Annonse
Erna, du har rett i at havet har gitt oss arbeid i generasjoner. Men bare et blått taktskifte vil trygge velferden for framtida, skriver Sjømat Norges Geir Ove Ystmark.

Vi trenger er blått taktskifte, Erna!

Vi kan og bør stå for mye mer av foredlingen av norsk råstoff selv og vi kan skape en industri av teknologi- og tjenesteselskaper med hele verden som marked, slik oljenæringen har gjort før oss.

Statsminister Erna Solberg skriver på Nordnorsk Debatt at havet er grunnlaget for vår velferd. Skal vi lykkes med å skape fremtidens arbeidsplasser og løse de globale utfordringene, har vi ikke annet valg enn å utløse havets enorme potensial. Dette har hun helt rett i. Men en slik utvikling kommer ikke av seg selv, den krever et blått taktskifte!

Sjømat er allerede vår nest største eksportnæring og transformeres nå fra en primærnæring til en høyteknologisk merkevareindustri. Dette gir mange flere arbeidsplasser, større skatteinntekter og mer verdiskaping fra høsting av villfisk og havbruk. I 2018 leverte næringen en verdiskaping på ca. 100 milliarder kroner, skatteinntekter på om lag 20 milliarder og nær 60.000 arbeidsplasser. Dette kan vi doble innen 2030 og femdoble innen 2050.

Denne veksten er ikke bare viktig for kysten og for Norge, den er viktig for verden. En raskt økende global befolkning har behov for sunn, trygg og klimavennlig mat. Våre naturgitte fortrinn, ansvarlige forvaltning og avanserte produksjon gjør at norsk sjømat og teknologi kan mette stadig flere og dekke den voksende globale etterspørselen for høyverdige proteiner produsert med lave CO2-avtrykk. Sjømat er nøkkelen til en global matproduksjon som ikke fører til at kloden blir kokt av temperaturøkninger.

Men skal vi lykkes med våre felles ambisjoner, Erna, må det til et taktskifte – både i næringen og hos myndighetene. Vi må sørge for at veksten er bærekraftig gjennom å løse utfordringene knyttet til lus, rømming, fôr og fiskevelferd. Vi kan og bør stå for mye mer av foredlingen av norsk råstoff selv og vi kan skape en industri av teknologi- og tjenesteselskaper med hele verden som marked, slik oljenæringen har gjort før oss. Vi kan også skape helt nye næringer innen fôr, helse og bioteknologi basert på råvarer vi ikke bruker i dag. Dette er virkelig å ta hele kysten og landet i bruk.

Til tross for at det står mye bra i regjeringens havstrategi og i den nye regjeringsplattformen, er vi ikke her i dag, Erna. Myndighetene må bidra mer for å sikre stabile rammevilkår, internasjonal markedsadgang, tilgang på areal og et regelverk som gir industrien stabil tilgang på norsk råstoff.

To ting er spesielt kritisk – økt industriproduksjon og stabile rammevilkår. Sjømatrådet presenterte for noen uker siden en analyse som viser at Norge går glipp av en verdiskaping på 30 milliarder kroner fordi kun 28 prosent av sjømateksporten nå er bearbeidet fisk. Økt foredling av norsk råstoff i Norge, høsting av nye arter, bedre utnyttelse biprodukter, dyrking av tang og tare til havs og mikroalger på land – alt dette vil bidra til økt matproduksjon, mer fôrråvarer og nye produkter som blir helt avgjørende for å skape de 50.000 nye arbeidsplassene som LO og Sjømat Norge mener er realistisk.

Videre må regjeringen bidra til stabile rammevilkår. Nå er det skapt et inntrykk av at regjeringen vil finansiere reduksjonen i den ordinære bedriftsbeskatningen fra 28 prosent i 2013 til 22 prosent i 2019, med en ressurskatt på fiskeri og havbruk. For det første er det grunn til å stille spørsmål ved skattesystemets legitimitet hvis det ressursbaserte næringslivet langs kysten nå skal subsidiere konsulent- og IT-husene i storbyene. For det andre vil særskatter på sjømat vri investeringer til utlandet og forsinke næringens bærekraftige omstilling. Da vil en dobling av verdiskaping og skatteinnbetalinger i 2030, erstattes av stagnasjon.

Erna, du har rett i at havet har gitt oss arbeid i generasjoner. Men bare et blått taktskifte vil trygge velferden for framtida.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse