Annonse
Forslag til rute for t-bane, byferge (med plass til sykler) og bilferge (for avlastning av vegnettet på Tromsøya i rush-­‐tida).

Vi trenger T-bane og ferge til Kvaløya

Tunnelbane ville gjøre det langt enklere og raskere å komme rundt i Tromsø.

Det er på høy tid å starte planleggingen av en framtidig tunnelbane i Tromsø nå, mens det finnes penger til miljøtiltak, renten er lav og byen fortsatt dekker et begrenset areal.

Nullvekst i biltrafikken i byene er en viktig brikke i Norges planer for å nå sine klimamål. I Tromsø vokser innbyggertallet, byen eser ut og politikerne ønsker i tillegg å styrke forbindelsen mellom byene i regionen. Her som andre steder skal det bygges nye veier, med statlige miljømidler som viktigste finansieringskilde. Er nullvekst mer enn fagre ord?

Det er mange tunneler fra før, og flere skal det bli i Tromsø. Ny tverrforbindelse skal legges i tunnel, uten tilsvarende reduksjon i kapasiteten for biler over eksisterende tverrforbindelse. Stakkevollveien skal utvides med kollektivfelt til firefeltsvei, til tross for at det allerede finnes et tunnelalternativ som kan benyttes av biler på strekningen sentrum-Breivika (og sentrum-Langnes).

Ny bru eller tunnel skal bygges til Kvaløya, selv om det allerede finnes en bru med god kapasitet. Uavhengig av om intensjonene er gode, vil disse tiltakene i sum øke kapasiteten for biltrafikk i byen. De er med andre ord egnet til å skape vekst.

Det synes å være vanskeligere å oppnå finansiering til prosjekter som ikke øker kapasiteten for biler. Tunnelbane ville gjøre det langt enklere og raskere å komme rundt i Tromsø. Bilferge over Sandnessundet ville sikre beredskapen til Kvaløya og gi mulighet for å begrense biltrafikken over brua. En mindre byferge ville tilby et attraktivt alternativ for kollektivreisende, syklende og gående – og byens økende antall turister.

Hyppige, regelmessige og direkte avganger også utenom rushet, og sanntidsinformasjon på holdeplasser, ville gjøre det enklere å reise kollektivt i arbeid og fritid. Grønne atkomstveier til barnehager, skoler, handel og servise, og bilfrie veier mellom viktige knutepunkter, med leplanting og hyggelige møteplasser, ville gjøre det triveligere og mer praktisk å sykle og gå.

Slike alternativer blir gjerne avvist som for dyre eller urealistiske, uten at de egentlig er utredet. I Tromsø er det er ikke velsett å foreslå begrensninger for biltrafikken, men når plass og penger fordeles til biler blir det lite igjen til andre transportløsninger.

Det må tas grep for å refordele penger og plass fra biler til andre transportmidler i byen. Denne refordelingen kan begrunnes i at privatbiler er for areal- og ressurskrevende til at de er miljøforsvarlige, og at de forringer livskvaliteten i byen med støy, forstyrrelser og forurensing.

Når viktige naturarealer er under press skal miljøforsvarlige teknikker og metoder benyttes, og forurenser skal betale, ifølge naturmangfoldloven. Er ikke naturen på Tromsøya viktig nok til at dette bør gjelde også her?

På lang sikt viser tunnelbaner seg generelt å være svært lønnsomme, da de aldri blir lagt ned, og materiellet holder i mer enn 40 år. Om gevinsten i form av bedret folkehelse og miljø regnes med er det ingen tvil om at dette er langt mer lønnsomt og framtidsrettet enn vei i tunnel.

Det er på høy tid å starte planleggingen av en framtidig tunnelbane i Tromsø nå, mens det finnes penger til miljøtiltak, renten er lav og byen fortsatt dekker et begrenset areal. Det er grenser for hvor mange tunneler det er plass til i fjellet, og bane bør nå få forrang fram for flere biler.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse