Annonse
TROMSØ 2018: Tove Karoline Knutsen jobbet aktivt for Tromsø 2018. Foto: Bernt Sønvinsen

Vi som tente på ideen om et vinter-OL i Tromsø hadde Lillehammer-OL friskt i minne

Kunne Lillehammer klare dette, måtte også Tromsø kunne ta et slikt løft.

Det nordnorske OL-initiativet, som Jens Ingvald Olsen omtaler svært negativt, kom i 2003 og sprang ut av et ønske om å gjøre Nord-Norge til en region som ikke bare sendte idrettstalenter sørover

Gruppeleder for Rødt i Tromsø, Jens Ingvald Olsen, har en kommentar til meg i Nordlys med kritikk av hvordan Tromsøs OL-prosjekt i sin tid ble handtert. Det fortjener en kommentar. Men først vil jeg understreke at Jens Ingvald Olsen er en politiker jeg har stor respekt for. Han er uredd og direkte og ikke så rent sjelden kan jeg slutte meg til hans resonnementer. Men jeg erkjenner at jeg ikke har Jens Ingvalds Olsens evne til å se verden i svart-hvitt. Og jeg innrømmer gladelig at tvisynet er en tydeligere følgesvenn i mitt politiske arbeid enn det som synes å være tilfelle for Jens Ingvald.

OL på nordnorsk

Det nordnorske OL-initiativet, som Jens Ingvald Olsen omtaler svært negativt, kom i 2003 og sprang ut av et ønske om å gjøre Nord-Norge til en region som ikke bare sendte idrettstalenter sørover, men som også kunne skape noe i egen landsdel både for nordnorske utøvere og for norsk idrett. Det kunne blant annet realiseres ved å arrangere viktige internasjonale mesterskap nordpå; noe som inntil da utelukkende hadde foregått i sør. På dette tidspunktet var Nord-Norge preget av flere negative utviklingstrekk, og vi som tente på ideen om et vinter-OL i Tromsø hadde Lillehammer-OL friskt i minne. Her hadde man i 1994 skapt et flott OL, i en tid da fremtiden for innlandsregionen fortonet seg som temmelig dyster. Kunne Lillehammer klare dette, måtte også Tromsø kunne ta et slikt løft.

IOC: et kors å bære

Jeg var med i Tromsøs OL-organisasjon gjennom to spennende år og innrømmer gjerne at tanken på måtte forholde seg til IOC var for meg den gang, som nå, en prøvelse. Men det var et lyspunkt at IOC i 2001 hadde skiftet ut gammelfascisten Samaranch som president med Jacques Rogge, som hadde en annerledes fortid med bakgrunn i en akademisk, humanistisk tradisjon. Rogges initiativ om å få ned kostnadsveksten og bringe vinter-OL til mindre byer, bød på en kjærkommen mulighet for Tromsø. Det første OL- konseptet for 2014 la da også vekt på å holde prosjektet innenfor akseptable rammer, tilpasset Tromsøs størrelse og muligheter. Da kravene etter hvert kom om mer ekstravagante satsinger, var det i stor grad idrettsstyret og deres eksperter som framsatte disse overfor Tromsø, angivelig på vegne av IOC.

I ettertidens klare lys er et lett å se at Tromsø burde ha opponert mot slike krav, som både Jens Ingvald og jeg har understreket. Men det nordnorske OL-initiativet var et sårbart prosjekt. Selv om Tromsø hadde god støtte fra mange tillitsvalgte i norsk idrett, var det fra første dag sterke motkrefter i idrettens toppledelse som slett ikke ønsket at et prestisjeprosjekt som OL skulle nordover. Skulle vi hatt noen sjanse til å bevege OL i rett retning - i tråd med det som den gang var IOCs uttalte visjoner for vinterlekene - måtte norsk idrett ha stilt seg helhjertet bak. Men det gjorde norsk idretts ledelse dessverre ikke. De siste årene har vi istedenfor sett at OL har svulmet i omfang og nærmest gått av hengslene kostnadsmessig. IOC er om mulig enda mer på kollisjonskurs med humanistiske og demokratiske prinsipper. Derfor bør Norge nå avstå fra å søke OL for 2022 og heller gå sammen med andre demokratiske vintersportsnasjoner for å få til reelle og grunnleggende endringer.

Selv om Jens Ingvald Olsen og jeg deler synet på Oslo 2022, har vi ulikt utgangspunkt for vårt engasjement. Jens Ingvald er prinsipielt mot OL, jeg synes OL kan være fabelaktig spennende både for publikum og for topputøvere innen ulike idrettsgrener. Derfor ser jeg gjerne vinter-OL igjen på norsk jord, under den klare forutsetningen at det kommer fundamentale endringer knyttet til blant annet nødvendig demokratisering av IOC, en helt annen finansieringsmodell, et anstendig kostnadsnivå og at flere land kan gå sammen om å arrangere OL

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse