I min verden er det kurs som virker. Kurs for brattkjørere, kurs for scooterkjørere og kurs for alle toppturister, skriver Gisle Havstein. Bildet er fra en skredøvelse i Krokenfjellet med Røde Kors og Heimevernet. Foto: Lars Åke Andersen

Vi må satse mye mer på kurs om skredfare og kameratredning

I min ideelle verden ville man brukt mye mere ressurser på å lære folk vurdering av skredfare og kameratredning - enn på beredskap. Det er en logisk slutning ut fra statistikker.

Jeg oversendte i forbindelse med skredet i Tamok en del informasjon til en NRK-journalist. Jeg vet ikke om det er noe av det som har avstedkommet med spørsmålene til Per Inge Belt, men her er i alle fall noe som kan sies å dessverre være nytt.

POD (probability of detection) med søk med hund er like stor som å søke med søkestang. På toppen av søkemidler kommer sender-mottaker. Som man bruker med aller størst hell ved kameratredning. Dette innebærer en radikal endring i prioriteringer av redningsressurser som man setter inn. Politiet, for eksempel er ofte ivrige på å sette inn hund i søk i skred. De har også egne hunder som er opplært i å søke i snø (kanskje ikke et kompakt skred) og tenderer til å velge hund ut i første løft med helikopter. Det er statistisk ikke klokt i skred som har gått flere hundre høydemeter. For eksempel.

Flere andre tester er gjort med ulike søkeressurser. Eksempelvis helikopter contra søk med folk på bakken. POD for folk på bakken kommer der bedre ut. Dette er et fag i utvikling og det er ikke mye statistikk. Men vi har noe bra statistikk. Albert Lunde i Lom har undersøkt alt av snøskred fra 1990 til nylig. Der finner man noenlunde bra statistikk i skred. Og resultatene er ennå ikke inkorporert i Norges Røde Kors sine prioriterte tiltak, såvidt meg bekjent.

Frivillig redningstjeneste graver stort sett frem omkomne, som Per Inge Belt sier. Så hva skal vi sette vår lit til? Jo, kameratredning. Det er godt å lese at Belt holder kurs. I min verden er det kurs som virker. Kurs for brattkjørere, kurs for scooterkjørere og kurs for alle toppturister.

I min ideelle verden ville man brukt mye mere ressurser på å lære folk vurdering av skredfare og kameratredning - enn på beredskap. Det er en logisk slutning ut fra statistikker. Vi har Norges største tetthet på antall omkomne i snøskred i Troms, men vi har også Norges største tetthet på mennesker med kompetanse på snøskred. Både i akademia og som fagleder skred. På hvilken måte kan vi bruke disse ressursene best? På Foredrag - jepp. I beredskap - kanskje ikke aller mest. På kurs - helt klart.

Det kan ikke herske mye tvil om at den innsatsen som er gjort i Troms har hatt resultater. Nullvisjonen med unntak av mange utenlandske skredoffer har betalt seg. Om jeg skulle rangere tiltak som har virket så vil jeg si - kurs på nr 1. Care og bevisstheten de har skapt på nr 2. NVE sin skredfarevarsling kommer dessverre et stykke ned på lista. Varslene er for generelle. Selv om skredproblemer beskrives i tekst så klarer ikke folk å dechiffere det som står der. Og så har vi polare lavtrykk. I motens tegn har den menneskelige faktor gjort sitt inntog.

Jeg tror ikke den forklarer altfor mye når det kommer til å forklare skredoffer. Jeg tror - og vil si et begrunnet “tror” - at det som handler om å tolke vær og vind og temperatur har havna litt ute med badevannet. Noen normalruter har de senere år blitt utsatt for skredfare. Polare lavtrykk har lagt igjen snø i hellinger (typisk /SSØ) der det tidligere var trygge ruter. Å lytte til kjentfolk har minsket i sin faglige styrke. NVE sin skredvarsler gir gjerne fare over 180 grader på kompassrosa. I tillegg har vi temperaturforskjeller hele veien opp til toppen av fjellet. Regn i lavlandet fører til at man ikke tenker at det snør over 3-600 meter over havet. Osv. Temaet VÆR har for liten fokus i det vi snakker om når det kommer til snøskred.

Jeg føler lista er lagt litt for lavt. Som om deltakere på skredkurs eller foredrag ikke er i stand til å vurdere selv. Eller kan bli i stand til å vurdere selv. Skredvarslene med utdypende tekst skal være nok. Det tror jeg ikke. Jeg tror pendelen fra å være opptatt av den menneskelige faktor snart må svinge til å bli opptatt av VÆR. Og kanskje også klima. For vi får nå mange polare lavtrykk som legger snøen nye steder. Og det tenker jeg Care snart må se på.

Så til spørsmålet fra NRK-journalisten - er det noe du kan si som ikke er sagt før? - Vel jeg har sagt dette i over tjue år. Om det har fått noen konsekvens? Ja, garantert for de jeg har hatt på kurs. Ingen har dødd så langt av omtrent 1000 på kurs i ulike sammenhenger. Men man må jo ha vært på de kursene da.

Skal man legge til noe så må det være at de som har kompetanse bør bruke tid på å kjøre kurs. I avveiningen mellom kurs og beredskap, bør kurs vinne. Det kan man dessverre også si er nytt.

  • Gisle Havstein er fagleder skred og selvstendig kursholder

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse