Annonse
Hvis en av de store aktørene i luftfarten forsvinner, vil det være en katastrofe for reiselivet i nord, skriver artikkelforfatterne. Foto: Yngve Olsen

Vi trenger konkurranse i luftfarten!  

Utviklingen som Tromsø og regionen rundt har opplevd som vinterdestinasjon, er med rette ofte trukket frem som en suksesshistorie. Dette hadde ikke vært mulig uten sunn konkurranse i flytrafikken.

Luftfarten og reiselivsnæringen er i hardt vær.

I dagens krisesituasjon tenker mange på den umiddelbare fremtiden, og hva som kommer til å skje de neste ukene. Det er viktig, men det er også viktig å tenke langsiktig for hvilke forutsetninger som må ligge til rette for en videre utvikling av reiselivet i nord. 

For en ting er sikkert, den helsemessige krisen vil passere. Hva vi står igjen med når den er over, fra et reiselivsperspektiv, er mindre klart. Både små og store selskaper kjemper økonomisk nå, og er usikre på fremtiden på grunn av likviditetsproblemer.

Suksessen til Tromsø-regionen, spesielt som vinterdestinasjon, en vekst som har spredd seg til hele Nord-Norge, har vært et resultat av langsiktig markedsføring og hardt arbeid fra hele bransjen, samt et godt samarbeid med offentlige aktører. Men suksessen som reiselivsdestinasjon henger sammen med to ting: gode flyforbindelser og god hotellkapasitet. Næringen er dyktige på å levere reiselivsprodukter av høy klasse, men uten den kritiske infrastrukturen rundt ville man aldri kunnet slått seg opp som reiselivsdestinasjon på det nivået man har gjort de siste årene.

Tilgjengeligheten til en destinasjon er en av nøklene til suksess. For Tromsøs del ligger tiltrekningskraften i at destinasjonen blir sett på som ett av verdens ytterpunkter, mens det i virkeligheten er en relativt tilgjengelig og enkel plass å reise til. Det er tilgjengeligheten i kombinasjon med at reiseindustrien jobber sammen, og ikke mot hverandre, som har bidratt til suksessen. 

I Menon Economics sin rapport “Utenlandske flyreisende: omfang og betydning for økonomien i Norske regioner» (2019) står det at «Den eksplosive turistveksten på vinteren hadde ikke vært mulig uten kapasitetsøkning både innen luftfart og overnatting». Videre står det at «Oslo-forbindelsen har vært Tromsø lufthavns viktigste forbindelse for utenlandske flyturister historisk sett, men vinterveksten har bidratt til å løfte Tromsø inn i en neste vekstfase. Nye direkteruter fra Tromsø lufthavn til utlandet gir bedre tilgjengelighet og nye muligheter for videre vekst. Fra å ha én direkterute til London på sommeren, som ble flyttet til vinteren i 2016, har det kommet til mange direkteruter til utlandet de siste par årene. Man kan fly direkte til Langnes fra Frankfurt, Helsinki, Stockholm, København, Gdansk og snart også München, og i tillegg er det blitt konkurranse på London-forbindelsen. Dette er vinterruter tilpasset markedet for innkommende nordlysturister fra utlandet.» Utviklingen har også vært viktig for andre områder i Nord-Norge der Tromsø har vært, og er, en hub for trafikkspredning.

Norwegian, SAS, Lufthansa og Widerøe har vært hovedbidragsytere til denne veksten, og det har ledet til et mer konkurransedrevet landskap for flytrafikken til Nord-Norge. Dette kommer ikke bare reiselivsbransjen til gode, men også andre bransjer, for ikke å glemme private reiser. Uten denne konkurransen på flyrutene nordover ville prisene vært betydelig høyrere, som igjen ville gitt en stor utfordring for både reiselivet og andre næringer. Det er en høyst uønsket situasjon.

Utviklingen som Tromsø og regionen rundt har opplevd som vinterdestinasjon, er med rette ofte trukket frem som en suksesshistorie. Dette hadde ikke vært mulig uten sunn konkurranse i flytrafikken. Hvis industrien skulle miste en av sine store aktører innen luftfarten, som ikke bare leder til større kapasitet, men også fører til at prisene holder seg konkurransedyktige for alle bransjer, ville det vært en katastrofe for reiselivet i nord. Det vil føre til at det vil ta lang tid å komme tilbake til en normalsituasjon, og utvilsomt bidra til mange flere konkurser blant små og mellomstore bedrifter i Tromsø-regionen og landsdelen for øvrig. Dette vil igjen få en dramatisk effekt på kommunens økonomi, siden turistnæringen i dag bidrar med over 130 millioner kroner i personskatt til Tromsø kommune alene.

Dominoeffekten av å miste en stor aktør i luftfarten kan ikke undervurderes i sammenheng med den nordnorske økonomien, og det er viktig at de grep som tas nå er tilstrekkelig for å sikre at dette ikke skjer.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse