Annonse
Kystjegere seiler i lettbåt utenfor Harstad under øvelse Cold Response 2020. (Foto: Emil Wenaas Larsen, Forsvaret)

Vi må styrke vår nasjonale forsvarsevne

Vi kan ikke ta frihet og fred som en selvfølge. Vi kan ikke ta alliert unnsetning – tidsnok – for gitt. Vi må selv ta større ansvar for vår egen sikkerhet. Da må vi styrke vår nasjonale forsvarsevne. Da må vi styrke Forsvaret i nord – for å skape stabilitet, for å forebygge krig.

Vi som står bak dette innlegget representerer ett fylke, åtte kommuner og fire regionråd i Forsvarets operative kjerneområde, altså det nordligste Norge. Vi har samlet oss bak et felles forsvarspolitisk framstøt for å styrke Forsvaret generelt, og for økt tilstedeværelse i nord. Dermed bygger vi en sterkere krigsforebyggende terskel mot en foruroligende sikkerhetspolitisk utvikling i Nordområdene, en utvikling som i verste fall kan trekke Norge inn i krig, mest sannsynlig i nord.

Forsvarets framtid

Vi deltar i den pågående debatten om Forsvarets framtid. Regjeringas forslag til ny langtidsplan for forsvarssektoren er nå til behandling i Stortinget. Vi har fremmet våre syn på flere vis, blant annet gjennom vårt felles «Forsvarsdokument Nord 2020: Troverdig styrke». Det tar til orde for at vår nasjonale forsvarsevne må styrkes, både fordi vi selv er nødt til å ta større ansvar for egen sikkerhet, og fordi alliert forsterkninger ikke kan tas for gitt: Tidsnok, og i tilstrekkelig volum.

Vi hilser velkommen den styrking av Forsvaret som har skjedd de senere år, med nødvendige materiellanskaffelser i alle forsvarsgrener, så vel som økt prioritering av Nordområdene. Vi lar oss derimot forundre over at regjeringa i sitt forslag til ny langtidsplan (Prop. 62 S) avviker så mye fra den fagmilitære anbefaling som i fjor høst ble fremmet av Forsvarssjefen. Avviket er stort i samlet ambisjonsnivå, med blant annet for lite personellvolum og utydelig helikopterkapasitet.

Forsvarets behov

Vi minner om at Forsvarssjefen skisserte fire alternative modeller, men anbefalte bare ett; det eneste han mener ikke har noen åpenbare svakheter sett opp mot den rådende sikkerhetspolitiske situasjon og utvikling. Når det nå foreslås et forsvar til dels langt unna anbefalt struktur, kan ikke det bety annet enn at Stortinget er bedt om å vedta en forsvarsambisjon med påpekte svakheter.

Som minimum må Stortinget sikre at mest kritiske svakhetene reduseres, blant annet gjennom anskaffelse av nye hærhelikoptre, styrking av kystforsvaret og en framskyndet oppbygging av landstyrkene – også med flere soldater.

Vi tilhører ikke de som framstiller Forsvarssjefens anbefalinger som en ønskeliste. Våre militære ledere, velger vi å tro, ønsker bare én ting: Muligheten til å kunne løse de krevende oppgavene Stortinget pålegger dem, men ikke alltid gjør dem i stand til å løse, fordi de nødvendige ressursene ikke stilles til rådighet.

Styrket mobilitet

Vi trenger ikke si mer enn «helikopter» så vil enhver med et minimum av interesse for hva som rører seg i samfunnet i nord, skjønne hva vi mener. Det er og blir helt uhørt at regjering og storting overhodet kan tenke tanken, at en hær kan operere uten helikopter, enn si vedta å frata Hæren åpenbart nødvendig luftmobilitet – med militære maskiner, militære mannskaper, trent og øvd med militære avdelinger, for å kunne operere også i krig. Men slik er det blitt. Tre gjenværende maskiner på Bardufoss gir ikke Hæren noe i nærheten av reell helikopterkapasitet.

Vi stiller oss bak Forsvarssjefen, som i alle sine alternativ anbefaler helikoptre til Hæren og spesialstyrkene. Vi deler også hans syn, at Kystvakta må sikres nye og maritime helikoptre. Nye helikoptre, anskaffet raskere enn hva også Forsvarssjefen har lagt opp til, er en åpenbar hovedprioritet.

Vi hilser velkommen foreslått styrking av Brigade Nord og fortsatt oppbygging av Finnmark landforsvar, med Porsanger bataljon. Brigaden skal tilføres en ny manøverbataljon, som vi forutsetter legges til det eksisterende kompetanse- og samvirkemiljøet i indre Troms, for derfra å forsterke vår nasjonale landstridsevne. Vi forventer at Stortinget så langt praktisk mulig sørger for en forsert oppbygging av Hæren, med framskyndet anskaffelse av nye stridsvogner; nytt rakettartilleri, flere rørartilleriskyts, kampvogner og luftvernenheter – også for Finnmark.

Styrket kystforsvar

Vi er en kyststat, og kysten er av våre fremste sjøforsvarsanalytikere for lengst definert som svært sårbar for fiendtlige angrep. Desto mer urovekkende er det at forsvaret av kysten ikke vies særskilt oppmerksomhet, også all den tid Stortinget har lagt ned Sjøheimevernet og vedtatt avvikling av Kystradarkjeden, etter at Kystartilleriet forsvant for mange år siden.

Vi ønsker er sikrere kyst, og oppfordrer til å betrakte kysten som et eget militært stridsdomene. Vi har Kystjegerkommandoen (KJK), som ble berga fra nedlegging for fire år siden, vi har fortsatt kystkorvettene, men de skal ut – og vi har Kystvakta, som ikke har noe egentlig militær rolle. Regjeringa vil se på Marinens framtidige struktur om fem år. Vi vil se et tydeligere kystforsvar avtegne seg i år, med en egen «Kystmaktutredning» à la den særskilte landmaktutredninga som ble gjennomført ved forrige korsvei. Og vi forutsetter at KJK ikke bare videreføres, men forsterkes – med kystnær kapasitet her den er.

Vi etterlyser større og mer permanent tilstedeværelse av spesialstyrker i nord, etter at Marinejegerkommandoen (MJK) ble flyttet fra Ramsund til Haakonsvern i 2012.  Regjeringa legger opp til å styrke Ramsund orlogsstasjon som maritim hovedbase i nord, og åpner for større tilstedeværelse av spesialstyrker her. Det vil komplettere det fellesoperative miljøet i landsdelen, og også bidra til styrket kystsikkerhet.

Styrket luftvern

Vi noterer at tempoet på utbyggingen av Evenes som Luftforsvarets hovedbase i nord opprettholdes, men har én dyp bekymring: Basen er et åpenbart militært mål, og må beskyttes bedre.

Vi registrerer at truslene i form av langtrekkende missiler er både kjent og erkjent. De må møtes med langtrekkende luftvern. Nye kampfly og nye maritime patruljefly vil stasjoneres på Evenes fra 2022. Da kan ikke sikring med langtrekkende luftvern planlegges for flere år senere.

Vi imøteser en styrking av vår nasjonale luftmakt også fra Evenes, og vi forventer at den allierte luftkontroll som sikres fra Sørreisa forsterkes ytterligere. Dét kan enkelt – og besparende – skje ved at Luftforsvarets programmeringssenter nå blir flyttet til Sørreisa, fra sin av Stortinget vedtatte midlertidige lokalisering på Rygge!

Styrket samarbeid

Vi er landets fremste forsvarsområde, fra det nordlige Nordland til Finnmark, og med Hærens tyngdepunkt i indre Troms. Vi er vertskap for Forsvaret og – ikke minst – forsvarsansatte og -familier. Vi tilbyr vår gjestfrihet, og forventer godt sivil-militært samarbeid med sentrale myndigheter så vel som lokale avdelinger.

Vi påpeker et beklagelig paradoks, som det må tas tak i også fra Stortinget: Forsvarsindustri er viktig for forsvarsevne, men mens en stor del av Forsvaret er forlagt, trener og øver i nord, befinner industrien seg i all hovedsak i sør – eller i utlandet. Vi har relevante kompetansemiljø, vi må gå sammen om å styrke både sivil og militær utdanning – som Forsvaret er avhengig av – i landsdelen, og vi må få Stortinget til å bevirke at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) etablerer seg her.

Styrket satsing for forsvarsrelatert innovasjon og næringsutvikling, i det arktiske operasjonsmiljøet her vil styrke Forsvaret, gi muligheter for industrien og fremme kompetanseutvikling og næringsetablering i nord. I sum vil dette gi bedre beredskap og bedre forsvar – og forsterke grunnlaget for det livskraftige lokalsamfunn også Forsvaret er avhengige av, og som i seg selv er en viktig del av vår forsvarsvilje og -evne. Vi forventer derfor at det stilles krav om at leverandører av nytt forsvarsmateriell blir pålagt å etablere nærvær der materiellet skal brukes, slik den sørkoreanske leverandøren av nytt artilleri har gjort i Bjerkvik. Et eksempel vil sivil–militær etterfølgelse!

  • Bjørn Inge Mo, Fylkesrådsleder Troms og Finnmark fylkeskommune
  • Toralf Heimdal, ordfører Bardu kommune
  • Terje Bartholsen, ordfører Evenes kommune
  • Kari-Anne Opsal, ordfører Harstad kommune
  • Bengt Magne Luneng, ordfører Målselv kommune
  • Rune Edvardsen,  ordfører Narvik kommune, leder Hålogalandsrådet
  • Aina Borch, ordfører Porsanger kommune
  • Jan-Eirik Nordahl, ordfører Sørreisa kommune
  • Helene Berg Nilsen, ordfører Tjeldsund kommune
  • Tom Rune Eliseussen, leder Midt-Troms regionråd
  • Marianne Sivertsen Næss, rådsleder Vest-Finnmark Rådet
  • Wenche Pedersen, leder Øst-Finnmark Regionråd

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse