Annonse
Tallene viser at antall personer i Tromsø over 70 år ventes å bli fordoblet til 2040, mens antall personer under 70 år ikke øker. Det får store konsekvenser for helse- og omsorgstjenestene. (Foto: Colourbox)

Vi trenger langsiktig strategi for helse og omsorg i Tromsø

Samlet sett gir tallene grunn til å frykte at kommunen er på vei mot et stort og åpent gap mellom behov og tilgjengelige ressurser i Helse og omsorgstjenesten, og at det kreves både kløkt og langsiktig tenkning for å bevare tilliten til Arbeiderpartiet som styringsparti.

Tromsø arbeiderpartis Seniorforum har flere ganger drøftet eldrebølgen og dens innvirkning på Helse- og Omsorgstjenestene (H&O) i Tromsø.  Etter vår forståelse kan utviklingen gå i retning av et kritisk stort gap mellom behovet for H&O tjenester og tilgjengelige ressurser. For å unngå en samfunnsutvikling som er sterkt uønsket for Arbeiderpartiet, mener vi at det er påtrengende nødvendig med en langsiktig, bred og detaljert planlegging av hvordan situasjonen kan mestres. Vi er bekymret over at slik planlegging ikke synes å ha fått den nødvendige prioritet i kommunens administrasjon.

Vårt utgangspunkt har vært framskrivningen av folkemengden 2018-2040 (hovedalternativet) og andre data fra Statistisk sentralbyrå (SSB), oppgave over demenshyppighet fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, og kommunale plandokumenter.

Tallene viser at antall personer i Tromsø over 70 år ventes å bli fordoblet til 2040, mens antall personer under 70 år ikke øker. Det medfører at antall mottakere av kommunale H&O tjenester over 66 år kan ventes å øke fra omkring 1700 i dag til omkring 4000 i 2040, hvis tildelingen i aldersgruppene skal være på samme nivå som landsgjennomsnittet i 2017, en realvekst på ca. 4% hvert år. Antall demente med behov for plass i institusjon ventes å øke fra omkring 300 til nær 800, en økning på omkring 15 nye plasser hvert år de første 5 årene, og deretter 25 nye plasser hvert år fram til 2040.

SSBs framskriving av etterspørselen etter kommunale H&O tjenester 2017-2035 angir et behov på 131 nye årsverk hvert år i UNN-området, som fordelt etter innbyggertall tilsvarer 51 nye årsverk hvert år i Tromsø kommune. Det faller nær sammen med kommunens egen plan (Strategiplan for rekruttering og kompetanse i pleie- og omsorgstjenesten 2010-2030), som angir et behov på i snitt 55 nye årsverk per år for å opprettholde dagens nivå.

Ressurssituasjonen er meget krevende med hensyn til både økonomi og personell. Kommunens budsjettering etter nåværende retningslinjer synes ikke å følge anbefalingene i egne plandokumenter for H&O. Vi ser at en vekst i behov følges opp med en nedskjæring av budsjett. Personellmessig viser både statlige og kommunale planer til en ventet mangel på arbeidskraft og framhever behovet for økt innsats fra brukerne selv, pårørende og frivillige.

Det er vanskelig å se for seg store gevinster av offentlige oppfordringer til brukerne om å tilrettelegge egne boliger, leve et sunt liv og investere i venner og sosiale nettverk.

Pårørendes omsorg utgjør en stor andel av eldreomsorgen. FNs familieomsorgskoeffisient (forholdet mellom antall personer 50-66 og antall over 85) brukes som et uttrykk for et samfunns potensiale for pårørendeomsorg. I Tromsø ventes kvotienten å falle til en tredjedel av hva den er i dag, fra 15 i dag til 5 i 2040. Dersom denne kvotienten overhode har noen mening, kan det derfor ikke ventes at pårørende kan ta en større andel av omsorgen enn i dag, men tvert imot at redusert potensiale for pårørendeomsorg vil redusere mulighetene for at eldre kan bo lenge i egen bolig.

Frivillig innsats fra Røde Kors, Nasjonalforeningen for folkehelsen og andre er primært innstilt på å supplere offentlige tjenester, rettet mot ensomhet og fysisk og mental aktivitet, ikke å erstatte dem. De unge eldre, aldersgruppen 67-79, er viktig for rekruttering av frivillige i eldreomsorgen. Gruppen er stor og vokser, men ikke i samme grad som gruppen over 85 år. I Tromsø faller forholdet mellom disse gruppene fra 6,9 i dag til 3,3 i 2040. Det synes derfor lite realistisk å regne med en økt innsats av frivillige fra gruppen unge eldre.

Velferdsteknologi er en ressurs som antagelig kan utnyttes mer, blant annet til å lette overvåkingen av pasienter i sykehjem og omsorgsboliger og gi økt trygghet for aleneboende brukere, men har begrenset betydning for brukere med alvorlig demens.

Aldersbæreevne, definert som forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen (16-66 år) og pensjonistene (67 år og eldre), er en enhet som bl.a. SSB bruker som uttrykk for samfunnets evne til å bære de personellmessige og økonomiske byrder ved å ta vare på de eldre. Også denne kvotienten faller sterkt i Tromsø, fra 6,2 i 2019 til 3,2 i 2040.

Samlet sett gir tallene grunn til å frykte at kommunen er på vei mot et stort og åpent gap mellom behov og tilgjengelige ressurser i Helse og omsorgstjenesten, og at det kreves både kløkt og langsiktig tenkning for å bevare tilliten til Arbeiderpartiet som styringsparti.

Vi ser grunn til å frykte en rekke uønskede konsekvenser av en grovt underdimensjonert offentlig H&O.

  • Brukere blir hensatt til uverdige forhold og grader av nød.
  • Klager og kritikk fra brukere, pårørende, media og politisk opposisjon
  • Overbelastning av H&O-personale, som gir høyt sykefravær, utbrenthet, redusert pasientsikkerhet, redusert kvalitet i omsorgen.
  • Økt etterspørsel etter privat helseforsikring.
  • Oppblomstring av private H&O tjenester.
  • En todelt Helse- og omsorgstjeneste. Private helsetjenester for dem som har privat forsikring og kan betale. En underbemannet offentlig H&O for de andre.
  • Tilliten til, og oppslutningen om offentlig velferd forvitrer
  • Sosial uro og polarisering

Tromsø kommune har tatt et prisverdig initiativ ved prosjektet: «Overordnet strategi for helse- og velferd 2018 – 2040, prosjektplan, Juni 2017»

Prosjektplanen er omfattende, med styringsgruppe, prosjektledere, en stor prosjektgruppe, referansegrupper, og en detaljert fremdrifts- og tidsplan.

Prosjektplanen angir start i april 2017 og ferdigstillelse i desember 2018.

Vi etterlyste rapporten i april 2019 og fikk til svar at arbeidet foreløpig var lagt på is på grunn av manglende kapasitet hos prosjektlederne, og at ny plan var ferdigstillelse i desember 2019.

Ved ny henvendelse til kommunen i januar 2020 fikk vi til svar at avdelingen dessverre ikke hadde hatt ressurser og kapasitet til å videreføre arbeidet med Overordnet strategi for helse- og omsorg i 2019, men at de håpet å få videreført arbeidet med strategien i 2020.  

Prosjektet må anses som svært viktig i lys av situasjonen som beskrevet ovenfor, og det gir grunn til alvorlig bekymring at det allerede er sterkt forsinket, samtidig som tidsplanen er forskjøvet til bare et håp om videreføring i 2020. Det haster med å få prosjektet gjennomført for å komme i inngrep med utviklingen i H&O så snart som det lar seg gjøre. Kommunen er for tiden i en vanskelig økonomisk situasjon. Men situasjonen blir ikke bedre av å skyve til side nødvendig planlegging for en særdeles krevende situasjon i årene som kommer.  Det er derfor sterkt ønskelig at prosjektet blir tilført ressurser som gjør det mulig å gjennomføre. Etter henvendelse fra Seniorpolitisk utvalg er denne sakens tema behandlet i styret i Tromsø Ap, som sterkt støtter bekymringen i de skisserte utfordringer innen H&O-sektoren, og styret har sendt saken til vår kommunestyregruppe for oppfølging i Tromsø kommune.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse