Annonse
Sommerisen i Polhavet vil være smeltet bort om få tiår, noe som vil påvirke livene til dyrene som lever her, som isbjørn. Foto: Marcos Porcires / Norsk Polarinstitutt

Vi trenger en klimadugnad

Krigen mot korona-viruset viser hvor fort vi kollektivt er i stand til å handle når det står om liv. Nå må vi vise samme handlekraft for å bekjempe klimaendringene.

Virusutbruddene SARS i 2003 og Ebola i 2014 ga verdenssamfunnet en advarsel om hvordan pandemier kan utvikle seg, men da koronapandemien brøt ut var vi likevel nærmest handlingslammet.

Myndigheter verden over stengte ned land og innførte strenge karantenepåbud for å stanse koronautbruddet.

Her til lands har politikerne støttet seg til fagfolk for å finne en vei ut av krisen. Innbyggerne har stilt seg bak rådene fra helsemyndighetene og politikerne. Ordet dugnad er brukt for å beskrive den innsatsen som folk flest har praktisert for at vi samlet skal bekjempe epidemien. Dugnaden har virket, smittetallene har sunket og vi har gradvis tatt hverdagen tilbake.

Et globalt problem

Mobiliseringen som myndigheter, politikere og innbyggere har gjort denne vinteren og våren er lærdommer vi bør videreføre i en annen kamp som pågår parallelt med koronapandemien, nemlig kampen mot global oppvarming.

Som dagens viruspandemi er også klimaendringene globale. Konklusjonene i FNs klimapanel (IPPC) sin spesialrapport om hav og is fra 2019 tegner et dystert bilde av hvordan klimaendringer påvirker mennesker, dyr og øvrig natur. Rapporten er en sammenstilling av nesten 700 vitenskapelige artikler, skrevet av forskere fra en rekke land, inklusiv Norge, og som alle forteller om hvordan klimaendringene rammer kloden, fra dyphavet til høyfjellet.

Her kan vi lese at isbreer fortsetter å smelte, havet stiger, økosystemer svekkes og verdifulle arter går tapt.

Og det er lite som tyder på at dramaet som utspiller seg i naturen, både nær oss og lengre unna, vil avta så lenge det ikke gjøres gode nok grep for å hindre oppvarmingen.

Polarområdene er «episentrene»

Her i nord foregår klimaendringene med full styrke. I Arktis er temperaturøkningen dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet. Om få tiår vil sommerisen i Polhavet være smeltet bort.

Retter vi blikket sørover på kloden, er ikke prognosene stort bedre. Antarktis har tapt store mengder is de siste tiårene, og det forventes økt oppvarming i årene som kommer, spesielt i Vest-Antarktis, som igjen vil bidra til ytterligere til havnivåstigning.

Når havet stiger kan lavtliggende landområder bli vasket vekk av havet, noe som får fatale konsekvenser for mennesker og dyr som lever der.

Mennesker og dyr berøres

Vi mennesker merker også klimaendringene på kroppen, noen mer enn andre, avhengig av hvor vi bor og hvilke ressurser vi har tilgang til. FNs klimapanels rapport forteller at klimaendringene allerede slår inn på matsikkerhet, vannkvalitet, menneskers levebrød og helse, infrastruktur, transport og turisme, samt på kultur, spesielt i urbefolkningssamfunn. Likedan har klimaendringer ført til hyppigere jord- og snøskred, ustabile fjellpartier, flom, tørke og skogbranner verden over.

Forskere dokumenterer endringene  

Verdens klimaforskere er enige om at de raske klimaendringene skyldes menneskeskapte utslipp av karbondioksid. I løpet av 40–50 år vil vi passere to graders temperaturøkning om vi fortsetter med dagens utslippsnivå, noe som vil gjøre uopprettelig skade. Det er også bred enighet blant fagfolk om at betydelige utslippskutt må til for å redusere skadeomfanget.

Forskere flest arbeider iherdig for å forstå de pågående klimaendringene som på sikt vil gjøre samfunnet bedre rustet til å forberede seg for endringene. De drar ut i felt, analyserer i laboratoriene og produserer forskningsrapporter, ut fra de ressurser de har til rådighet.

Det omfattende norske forskningsprosjektet «Arven etter Nansen» er et eksempel på at forskere går i dybden for å finne klimasvar. Her arbeider ti av landets universiteter og forskningsinstitusjoner, inklusiv Norsk Polarinstitutt, sammen om å studere klimaendringer som foregår i det nordlige Barentshavet. Målet er at forskningen skal gi ny forståelse av hvordan tap av havis påvirker vær- og økosystemer i dette havområdet.

Sammen for klimaet

Men for å fortelle om endringer i naturen, trengs det ressurser. Koronakrisen har vist oss at hverdagen plutselig kan snus på hode og at det lønner seg å være forberedt. Vi mener derfor at det er viktig at klimaforskningen styrkes fremover, for å kunne identifisere og varsle om farer vi vil møte, og fordi vitenskap gjør det enklere å fatte kloke beslutninger.

Kunnskap bidrar dessuten til å trygge innbyggerne og gjør det enklere å dra i samme retning for et bedre klima. La oss kalle det en dugnad for klimaet.

Kom på klimadebatt!

Fredag 5. juni inviterer Norsk Polarinstitutt til debatt på Framsenteret i Tromsø, der vi spør hvor godt rustet Norge er til å møte klimautfordringene, og hva vi kan lære av den pågående viruspandemien.

Vi kommer, kommer du?

Les mer om debatten på vår Facebook-side: https://www.facebook.com/NorskPolarinstitutt/

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse