Annonse
«Å bruke elitebegrepet i samepolitisk sammenheng er forøvrig et paradoks, da vi alle unektelig kommer fra en minoritetsbakgrunn hvor vi fortsatt kollektivt og enkeltvis sliter med store samfunnsmessige konsekvenser av systematisk fornorsking», skriver sametingsråd Silje Karine Muotka. Foto: Sametinget

Vi vil ha en næringspolitikk for fremtida

Sametingsråd Silje Karine Muotka svarer på kritikken fra Nordkalottfolket og peker på at Sametinget brenner for bærekraftige arbeidsplasser som styrker bosetningen.

Å bruke elitebegrepet i samepolitisk sammenheng er forøvrig et paradoks, da vi alle  unektelig kommer fra en minoritetsbakgrunn hvor vi fortsatt kollektivt og enkeltvis sliter med store samfunnsmessige konsekvenser av systematisk fornorsking.

Sametinget har en begrenset virkemiddelpott, men spiller likevel en viktig rolle for næringsutvikling i samiske områder. Dette vet vi fordi vi får direkte tilbakemeldinger fra både næringsutøvere, finansieringsinstitusjoner og fra forskerhold.

Nå skal sametingsrådet legge frem ei næringsmelding til plenumsbehandling. Mye har skjedd siden den forrige næringsmeldingen ble vedtatt i 2012. Det geografiske virkeområdet har stadig utvidet seg, og gjelder i dag 31 kommuner eller deler av kommuner. Seks kommuner har søkt innlemmelse i virkeområdet, der vi har knappe 20 millioner å bruke.

Jeg leser Toril Bakken Kåven sitt leserinnlegg, der hun påstår at Sametinget svikter absolutt alle. Hun kritiserer innholdet i næringsmeldingen før det er lagt frem et forslag.

Etter min mening ser hun fullstendig vekk fra konteksten vi befinner oss i når det gjelder misforholdet mellom de rammer Sametinget har til rådighet og de behov som finnes i de samiske samfunnene. Både ansvar og innsatsmulighet fra andre virkemiddelaktører og myndigheter er et tema som er fullstendig fraværende i innlegget.

Det er harde skyts fra Nordkalottfolket om elitifisering på Sametinget, men det heter seg også at man må feie for egen dør. Torill Bakken Kåven har selv vært i fremskutte og meget ansvarsfulle roller i sametingssystemet og virkemiddelapparatet i nord sin lange politiske karriere. Hvordan hun selv har evnet å unngå å være en del av den såkalte eliten hun kritiserer til tross for at hun har sittet i styrene for Innovasjon Norge Finnmark og Finnmarkseiendommen samt leder for nærings- og kulturkomiteen i Sametinget fra 2009 til 2013, er for meg en gåte.

Å bruke elitebegrepet i samepolitisk sammenheng er forøvrig et paradoks, da vi alle unektelig kommer fra en minoritetsbakgrunn hvor vi fortsatt kollektivt og enkeltvis sliter med store samfunnsmessige konsekvenser av systematisk fornorsking.

Enkel matematikk sier at når det gjelder næringspolitikk med et virkeområde på 31 kommuner og deler av kommuner hvor vi innenfor alle næringer skal bidra til styrket bosetningsgrunnlag og dermed et styrket materielt kulturgrunnlag med knappe 20 millioner kroner så utgjør det beklageligvis muligheter for bagatellmessig støtte til den enkelte næringsutøver. Når Bakken Kåven da presterer å overse dette faktum som hun må være godt kjent med, kan man undre seg over hva hun driver med.

Om hun hadde hatt interesse av fakta ville hun tatt med følgende informasjon i innlegget sitt, nemlig at Sametinget innen samisk reiseliv og kulturnæring støtter prosjekter uavhengig av geografisk virkeområde. Og hvis hun ville være ekstra etterrettelig, hadde hun også inkludert det faktum at det geografiske virkeområdet er en etterlevning fra da staten opprettet Samisk utviklingsfond (SUF). Bakken Kåven fremstiller det imidlertid som at målet med disse ordningene er å svikte enkeltsamer rundt i byer. Det er mildest talt feil. Sametinget har samarbeidsavtaler med byene og gjennomfører også næringsrettede tiltak som del av avtalen. Disse avtalene og fylkesavtalene skal vi behandle når vi treffes i Karasjok.

Fra sametingsrådet sin side er utmarkssaken klar for plenumsbehandling. Vi vil foreslå at Sametinget skal jobbe for å få på plass prøveordninger når det gjelder tilpasset praktisering av motorferdselsloven i enkelte kommuner slik det er adgang til å søke om. Med erfaringer fra slike forsøkskommuner mener vi at vil stille sterkere når det gjelder endringer av motorferdselsloven. Det er i tråd med anbefalingene fra et utmarksutvalg Sametingets plenum satte ned for å gi anbefalinger på det utmarkspolitiske feltet.

Det har vært en omfattende prosess med arbeidet om ei ny næringsmelding, og jeg ser frem til engasjerende og fremtidsrettede diskusjoner i plenum. Jeg stoler på at Sametingets plenum vil fatte gode beslutninger i lys av de betingelsene vi må forholde oss til. En av de konklusjonene Sametingsrådet har kommet til er at vi må prioritere styrket samarbeid med øvrig virkemiddelapparat da det har vært betydelige budsjettkutt til næringsfeltet siden avtalepartene i landbruksavtalen og reindriftsavtalen kuttet 6 millioner til Sametinget i 2014. Slik alliansebygging med øvrige aktører som fylker, kommuner og finansieringsinstitusjoner er viktig.

Jeg mener Sametinget brenner for flere bærekraftige og varige arbeidsplasser for å styrke bosetningen slik at fremtiden for samisk kultur og språk styrkes. Arbeid for å påvirke rammevilkår og styrke kompetanse samt nettverksarbeid har stor betydning for utviklingen av næringslivet. Forskere fremhever nettopp fiskeripolitikken som ett politikkområde der Sametingets arbeid har hatt stor betydning. Sametingsrådet la frem rapport om dette på et seminar for sametingsrepresentantene ved forrige plenum, men kanskje ikke Toril Bakken Kåven var tilstede og fikk med seg dette siden hun maler et feilaktig bilde av at Sametinget bare fokuserer på reindrift?

Jeg vil avslutningsvis benytte sjansen til å ønske både Toril Bakken Kåven og alle andre fylkes- og kommunepolitikere lykke til med innspurten av valgkampen. Sametinget skal være klar til å intensivere samarbeidet med både kommuner og fylker for å styrke mulighetene for samisk språk- og samfunnsutvikling fremover når velgerne har avlagt sin stemme på valgdagen. Akkurat dette samspillet med andre virkemiddelaktører er nemlig helt sentralt for at Sametinget skal kunne styrke grunnlaget for samisk næringsliv fremover.

Godt valg!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Kommentarfeltet er desverre stengt på denne saken.
Annonse