Annonse

Vi må komme på et nytt spor

Det pågår i disse dager et spor i valgkampen som i andre valgår, et jernbanespor.
Dette er ikke et nytt spor og har opp gjennom årene hatt mange sidespor og nye spor. Og for å ta en litt fleipende tone så har vi ennå ikke merket et eneste SPOR i nord, til tross for utallige forsøk.

Allerede i 1873 fikk en adjunkt i Tromsø, Karl Pettersen, en ide om å få jernbane i Troms. I 1877 ble første jernbanekomite dannet i Tromsø by. Slik kan vi gå tilbake i historien og tegne en tidslinje på alle gangene jernbane har vært tema i nord. Utredninger, høringer, avslag, kamprop og parti-stafetter har preget saken i over 140 år og fremdeles er det ikke lagt en eneste jernbaneskinne i Troms eller Finnmark. En utmattende og skuffende tidslinje å lese. En generasjonskamp og landsdelskamp som aldri ser ut til å ta slutt.

Jeg registrerer at det er ikke lett å velge hvilket spor man skal legge seg på når jeg ser alle ulike forslag på traseer som legges på bordet. En merkelig prosess som egentlig er med på å latterliggjøre oss selv. Jeg har notert meg seks forskjellige opprop om ulike traseer og valg av perrong. År etter år opplever vi at «dørene lukkes» - som konduktøren sier.

Og Nordland har dessverre ikke vist, på 100 år, sitt engasjement for en videreføring av banen. De siste dagers debatt forsterker dette bildet. Det virker som man ikke har engasjement for det som skjer lengre nord i landsdelen, til tross for at her befinner både landsdelens største by seg, og halvparten av Nord-Norges befolkning. Det er et betydelig uutnyttet ressurspotensial i Troms og Finnmark som aldri blir tatt i bruk uten moderne infrastruktur.

Det ligger nå en utredning på bordet om Nord-Norgebanen. En utredning som har tatt for seg en trasé. En utredning fra de i sør til oss i nord. En utredning vedtatt gjennom Nasjonal Transportplan 2018-2029. En utredning som Troms Fylkeskommune (ikke nye Troms og Finnmark) nå skal invitere til et regionalt høringsmøte rundt det runde bord i Troms, siden høringsfristen er 1 oktober i år.

Det slår meg at dette er akkurat samme prosedyre som antageligvis har vært brukt helt siden 2. verdenskrig da siste togskinne ble lagt i nord.
Kanskje det er på tide med en prosess som går fra Nord til Sør? En prosess som utredes i Nord-Norge og sendes rekommandert sørover.

Kan det være at nettopp alle forslag til sidespor, alle traseer og alle ideer har vært med på å undergrave vår egen integritet i saken om en «jernhest» i nord? Kan det være at det å stå sammen med en stemme er det som mangler også i denne saken? Jernbanekoret fra nord oppleves ikke samstemt, ikke stemt i det hele tatt, og til tider er det så dårlig musikalsk at man forlater konserten og gremmes.

Jeg mener det er en tid for alt, og jernbane i nord må utredes i nord. Prosessen må snues på hodet. Våre viktigste næringer, vårt universitet, våre regionale politikere, våre samfunnsvitere, sametinget og reindriftsnæringen må samles rundt det store Nord-Norske bordet. Det må nedsettes en Nord-Norsk regional prosjektgruppe som igangsetter et bredt arbeid med høringer, kunnskapsinnhenting og en utredning som skaper en enighet om hvilket spor vi skal ha. En utredning med bærekraftig innovativt fremtidsbilde fra et samlet Nord. Her kan man også se på de totale transportbikldet; luft, sjø, og jernbane/vei.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse