Annonse
Å snu demografiske trender er krevende, men en god start vil være å snakke om hva som skal til for at vi både blir flere nordlendinger og at vi får nordlendinger med riktig kompetanse. Vi må bli flere for å ta en sterkere rolle i utviklingen i nord, skriver Jonas Stein. (Foto: Jonas Høylo Fundingsrud)

Er vi nok folk i nord til å ta en sterkere rolle?

Utenriksdepartementet har styrt nordområdepolitikken. Staten har likevel vektlagt at satsingen skulle ha en sterk forankring i samfunnene i nord, og at kommuner og fylkeskommuner skulle ha en framskutt rolle. I forkant av den nye Nordområdemeldingen kommer det krav fra nord om en sterkere innflytelse. 

Forankring og posisjoner krever kapasitet. Grunnlaget for kapasitet er folk. Men er vi nok folk i nord til å styre en stor global satsing som nordområdepolitikken? Har vi folkene som kan utgjøre det kunnskapsnavet politikken skal bygges rundt? Vil en sterkere involvering fra nord utfordre bosettingsmønster og de geografiske mønstrene?

De siste 25 årene har folketallet i Norge økt med en million mennesker. I samme periode har veksten i Nord-Norge vært 20 000. Tar vi bort motorene, Tromsø og Bodø, ville det ha vært negativ befolkningsutvikling i Nord-Norge. Den relative kjøttvekten mellom nord og sør, som gir makt når midler skal fordeles til samferdsel, kommuner, helse, forskning osv. er dermed blitt betydelig svekket.

Demografisk utvikling i Nord-Norge leses av gjennom fødselsoverskuddet dvs. i antall fødsler minus antall dødsfall. I forskjellen mellom flyttinger til og fra utlandet, og i flyttebalansen mellom nord og sør.  

Fødselstallene var lenge en av de viktigste årsakene til folketallsveksten i Nord-Norge. Men som i resten av Norge, har antallet barnefødsler gått betydelig ned de siste årene. I toppåret 1995 ble det født 7 048 nye nordlendinger, i 2019 var tallet nede på 4 445. I samme periode har antallet døde variert mellom 4 000 og 4 500. 2019 hadde det laveste fødselsoverskudd på kun 140 personer. Selv om vi kan håpe at fødselstallene vil ta seg noe opp, er det urealistisk å tro at fødselsoverskuddet sterkt vil bidra til å øke folketallet i Nord-Norge fremover.

Den andre vekstdriveren har vært netto innflytting fra utlandet. I 1995 bodde det 11.320 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Nord-Norge. I 2019 var dette tallet økt til 57.228. Altså en økning på nesten 46 000. Det er takket være innvandring at det har vært positiv befolkningsutvikling i Nord-Norge de siste 25 årene. Mesteparten av denne innvandringen (nesten 40 000) har skjedd etter at EUs østutvidelse i 2004 åpnet for arbeidsinnvandring fra Polen, Latvia, Litauen osv. Innflyttingen fra Øst-Europa har bremset opp siste årene. Mye på grunn av bedre økonomiske forhold i hjemlandene, men også på grunn av kraftig nedgang i aktuelle årskull i Øst-Europa. Etter COVID-19, har innvandringen ytterligere bremset opp, og det er vanskelig å se for seg at videre befolkningsutvikling kan basere seg på arbeidsinnvandring fra EØS-land, selv om vi nok vil få noe økt innvandring gjennom flyktninger og familiegjenforening.

Flyttebalansen mellom nord og sør de siste 25 årene er negativ. Etter 1995 har det flyttet ut 52 000 flere fra Nord-Norge enn de som er flyttet til landsdelen. Det er et innenlands flyttetap i nord på mer enn 2 000 personer hvert år. 

Mens nordområdepolitikken skal fremme er utvikling basert på at nord er det mest strategisk viktigste området globalt og i Norge, viser den demografiske utviklingen en forskyvning fra nord mot sør gjennom minst 25 år. I dag er det faktisk ingen generelle vekstfaktorer i den samlede nordnorske demografien. Summen av faktorene gjør at i de ferske befolkningsframskrivingene til SSB vil befolkningen i Nordland krympe med 1,8 prosent til 2050, mens den vil øke med 3,4 prosent i Troms og Finnmark frem mot 2050.

Det er likevel én utvikling i nord som spiller sammen med kunnskapssatsingen i nordområdepolitikken. Den finnes i tre kommuner som har hatt betydelig vekst under den generelle nedgangen. Det er Tromsø, Bodø og Alta, i stor grad basert på vekst og aktivitet i høyere utdanningsinstitusjoner. Disse har også gjennom å styrke andre offentlige og private institusjoner bidradd til sysselsettings – og folketallsvekst. Høyere utdanning rekrutterer nye mennesker, og selv om mange flytter fra studiestedet, er det også flere som blir igjen enten på studiestedet eller i Nord-Norge.  Alta har i mange år hatt den sterkeste demografiske nettoveksten av høyere utdanning av alle kommuner i Norge. 

En forankring av nordområdepolitikken primært på steder i nord med høyere utdanning vil selvsagt også sterkt utfordre – både den gjengse oppfatning av balanse i regional utvikling, men også den sterke vekten nordområdepolitikken har lagt på utvikling med utgangspunkt i naturressurser. En kunnskapssatsing langt unna ressursene kan bidra til å marginalisere disse næringene for eksempel gjennom å føre til at de baseres på inn – og utpendling. 

COVID-19 har fått forskere og samfunnsanalytikere til å spå at nå vil mange bli skeptisk til bylivet, dyrke sine egne grønnsaker og flytte ut av storbyene med alle pandemifarene. Foreløpig virker det ikke som om folk har gjort dette til en trend. Det samme gjelder en massiv utflytting av offentlige virksomheter fra sør til nord. På tross av mange forsøk på å flytte ut statlige arbeidsplasser, er det kun Victor Normann som kan sies å ha hatt en viss suksess i 2003, men selv da var det ikke snakk om mer enn drøye 1000 arbeidsplasser på landsbasis. Det er også krevende å få til gode lokale og regionale ringvirkninger, fordi dette ofte er arbeidsplasser hvor det er krevende å rekruttere som spesialistkompetanse og som trenger andre lignende lokale og regionale institusjoner til å spille med.

Å snu demografiske trender er krevende, men en god start vil være å snakke om hva som skal til for at vi både blir flere nordlendinger og at vi får nordlendinger med riktig kompetanse. Vi må bli flere for å ta en sterkere rolle i utviklingen i nord.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse