Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen svarer på en kommentarartikkel fra Nordlys' Oddvar Nygård. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Vi satser på Forsvaret i nord

Det er slik at alle flyplasser i Norge har en beredskapsfunksjon i en krise- eller krigssituasjon. At dette overrasker en kommentator i Nordlys er mer oppsiktsvekkende. Nygårds forklaring av dette som et krav fra amerikanerne faller her på sin egen urimelighet.

Oddvar Nygård maler et beksvart bilde av Forsvaret i nord i en kommentar 17. juni. Dette ble utløst av at Kent Gudmundsen (H) skrøt av satsningen i nord. At en stortingsrepresentant for et regjeringsparti går ut i avisen og skryter av regjeringens politikk burde ikke være så oppsiktsvekkende, spesielt ikke når det pekes på en positiv utvikling.

Vi bygger opp et moderne forsvar med en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon som bakteppe. Økt militær aktivitet koblet med den teknologiske utviklingen innen land, sjø, luft og missilteknologi hos våre naboer i øst er definerende for vår forsvarspolitikk. Regjeringen har siden 2013 styrket forsvarsbudsjettet med om lag 30%, og inneværende langtidsplan legger grunnmuren for et sterkt og moderne forsvar. Etter at vi får forsvarsjefens fagmilitære råd til høsten fortsetter vi arbeidet med neste langtidsplan. Et arbeid som bygger videre på fundamentet fra inneværende plan.

Økt aktivitet og tilstedeværelse, særlig i nord, har for oss hatt og vil fortsatt ha høy prioritet. Dette er en forutsetning for evnen til å ivareta oppgaver som overvåking og etterretning, suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse.

Vi seiler mer i nord, blant annet gjennom en fast stasjonering av ubåt i Nord-Norge.  Etterretningstjenesten er styrket både kapasitetsmessig og teknologisk. Øvingsnivået i alle forsvarsgrener og Heimevernet er økt. Vi flytter personell fra stab og administrasjon til operative avdelinger. Vi bygger opp en femte besetning for våre fregatter, samtidig som forsyningsskipet KNM Maud innfases.

P-8 overvåkingsfly og F-35 jagerfly fases inn og vil i løpet av noen år være en viktig del av overvåking og territoriell kontroll.

Aktiviteten i Hæren økes og driften styrkes. Vi legger til rette for at omleggingen av Hæren i nord fortsetter, og etablerer et forsterket fotavtrykk i Finnmark gjennom etableringen Finnmark landforsvar, ett nytt jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger og en ny manøverenhet ved Garnisonen på Porsanger (blir etter hvert en kavaleribataljon).

Vi moderniserer utstyret gjennom anskaffelsen av nye CV90 kampvogner, og vi har forsert og igangsatt anskaffelsen av kampluftvern til Hæren. Fra 2017 har vi økt aktivitetsnivået for Panserbataljonen og 2. bataljon ved å øke antall øvingsdøgn fra 26 til 28. Dette ble videreført i 2018. I Nygårds omtale av Brigade nord hoppes det over det faktum at vi flytter rekruttskolene ut av bataljonene og på den måten øker den operative evnen. Brigaden vil etter hvert bestå av tre mekaniserte bataljoner. Viktig grep som styrker det landmilitære nærværet i nord. Videreutviklingen av 2. bataljon må altså ses i sammenheng med flere tiltak regjeringen gjennomfører i Hæren for å øke reaksjonsevnen, blant annet innenfor førstegangstjenesten, og styrkingen i Finnmark, noe som samlet øker tilstedeværelsen, tilgjengeligheten og beredskapen.

Jeg har mange møter med lokale ordførere fra hele landet, også fra nord. Dette er en viktig arena for å diskutere alle de sakene som berører deres kommuner. Det er ikke alltid vi blir enige, men jeg lytter alltid. Senest i går hadde jeg et godt møte med ordfører Ida Pinnerød fra Bodø for å forsikre henne om at Forsvaret ikke skal komme i veien for Ny by – ny flyplass.

Det er slik at alle flyplasser i Norge har en beredskapsfunksjon i en krise- eller krigssituasjon. At dette overrasker en kommentator i Nordlys er mer oppsiktsvekkende. Nygårds forklaring av dette som et krav fra amerikanerne faller her på sin egen urimelighet. Grunnen til at Bodø og Andøya har blitt spesifikt nevnt i revidert nasjonalbudsjett er for å gi forutsigbarhet for omstillingen som foregår der. Jeg er krystallklar på at det er Forsvaret som skal tilpasse seg de sivile planene, ikke omvendt.

Regjeringens prioriteringer baserer seg på forsvarssjefens helhetlige anbefalinger om hva som gir best operativ evne for Forsvaret innenfor de rammene som ligger i langtidsplanen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse