Annonse
Nordlysturister i Tromsø. Her med snø. I år har turistene ikke vært like heldige. Foto: Vidar Dons Lindrupsen

Vi må snakke om været

Tromsø har slått seg opp på vinterturisme. Nå slår vinteren tilbake.

Nordlys kunne forleden melde om årets første hestehov på Fagereng. På andre side av øya spirer tulipaner og krokus i Botanisk hage.

Aldri har den vært verd mer. Men den blir mer og mer vanskelig å finne, og snart har vi ikke mer. Jeg snakker ikke om olje, men snø. Høsten og vinteren har så langt vært en tung tid for oss som er litt over gjennomsnittet glad i det hvite gullet. Nordlys kunne forleden melde om årets første hestehov på Fagereng. På andre side av øya spirer tulipaner og krokus i Botanisk hage. Og på toppen av Tromsøya sliter vinteridretten. Denne uka måtte onsdagsrennet avlyses. 16. februar neste år skulle det vært åpningsseremoni for Tromsø 2018. Det er rimelig å tro at det ville vært mild panikk i OL-leiren nå om vi hadde fått arrangementet. 

Nå fikk vi ikke OL. Men vi fikk en vinterturisme, som for Tromsø har doblet seg hvert år. Vi teppebomber Europa og Asia med bilder av Ersfjordtraversen i nysnø, badet i nordlys fra en stjerneklar himmel. 

- Det er faktisk varmere her enn det var da vi dro fra Amsterdam, konstaterte John Hacket til Nordlys da han landet med det nye direkteflyet  lørdag. 

Vinteren så langt viser hvor små marginer det er mellom vinterparadiset vi selger til verden, og en grå mørketidsby der eneste spor av vinter er møkkete brøyteskavler. Noen gode snøfall og en velplassert kuldeperiode på høsten, så har vi i alle fall et hvitt toppdekke og kan erklære vinteren for åpnet. Slik gikk det ikke. De to siste høstsesongene har lokale turistbedrifter tapt penger og jobbet livet av seg for å finne aktiviteter til japanere på sin livs ferie, som var lovet hundekjøring og trugeturer under nordlyset men møtte barmark da de landet på Langnes. Et lite melisdryss ga med et nødskrik hvit jul i år, men fortsatt stikker vissent gress forvirret opp i hagene. Nylig var jeg innom Lyngen, og fikk høre at de lokale værprofetene hadde slått fast at det ikke ble vinter i år. Vi får håpe de har sett feil i almanakken.

Så kan vi si at det bare er vær, og ikke noe vi kan gjøre noe med om vi aldri så mye lager bomringer og sykler til jobben. Øsregn i januar er sånt vi må tåle år om annet. Det er sant, men bare en halv sannhet. For samtidig har middeltemperaturen økt. Umerkelig når vi stikker nesa ut av døra om morgenen, men merkbart når vi går ut på barmark. Forskjellen mellom snø og regn kan være marginal i kystklima, og det skal lite til før det som skulle vært julestemning blir søledammer.

I 2015 ble Troms det første fylket som fikk en klimaprofil. NVE, Meteorologisk institutt og UNI Research gikk gjennom det klimaforskerne hadde kommet frem til så langt, og tegnet det inn på kartet. Alt tyder på at situasjonen vi har i Nord-Norge nå, snart er den gjennomsnittlige vinteren. Lenger inn i århundret kommer stadig flere vintre hvor det bare er snø på de høyeste fjellene. Men har vi tatt det inn over oss?

Uansett har vi luksusproblemer. På Østlandet er det den mest snøfattige vinteren siden 50-tallet. Det finnes knapt  et snøfnugg de ikke lager selv, og det gjør de: Snøkanonene går døgnet rundt for redde alpinanlegg og langrennsløyper. Skinasjonen har større problemer enn astmamedisin og leppebalsam. Generasjonen som vokser opp nå opplever stadig kortere vintersesonger, og det er sannsynlig at rekrutteringen til vinteridrettene stuper de neste årene når unger må springe ni måneder på barmark før de ser villsnø. Uansett kommer det bare til å være her i Norden vi driver med slikt. De skirennene som ikke har blitt avlyst i Mellom-Europa, er arrangert på kunstsnø. Tradisjonsrike Marcialonga måtte kutte løypa med to mil. Og mens startnumrene ble omsatt på svartebørs for få år siden, er deltakelsen i turenn nå nær halvert. 

Det kan på kort sikt gi oss et fortrinn. Snøen vi selger til turistene blir stadig mer eksklusiv. La oss håpe den ikke blir så eksklusiv at vi ikke har noe å by på. 

 

Du må ha et abonnement for å lese videre. Er du allerede Nordlys-abonnent? Trykk logg inn.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse