Annonse
Vi må våge å utnytte ressursene i nord, og gripe mulighetene som dukker opp for å sikre at landsdelen utvikles videre, skriver statsminister Erna Solberg. Foto: Cecilie Victoria Jensen

Vi satser i nord

Nær ti prosent av Norges befolkning bor i Arktis og store deler av ressursgrunnlaget vårt er i nord. For oss er det opplagt at vi må arbeide for kompetanse, bærekraft, sterke samfunn og et innovativt næringsliv i nordområdene. Det vil også stå helt sentralt når regjeringen legger frem den nye stortingsmeldingen om nordområdene til høsten.

Vi er opptatt av å holde på de unge, og å se kunnskap og næringsliv i sammenheng. Vi har lang erfaring med å etablere næringer og sikre sterke nordnorske samfunn. Norge er en arktisk nasjon og vi har en lang polarhistorie. I nord har vi tunge fagmiljøer på nordområdespørsmål, hav og klima.

Denne uken samler Arctic Frontiers en rekke politikere, forskere, eksperter, urfolksrepresentanter, næringslivsaktører og ungdommer i vår arktiske hovedstad Tromsø. De er der for å diskutere muligheter og utfordringer i Arktis. 

Kunnskapen om Arktis internasjonalt er ikke alltid like stor som engasjementet for regionen. Vi ser at blant annet klimaendringene fører til økende internasjonal interesse for Arktis. Da er det viktig at vi er påpasselige med at politikk baseres på kunnskap. Tittelen for årets Arctic Frontiers – “Power of knowledge” er treffende.

Det er en økende tendens til at Arktis fremstilles som et politisk spenningsområde. Det er ikke slik vi ser det. Arktis er i dag preget av samarbeid, ikke konflikt. Regjeringen fører en målrettet politikk for å ivareta dialog og samarbeid med våre naboland i nord. Her er samarbeidet i Barentsrådet, hvor Norge nå har formannskapet, og arbeidet i Arktisk råd viktig. 

At Arktis er et lovtomt rom med behov for et bedre rammeverk er en annen påstand vi ofte hører. Dette er feil. De åtte arktiske landene samarbeider innenfor et solid, juridisk rammeverk, med folkeretten og havretten som fundament. 

Folk i arktiske kystområder har alltid levd av havet. Gjennom fiske, havbruk, skipsfart og olje- og gassproduksjon har vi skapt verdier for vårt eget samfunn. Og for verden. Det videre potensialet for innovasjon, bærekraftig utvikling og jobbskaping innenfor havnæringene er enormt. Havvind, grønn skipsfart og biomedisin er bare noen eksempler. 

Men for å kunne utnytte mulighetene som havet representerer, må vi møte utfordringene det står overfor. Da trenger vi kunnskapen og erfaringene som besittes i mange leire, ikke minst i Nord-Norge hos myndigheter, privat næringsliv, forskningsmiljøer og sivilsamfunn. Men vi må bygge flere kapitalsterke miljøer. Landsdelen trenger mer kompetent arbeidskraft. Vi må få flere ut i arbeid, og styrke koblingen mellom næringslivet og kompetansemiljøer. 

Vi skal bygge videre på de sentrale havnæringene og sikre at de klarer å møte de utfordringene og kravene vi ser stilles om en grønnere, mer bærekraftig og lønnsom næringsutvikling fremover. Nussirs konsesjon i Kvalsund, videreføring av driften ved Sydvaranger Gruver og godkjenning av nye områder for akvakultur i Lenvik er alle viktige beslutninger som sterkt bidrar til næringsetablering i nord. 

Med økt aktivitet i nord får vi også økt behov for beredskap. Det er en av grunnene til at regjeringen tar sikte på å etablere en ny redningshelikopterbase i Tromsø. For å ivareta Norges ansvar for redningsberedskap i nordlige havområder opp til Nordpolen, vil det i 2020 bli startet et arbeid for å opprette HF-dekning i de nordligste havområdene. I sommer ga regjeringen tilsagn om egenkapital til Space Norway som ledd i et prosjekt som skal føre frem til døgnkontinuerlig bredbåndsdekning i hele Arktis.

Å bidra til en bærekraftig havøkonomi er en sentral prioritering for regjeringen. Med åtti prosent av norske havområder nord for polarsirkelen er havet utenfor den nordnorske kysten av spesiell betydning. Det er en viktig kilde til mat og energi og det representerer transportruter. 

Bærekraftige hav i Arktis er viktig for alle. Ikke bare for de arktiske statene. Sammen må vi finne en god balanse mellom bruk og beskyttelse av levende marine ressurser. Dette er grunnen til at jeg har tatt initiativ til et høynivåpanel om bærekraftig havøkonomi, sammen med Palaus president. I juni vil vi legge fram et veikart for en bærekraftig havøkonomi under FNs havkonferanse i Lisboa.

En studie fra havpanelets ekspertgruppe viser hvordan havet kan bidra til klimaløsninger som monner. Havnæringene kan bidra med opptil en femtedel av utslippsreduksjonene vi trenger for å nå målsetningene i Paris-avtalen. Det tilsvarer det å fjerne mer enn en milliard biler fra veiene hvert år. En annen rapport viser at havet blir viktig for å bekjempe sult og feilernæring. Med de riktige løsningene kan vi fortsette å høste av havets rikdom. Som folk i Arktis har gjort i tusenvis av år.

Noen av landets mest innovative bedrifter, arbeidsplasser og kunnskapsmiljøer har sitt utspring i bosettingen langs kysten. Kystkommunene i nord har derfor en nøkkelrolle i å sikre en bærekraftig ressursutnytting, som både tar hensyn til miljø, næring og samfunnsliv, og som skaper ringvirkninger lokalt. 

I dag har vi et Nord-Norge som er både sterkt og bærekraftig. Vi må våge å utnytte ressursene i nord, og gripe mulighetene som dukker opp for å sikre at landsdelen utvikles videre. Det er ikke bare viktig for Nord-Norge. Det er viktig for hele Norge. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse