side om side med villaksen, sjøørreten, seien, rekefiskere og kystfiskere. Vi ødelegger ikke naturen og fjordene. Vi lever av og med dem.

NRK Brennpunkt gir inntrykk av at norske oppdrettere ikke bryr seg om miljø, villfisk eller fiskere, og at vi knebler forskning som ikke gir oss resultater i vår favør. Dette er ikke riktig. Men vi lakseoppdrettere har kanskje ikke vært flinke nok til å fortelle det norske folk hvem vi er, hva vi står for, hvordan vi arbeider og hva vi gjør for å minimere vårt fotavtrykk på natur og miljø. Der har vi en jobb å gjøre fremover.

Sammen med villaksen

Den norske havbruksnæringen produserer trygg laks i fjorder som utgjør vår felles allmenning. Vi er begeistret over at sunn, norsk mat er ettertraktet i alle verdens hjørner.  Men, som Brennpunkt peker på, drives ikke norsk lakseproduksjon uten utfordringer. Det gjør inntrykk når vi ser bilder av villaks og sjøørret full av lus. Vår ambisjon er å sikre en god sameksistens og at hensynet til villfisk og miljø blir ivaretatt.

Ifølge forskningen er det mange grunner til at villaksen forsvinner, og fra forskningen vet vi at lakselus også har en begrenset påvirkning på villfisk. Det er ingen tvil om at lus er den største utfordringen vi har i norsk oppdrett i dag. Vi jobber knallhardt for å løse problemet, også for at laksen vår skal ha det best mulig i merdene. Hvert år bruker næringen over 5 milliarder kroner for å holde lave lusnivåer. Vi arbeider for å redusere bruken av legemidler så mye som mulig. Havbruksnæringen forsker på ikke-medikamentelle og forebyggende måter å bli kvitt lakselusa på. For eksempel bruker omlag halvparten av alle laksemerdene i Norge rensefisk, og 1 av 4 anlegg benytter seg av en duk som skjermer fisken fra lusa.

Andre tiltak er bruk av ferskvann eller temperert vann, spyling, havanlegg med sterk vanngjennomstrømming eller laksemerder som kan senkes ned i vannet der lusen ikke lever. Slik tar vi kampen mot lusa – en kamp vi skal vinne – på en måte som ikke går utover reker og andre arter i fjordene. 

Drevet av forskning

Vi bruker også store ressurser på å redusere fotavtrykket på andre områder. For eksempel forskes det på å bruke utslipp fra oppdrettsanlegg til å dyrke tare og blåskjell, som igjen kan brukes til mat, fôr, energi og råstoffer til industri og jordbruk. Norsk havbruksnæring har siden begynnelsen på 1960-tallet vært drevet av innovasjon. Uavhengig forskning er en nøkkel til denne utviklingen, og vi prøver absolutt ikke å kneble forskningen, slik Brennpunkt gir inntrykk av.

Det er nettopp resultater av forskning og ny kunnskap som gjør at vi hele tiden kan bli bedre. For eksempel brukte oppdrettsnæringen mye antibiotika i produksjonen tidligere, men ny kunnskap gjorde at vi fikk utviklet effektive vaksiner. Dermed stupte bruk av antibiotika i norsk oppdrettsnæring med 99 prosent og vi er nå nesten i null. Den norske laksenæringen er på dette området holdt frem som et godt eksempel som viser at man kan lykkes i å løse store utfordringer. Vi er glade for at uavhengig forskning og årvåkne myndigheter var med på å dytte oss i den retningen.

Bærekraftig havbruk er løsningen

Bærekraftig havbruk handler om å finne en god balanse mellom miljømessige, sosiale og økonomiske forhold. I Norge er omtrent 25.000 årsverk knyttet til hele havbruksnæringen, og oppdrettsselskap og havbruksleverandører er viktige bærebjelker for mange små lokalsamfunn langs hele kysten. Samtidig trenger verden mer klimavennlig mat, og oppdrettsfisk er en klimavinner på middagsbordet. Selv FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) peker på bærekraftig havbruk som en av løsningene på verdens økende behov for mat i årene som kommer. Laks er en del av dette bildet, men dette handler også om en lang rekke andre fiskeslag, skalldyr og planter som kan produseres gjennom akvakultur. Norsk havbruk er i helt i front internasjonalt i denne utviklingen. Havbrukseventyret i Norge har altså bare så vidt begynt.

For oss går villaks, miljø, fiskehelse, arbeidsplasser i distriktene og produksjon hånd i hånd. Ingen tjener på ødelagte økosystem i fjordene. Hvis vi ikke tar vare på miljøet, ødelegger vi lakseoppdrettere for oss selv. Derfor er det overaskende at NRK Brennpunkt sår tvil om vår agenda. Vi bryr oss om fjordene og alle som bruker dem.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse