Annonse

Viktig bok om det tyske overfallet

Bokomtale

Aage G. Sivertsen: 9. april 1940 - Et varslet overfall
Fønix Forlag AS 2020 247 sider

Undertittelen, Et varslet overfall, henspiller på forfatterens syn at Hitlers angrep på Norge ikke kom «som lyn fra klar himmel». Det hele innledes med et utdrag av en debatt han ledet i NRK P2 10.juni 1993. Der lar han forfatteren Kjell Fjørtoft møte to giganter i hvert sitt fag, historieprofessor Magne Skodvin og jusprofessor Johs. Andenæs. Fjørtoft stiller de to kapasiteter opp mot historiens oppfatning om Halvdan Koht som den utenriksministeren som ikke holdt sine kolleger i regjeringen underrettet om hva han etter hvert visste om det tyske overfallet, om forsvarsminister Ljungbergs udugelighet og om statsminister Nygaardsvolds etterpåklokskap. Dagen etter innrømmer Skodvin å ha tatt feil om at regjeringen Nygaardsvold ikke kunne ha handlet annerledes i aprildagene 1940.

Dette innslaget fra NRK 27 år tilbake gir oss et utgangspunkt for resten av bokas kritiske vinkling av historien om det tyske overfallet.

Det er vel i dag liten tvil om at norske myndigheter var klar over at Norge kunne bli trukket inn i krigen, og at okkupasjon kunne bli det endelige resultat. Både Koht og Ljungberg får kritikk av Undersøkelseskommisjonen av 1946 (den militære), men de ble altså ikke trukket for retten. Etter å ha lest denne boken er jeg mer forundret over det enn tidligere. Myndighetene var altså klar over tyskernes planer og at de måtte forstå at landet kunne utsettes for et militært angrep. Det kom ikke som lyn fra klar himmel.

Quislings forræderi på Hotell d’Angleterre i København i begynnelsen av april blir klart og tydelig ved bruk av punktmarkeringer (s.65). Tyskerne får verdifulle opplysninger, og særlig Quislings råd om ikke å gå forbi Oscarsborg, men ha landgang i Moss eller Horten, gir boka god dramaturgi, selv om tyskerne visste mye fra før.

Det bringer oss videre til kapitlet om den britiske mineleggingen. På formiddagen 8.april hadde Koht spilt et høyt spill: minene måtte fjernes, uten å provosere britene. Koht har hele tiden holdt fast ved nøytralitetens regler, men det var ikke mulig å få fjernet minene uten å tråkke britene på tærne.

Når Koht senere på dagen gir Diesen medhold i at det skulle skytes på tyskerne og ikke britene i Narvik (s.71), bryter han nøytralitetsreglene. I 1957 endrer Koht beretningen til at han tillater norske skip å beskyte britene hvis de skulle gå inn og ta de tyske skipene på Narvik havn. Sivertsen peker på at dette passet best til historieberetningen om krigen (s.72).

Det var vanskelig å oppdage hvem som angrep Norge i nattemørket, og at dersom det var et tyskerne som kom, var regjeringen ikke i tvil: det måtte reageres. Hvis det var britiske skip, ville ikke Norge risikere å komme i krig med Storbritannia, uansett hva det innebar. Det forklarer hvorfor mobiliseringen stadig blir utsatt (s.73).

To stortingsmenn ville ha mobilisering av kystfestningene og minelegging av Oslofjorden (s.74). Flere representanter kritiserer Koht for ikke å ha informert Stortinget om vestmaktenes mineplaner, og Hambro var lite imponert over forsvarets ledelse. Samme kveld, den 8.april, uttalte admiral Diesen at det var usannsynlig at tyskerne ville angripe Norge (s.76). Dette belyser hvor virkelighetsfjerne flere norske politiske og militære myndigheter var i forhold til faren for at Tyskland kunne invadere oss.

Når Sivertsen behandler spørsmålet om mobilisering, er han på sitt beste. Altfor mange politikere hadde blitt holdt uvitende om forskjellen mellom stille og alminnelig mobilisering. Midt oppe i denne travle og skjebnetunge kvelden, velger også utenriksministeren å besøke sin venninne Sigri Krag, og kong Haakon går til køys (!) når han får vite at det er kamper i ytre Oslofjord (s.80 ff).

En mulig forklaring på Kongens ro på kvelden, kan være hans sedvanlige forsiktighet når han skal ta en viktig beslutning: han må tenke seg godt om først.  At Koht i ettertid har beskrevet sin egen unnfallenhet som «noko må ha klikka i hjernen min den kvelden» (s.83) viser hans virkelighetsflukt.

Når Nygaardsvold vekkes av telefonen over midnatt og får vite om fremmede skip i Oslofjorden, blir det hektisk. Regjeringen møtes kl 01.30 og Koht røper sine innerste tanker: «…vi var alle fullt klare på at dei var tyske» (s.88). Vi tas igjennom skjebnedøgnet fra Blüchers senkning og møtet med Bräuer, via usikkerheten om mobilisering til flukten fra Østbanen. Mange spørsmål illustrerer fortløpende hvor forvirrende disse dagene i krigshistorien forløper. Kapitteloverskriftene gir oss god innsikt og oversikt:

  • Kystbyene overfalles
  • Nederlagsstemning 9.april
  • Onsdag 10.april: Forhandlinger, kjefting og gråt
  • Torsdag 11.april: Bomberegn og ny flukt

Boka tar oss så innom kampene i Nord-Norge der de allierte til slutt måtte trekke sine styrker ut og overlate landet til tyskerne, trass i at Narvik var blitt gjenerobret og Hitler påført sitt første militære nederlag. Sivertsen kaller det for et forræderi mot Norge.

I siste kapittel rettes det kritikk av norske lærebøker om krigen. Det påstås at de uten unntak er skrevet i tråd med den etablerte oppfatning om en historiefortelling om helter og skurker. Sivertsen har litt rett i det, men han glemmer læreboka Portal Norge etter 1850. Her gjør forfatteren May-Brith Ohman Nielsen en spennende periodisering, der perioden 1940-1965 behandles samlet og gis overskriften Samhold, vekst og sentralisering. Her blir krigen i Norge framstilt på en ny måte, og ikke minst fellesskapet under og etter krigen blir problematisert. Okkupasjonen ses på som ei tid der ikke alt var svart-hvitt.

Alt i alt er denne boka en ny og spennende tilvekst til den store mengden bøker om andre verdenskrig i Norge vi har hatt og fortsatt har her i landet. Den fordrer nok at man har en viss forhåndskunnskap om tema, men det fratar den ikke fra å være både nødvendig og viktig i vår tid. Anbefales!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse