Annonse
Det er gledelig at statsministeren anerkjenner betydningen av gode forskning- og kompetansemiljø for den fremtidige utviklingen av nytt næringsliv for Nord-Norge, skriver Kenneth Ruud. (Foto: Nordlys arkiv)

Vi tar utfordringen, Erna

Det er godt landets Statsminister er opptatt av at forsknings- og kompetansemiljøene skal være med å skape grunnlaget for framtidens næringsliv. UiT Norges arktiske universitet har i sterk grad lykkes med det de senere år. Men vi skal bli enda bedre.

I et  intervju med Nordlys’ politiske redaktør Skjalg Fjellheim den 21. september gir statsminister Erna Solberg en god analyse av dagens Nord-Norge. Potensialet for verdiskapning er stort, men hun peker også på flere utfordringer.

Det er gledelig at statsministeren anerkjenner betydningen av gode forskning- og kompetansemiljø for den fremtidige utviklingen av nytt næringsliv for Nord-Norge. Kompetansemiljøene i nord vil her spille en viktig rolle, både i og rundt UiT sine campus og studiesteder, men også i de mange vekstbedriftene i hele landsdelen.

Samtidig virker det som om statsministeren ikke er fullgodt oppdatert på den betydelige verdiskapingen som har kommet ut fra forsknings- og innovasjonsmiljøene rundt UiT Norges arktiske universitet, og særlig det siste året.

Disse har i mange tilfeller kommet innen bioteknologisektoren, hvor det kreves langsiktige investeringer for å bringe gode forskningsideer ut i markedet, men hvor gevinstene til gjengjeld kan være tilsvarende høye hvis man lykkes.

Først ut var selskapet Prophylix Pharma AS som i august i 2019 solgte rettighetene sine til en vaksine mot en sjelden blødersykdom til et amerikansk legemiddelfirma. Den eksakte pris avhenger av fremtidige resultater, men dette er potensielt Norges beste såkornsavtale gjennom tidene. Mer enn 100 MNOK har blitt investert for å komme til dette punktet, men det ser ut som disse investeringene på alle måter vil gi avkastning.

Lytix Biopharma signert på sin side i august i år en lisensavtale som kan ha en verdi på opp mot 1 mrd. kroner. I slutten av august, rapporterte selskapet ArcticZymes at de har tredoblet salget sitt etter en omstilling, og selskapet hadde i august en markedsverdi på 2.6 mrd kroner. Alle disse selskapene har hatt sitt utspring i kompetansemiljøene i Tromsø.

Det er ikke bare store bioteknologisatsinger som springer ut av kompetansemiljøene ved UiT. To av våre studenter fikk nylig 21 millioner kroner av EU for å videreutvikle sine innovative ideer for å finne relevante forskningsartikler basert på tekstsøk. Dette er viktig for forskere, men har kanskje en enda større verdi for samfunnet og beslutningstagere som ikke har tid og anledning til å følge med på nyeste forskningen, samtidig som det viktig at beslutninger tas på bakgrunn av solide forskningsresultater.

Dette er bare noen eksempler av de mer enn 80 bedrifter som har blitt etablert på bakgrunn av forskningen ved UiT. Det skjer med andre mye positivt i nord, og jeg deler ikke Solberg sin analyse av at det spennende som skjer innen kunnskaps- og kompetansemiljøene «ikke helt har klart å ta av» i å skape nytt, bærekraftig næringsliv.

UiT ønsker derimot ikke å hvile på sine laurbær, og vi tar Solberg sin utfordring med bygge videre på det gode arbeidet vi har gjort gjennom mange år, og bidra til at mer av innovasjonskraften og entreprenørskapsånden hos våre studenter og ansatte fører til nytt privat næringsliv. Samtidig er det er viktig at vi spiller på lag, og at regjeringen legger til rette for at vi kan lykkes med disse ambisjonene.

I løpet av høsten vil regjeringen legge frem sin konklusjon for den fremtidige innretning og organisering av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Dette arbeidet har stor betydning for i hvilken grad regionens kunnskaps- og kompetansemiljø vil kunne levere på regjeringens ambisjoner.

UiT mener det er viktig at det er god regional forankring i virkemiddelapparatet.  Det er regionene som vet best hvilke områder og hvilke tiltak som har størst potensial for å utløse regional næringsutvikling. UiT mener dette best kan ivaretas gjennom regionale enheter eid i felleskap av Innovasjon Norge og fylkeskommunen. Dette vil sikre lokal kompetansebygging, og vil sikre at virkemidlene gis en innretning som egner seg for det lokale næringslivet. Den regionale forankringen vil også kunne styrke samhandlingsarenaer mellom universitet og regionalt næringsliv.

La meg til slutt minne om betydningen av et regionalt såkornsfond. En utfordring for mange små bedrifter, som det finnes mange av i Nord-Norge, er mangel på investeringskapital i vekstfasen. Skal nordnorske oppstarts- og vekstbedrifter kunne ta av, så trenger regionen et regionalt fond som kan investere i selskaper i hele Nord-Norge og redusere noe av risikoen til private investorer gjennom statlig medfinansiering.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse