Sjømat Norge vil ta initiativ til et dialogmøte i Tromsø der rekenæringen, havbruksnæringen og forskningen deltar for å dele bekymringer, erfaringer og relevant informasjon om rekedøden, skriver regionsjef Marit Bærøe i Sjømat Norge. Foto: Sjømat Norge

Vi må finne svar på rekedøden

Flere steder langs kysten melder rekefiskerne om urovekkende dårlige fangster og reker i dårlig forfatning. Utviklingen er bekymringsfull, og det er viktig at havforskerne og andre fagmiljøer bidrar med mer kunnskap om årsakene. Bare slik kan fiskere og oppdrettere innrette seg på beste måte for å sikre bærekraftige rekebestander.

Rekedøden rammer en for mange viktig næringsvei, og meldingene tyder på at det skjer noe med miljøet som vi ennå ikke kan forklare fullt ut. Vi trenger mer kunnskap - altså mer forskning.

I høst har vi hørt historier om dårlig rekefiske i Lyngenfjorden, Ullsfjorden og andre steder som har lange tradisjoner for slike fiskerier. Det meldes også om reker av dårlig kvalitet, bløte og med svakt skall. Det er lett å forstå bekymringen og frustrasjonen hos fiskerne og rekeindustrien.

Derfor er dette noe vi må få klarhet i. Rekedøden rammer en for mange viktig næringsvei, og meldingene tyder på at det skjer noe med miljøet som vi ennå ikke kan forklare fullt ut. Vi trenger mer kunnskap - altså mer forskning.

Det er helt avgjørende at vi ikke trekker forhastede konklusjoner fordi det kan resultere i at feil tiltak blir iverksatt eller at disse ikke er de mest hensiktsmessige. I verste fall kan det fjerne oppmerksomheten fra andre faktorer som i vesentlig grad kan påvirke rekebestandene negativt.

Det er pekt på bruken av lusemidler i havbruksanleggene som en forklaring. Midlene er utviklet for å fjerne lakselus fra laksefisk i oppdrett. Lakselus er et krepsdyr, og ved bestemte konsentrasjoner og under gitte forutsetninger kan disse midlene  også kunne påvirke andre krepsdyr som reker. Regelverket for godkjenning og bruk av disse legemidlene er strengt nettopp for å hindre at de er til skade for miljøet.

Parallelt med dette har næringen selv gjennom målrettet arbeid sørget for en kraftig reduksjon av legemiddelbruken de siste årene. Det gjelder også det mest brukte middelet hydrogenperoksid, som til nå har vært ansett som det mest miljøvennlige siden det ved bruk spaltes til oksygen og vann. Dersom det likevel viser seg at bruken av hydrogenperoksid faktisk skader rekene, må næringen finne løsninger som sikrer at dette ikke skjer.

Havforskningsinstituttet sier til Fiskeribladet at det ikke bare er i områder med havbruk at det går nedover med rekebestandene. Bestanden i Skagerak og Norskerenna har hatt dårlig rekruttering de siste årene, og rekene forsvinner fra områder i Nordsjøen der det tidligere var mye, uten at forskerne vet hva det skyldes. Havforskningsinstituttet peker selv på endringer i planktonsammensetning som kan påvirke rekruttering av nye årsklasser, en mekanisme som også kan gjøre seg gjeldende inne langs kysten.

Det kan med andre ord være flere årsaker til svikten i rekefisket. Her må det mer målrettet forskning til, slik at harde debattfronter og bastante påstander blir erstattet av omforent kunnskap og dialog.

Her er det klokt at både fiskere og oppdrettere besinner seg. Sjømat Norge vil ta initiativ til et dialogmøte i Tromsø der rekenæringen, havbruksnæringen og forskningen deltar for å dele bekymringer, erfaringer og relevant informasjon om temaet. Vi som lever og bor langs kysten har til syvende og sist felles interesse av å finne svar som kan hjelpe næringene til å leve side om side og slik bidra til friske fjorder, flere arbeidsplasser og mer verdiskaping.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse