Annonse
KNEBLET GJEDDE: Christian Tybring-Gjedde føler seg kneblet i det offentlige ordskiftet. Men like blid! Foto: Heiko Junge/Scanpix

Når eliten føler seg kneblet

Det evinnelige kneblingsgnålet fra Christian Tybring-Gjedde har for lengst blitt en metaparodi, altså en parodi på parodien. Mannen er en ekstremt profilert politiker som til stadighet slipper til i media med sine meninger.

Verden kan sannelig være et morsomt sted å være. I går kveld var en spesielt morsom kveld, synes jeg. Da lo jeg høyt og lenge.

Årsaken var et innlegg over to sider i Aftenposten, der Frps Christian Tybring-Gjedde under overskriften «Mediene knebler meningsmangfoldet» langet ut mot det offentlige ordskiftet i Norge, og hvor kneblet han mener alle som ikke er såkalt «politisk korrekt» (vi kommer tilbake til dette begrepet senere) er i norske medier.

Les også: «Kall meg gjerne naiv. Det er helt greit»

Dette fikk han altså gitt uttrykk for på trykk hos dem som hevder å være Norges aller største avis. Selv en sketsj laget av komikerproffer hadde slitt med å hoste opp noe bedre. Det blir som da Vendela Kirsebom i 2007 sto frem på forsiden av VG med uttalelsen «Angrer på at jeg har snakket med media om min ferske skilsmisse».

Det er sannelig ikke lett, disse mediegreiene.

Nuvel. Det evinnelige kneblingsgnålet fra Christian Tybring-Gjedde har for lengst blitt en metaparodi, altså en parodi på parodien. Mannen er en ekstremt profilert politiker som til stadighet slipper til i media med sine meninger.

I søketjenesten Atekst kan man søke opp treff i trykte papirmedier i Moderlandet. Siden 2005 (da han ble valgt inn på Stortinget) er hans navn nevnt intet mindre enn 3352 ganger (minus denne kommentaren). Saker på nett er da ikke tatt med.

Bare tittelen på hans bok «Mens orkesteret fortsetter å spille» fra i fjor er nevnt 229 ganger. Alle som har forsøkt å gi ut bok, og få oppmerksomhet i media, vet at dette er ganske høye tall.

Tybring-Gjedde er også en hyppig brukt debattant i program som «Dagsnytt atten». Slett ikke verst for en som føler seg kneblet og skviset ut av den offentlige debatten av den politisk korrekte eliten, som er demokratisk valgt inn i Nasjonalforsamlingen og representerer et regjeringsparti som stuper på meningsmålingene og nå bare er 3,8 prosent større enn partiet de selv karakteriserte som «et lite tulleparti» for bare fire måneder siden.

Jeg jobber selv med å ytre meg, til noens glede og manges fortvilelse. I tillegg redigerer jeg ytringssidene i herværende avis. Her publiseres det hver dag sju fulle sider med ytringer; inklusiv en side med korte, usignerte innlegg.

Til tross for at enkelte hevder at Nordlys er eid og styrt av Arbeiderpartiet (som vi ikke er) og knebler alt som er utenfor den såkalte «partilinja», slipper vi til det meste av ytringer fra hele det politiske landskapet.

Bare den siste måneden har jeg selv redigert (ikke sensurert) innlegg fra samtlige åtte parti representert på Stortinget – svært mange av dem fra Frp, som jeg oppriktig mener er flinke til å delta i det offentlige ordskiftet – i tillegg til ytringer fra NKP, Rødt og et utall interesseorganisasjoner over hele fjøla.

Mange skriver også frittstående innlegg under eget navn, der alt fra innvandringspolitikk og fiskerispørsmål til treningskultur og kosthold blir bredt debattert over det meste av skalaen. På nettet lever mange av ytringene videre, med ytterlige kommentarer og reaksjoner.

Slik er Norge i dag. De aller fleste slipper til. Også Christian Tybring-Gjedde. Ja, særlig han. Likevel gjentas en bastant løgn (eller vitenskapelig gal påstand) om at media knebler de som beveger seg utover det «politisk korrekte».

Og det politisk korrekte blir ofte referert til som meninger der budbringeren er frekk nok til å bry seg om miljøet, som ytrer empati overfor svake grupper i samfunnet, som er kritiske til Israel, som mener at man ikke skal mobbe andre på grunn av deres religiøse eller etniske opphav etc.

Og fuglene skal vite at det blir møtt med motbør fra den selvbestaltede, politisk ukorrekte delen av debatt-økosystemet. Heldigvis. Det er slik et samfunn går fremover og forbedrer seg.

Jeg skal, i anstendighetens navn, la alle disse debattene ligge i denne sammenhengen, men hvis meningene dine er så ekstreme at du ikke slipper til i norske medier, er det mest sannsynlig mangelen på folkeskikk og grunnleggende dannelse som er hovedgrunnen til at du ikke slipper til. Ikke hvor du befinner deg i det politiske landskapet.

Dette vet også Christian Tybring-Gjedde. Det passer bare ikke inn i hans verdensbilde, der trangen til å påta seg rollen som offer ligger så fastgrodd i ryggmargen at det nok oppleves som litt sårt ikke å fortjene den. Da synger man heller den ene sangen man kan.

Og da er det lett å miste gangsynet, og dette så kraftig at man i verste fall – på ren refleks – ender opp med å brøle repeterende, barnslige og meningsløst ukledelige smerthyl fra toppen av næringskjeden, eller over ei dobbelside i Norges største avis, om du vil.

Det er ikke spesielt pent å se eller høre på. Men det er i det minste morsomt, om enn noe ufrivillig.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse