Annonse
Forholdet mellom kunstfaglig kompetanse og annen lederkompetanse er også en kilde til konflikt, og både i Norge og internasjonalt har man sett en rekke tilfeller som viser en tendens til at den kunstfaglige kompetansen nedprioriteres, skriver Silja Leifsdottir på vegne av Norsk Kuratorforening. (Foto: Privat)

Vi trenger en debatt om ledelse av kunst- og kulturinstitusjoner

Om den kunstneriske visjonen og kvaliteten er på plass, hva kan et styre gjøre for å sikre at andre ansvars- og kompetanseområder dekkes?

Mandag 30. mars ble det kjent at direktør Jérémie McGowan er løst fra sin åremålskontrakt ved Nordnorsk Kunstmuseum. Saken reiser en rekke problemstillinger av generell karakter, både når det gjelder ledelse og faglig utvikling av kunst- og kulturinstitusjoner. Mathias Danbolt har i en artikkel i Kunstkritikk belyst hvordan den konkrete saken fremmer behovet for å diskutere strukturelle utfordringer i kunst- og kulturinstitusjoner knyttet til ledelse. Han skriver:

«Kunstnerorganisasjonenes klare utmelding vitner om betydningen av å løfte blikket fra den konkrete problemstillingen rundt fristillingen av McGowan og se nærmere på de strukturelle spørsmålene som saken er med til å belyse. Dette gjelder ikke bare sammensetningen av styrer i landets kunst- og kulturinstitusjoner, men også arbeidsbetingelsene til – og relasjonen mellom – styreledere, direktører, museumsansatte og kunstnere i dagens kunst- og kulturinstitusjoner.»

Styret i norsk kuratorforening mener saken synliggjør behovet for at arbeidsforholdene i kunst- og kulturfeltet blir debattert. I Norsk Kuratorforening arbeider vi for tiden med å ferdigstille en veiledende kontraktsmal. Vi anbefaler ikke bare våre medlemmer å kjenne sine rettigheter, men oppfordrer også alle styrende organer i kunst- og kulturfeltet om å se fordelene ved å inngå trygge arbeidsavtaler for sine ledere og kuratorer. Det handler om ansvarliggjøring på begge sider av bordet.

Som Danbolt spør i sin artikkel: «Er det virkelig vanlig praksis at ledere skal signere åremålskontrakter hvor de frasier seg sitt stillingsvern? Når ble det normalt at direktører i kulturbransjen blir satt til å signere kontrakter med samme urimelige vilkår som fotballtrenere i eliteserien?»

Åremålstilsettelser i kunst- og kulturfeltet bidrar til maktspredning fordi det skaper sirkulasjon av ledere og rom for kontinuerlig nytenkning av organisasjonene. De korte stillingskontraktene setter samtidig ledere i en utsatt posisjon. Åremålsansettelser krever stor grad av gjensidig tillit mellom ledelse og styret for å kunne utvikle langsiktige strategier som ikke går på bekostning av de kunstfaglige visjonene. Forholdet mellom kunstfaglig kompetanse og annen lederkompetanse er også en kilde til konflikt, og både i Norge og internasjonalt har man sett en rekke tilfeller som viser en tendens til at den kunstfaglige kompetansen nedprioriteres.

Om den kunstneriske visjonen og kvaliteten er på plass, hva kan et styre gjøre for å sikre at andre ansvars- og kompetanseområder dekkes? Det er daglig leders ansvar å arbeide for at institusjonen når målene, men det er samtidig styrets ansvar å legge til rette for arbeidet ved å sette realistiske og oppnåelige mål, sikre kompetansehevning der det trengs og bygge trygge rammer for de ansatte. Særlig dersom konflikter oppstår har styret også et ansvar for å skape gode og ryddige prosesser som sikrer både en forsvarlig og velinformert saksbehandling.

Styret i Norsk Kuratorforening v/ Silja Leifsdottir (leder)

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse