VEIVALG: Med Solberg-regjeringens såkalte veivalgsmelding fra i fjor blir sikkerhetspolitikk det sentrale for norsk utenrikspolitikk. Det ubekvemme er at det skjer nærmest uten debatt, skriver artikkelforfatterne. Bildet er fra statsminister Erna Solbergs besøk hos Cyberforsvaret på Jørstadmoen i februar 2017. Foto: Annette Ask, Forsvaret

Den viktige debatten vi ikke har

Utenriks- og sikkerhetspolitikk er for viktig til å ties i hel. Norge preges av høyt kunnskapsnivå om internasjonale forhold, og interessen er stor. Verden endres raskt, og Norge står overfor helt nye utfordringer. Da er det et paradoks at debatten er så begrenset.

Vi er usikre på om det finnes en bred folkelig konsensus om hva den norske utenrikspolitikken skal være. Det er betydelig uenighet, blant annet om temaer knyttet til Norges sikkerhetspolitiske prioriteringer, militært engasjement utenlands og satsingen på fredsdiplomatiet.
Hvorfor er det slik? En vanlig forklaring er at det er så stor grad av enighet om utenriks- og sikkerhetspolitikken at det blir lite å diskutere. En annen mulig forklaring er at det på dette feltet er mange beslutninger som vil møte så liten forståelse i store deler av befolkningen at en er best tjent med stillhet. En tredje forklaring vi ofte hører er at folk flest – velgerne – ikke er interessert i tematikken. Konklusjonen blir at selv om utenriks- og sikkerhetspolitikk kanskje er viktig, så gir det liten politisk uttelling for partiene. Den langsiktige kostnaden kan være stor. Uten en bred,  informert debatt om disse dramatisk viktige spørsmålene svekkes den samfunnsmessige beredskapen og demokratiet.

Norge har holdt fast på sin tilnærming til verden, og ført en utenrikspolitikk hvor internasjonal bistand, humanitære hensyn og fredsdiplomatiet har stått sterkt, men hvor også Nato-medlemskapet og forholdet til USA har vært toneangivende. Disse prioriteringene har vedvart over tid, også i møte med de siste tiårenes omfattende endringer i verdenssamfunnet og i globale styrkeforhold.

Det internasjonale samfunnet er ikke lenger karakterisert av en ideologisk maktkamp mellom øst og vest, men er i økende grad definert av et komplekst globalt system der stater fra ulike verdensdeler har økt sin innflytelse både militært og økonomisk. Overgangen til en verden hvor flere stater kjemper om innflytelse har blitt tydeligere etter de militære intervensjonene i Afghanistan og Irak på 2000-tallet, som gjorde det klart at selv verdens største militærmakt har sine begrensninger.

De siste to tiårene har vi sett mer robuste terrornettverk og en økning i antall transnasjonale terrorangrep. Barrierer mellom nasjonal og internasjonal politikk brytes ned, og spørsmål knyttet til økt migrasjon og globalisering setter nye og vanskelige politiske utfordringer på dagsorden. Samtidig har en mer offensiv retorikk fra Russland skapt geopolitiske spenninger internasjonalt og bidratt til å komplisere forholdet mellom NATO og Russland. Dette påvirker Norges forhold til både våre naboland og våre allierte.

Store og globale endringer har altså bidratt til dramatiske omveltninger internasjonalt, men i hvilken grad har disse endringene ført til tilsvarende endringer i den norske utenrikspolitikken? Norges utenrikspolitikk preges av kontinuitet. På den ene siden har vi engasjementspolitikken, preget av idealer om å oppnå en bedre verden gjennom blant annet fredsmegling i konflikter, omfattende utviklings- og bistandsprosjekter og en styrking av folkerettslige rammeverk. På den andre siden har vi interessepolitikken, der man dyrker de båndene til USA og NATO, norske interesser i Arktis og jobber for å ytterligere internasjonalisere den norske økonomien.

I 2017 kom regjeringen Solberg med sin såkalte veivalgsmelding. Litt spøkefullt ble det sagt at meldingen slo fast at omgivelsene endrer seg dramatisk, men Norge fortsetter å agere som om den ikke gjør det. Men virkeligheten er at meldingen signaliserer en viktig dreining, selv om denne i liten grad har blitt debattert. Med veivalgsmeldingen blir sikkerhetspolitikk det sentrale for norsk utenrikspolitikk. Det ubekvemme er at det skjer nærmest uten debatt.

Vi er usikre på om det finnes en bred folkelig konsensus om hva den norske utenrikspolitikken skal være. Det er betydelig uenighet, blant annet om temaer knyttet til Norges sikkerhetspolitiske prioriteringer, militært engasjement utenlands og satsingen på fredsdiplomatiet. Krevende spørsmål som fortjener større oppmerksomhet er blant annet:

  • Hva er en fornuftig balanse mellom avskrekking og beroligelse overfor Russland?

  • Hvordan bør Norge føre sin alliansepolitikk, gitt skiftene innen NATO og nye sikkerhetspolitiske ambisjoner innen EU?

  • Hva betyr innretningen på Norges forsvar for Norges handlingsfrihet?

  • Hvilke typer internasjonale militære oppdrag bør Norge prioritere?

Kontinuiteten i den norske utenrikspolitikken er på mange måter en styrke for Norge. Men en skiftende verdenssituasjon driver frem endringer i politikken, og da må disse forankres.

Selv om ikke utenrikspolitikk synes å være avgjørende i valg av parti er den utenrikspolitiske interessen langt mer omfattende enn det politiske ordskiftet reflekterer.

Undersøkelsen “Gamle konflikter – nye saker?» fra 2010, av Hanne Marthe Narud, Helge Hveem og Bjørn Høyland finner blant annet at hele 38% av respondentene anser seg som interesserte i utenrikspolitikk.

Vi mener at norsk utenriks- og sikkerhetspolitkk fortjener større oppmerksomhet. Vi tror at risikoen ved ikke å pleie et informert ordskifte, i møtet med en raskt skiftende verden, er betydelig. I disse dager er vi med og lanserer prosjekt UTSYN, som nettopp tar sikte på å fremme en bred og informert debatt om slike spørsmål. Oppgaven kan synes stor, men vi ser samtidig at interessen er stor og at det er mye kunnskap som ikke får det gjennomslag den fortjener. Kjør debatt!
 
  • UTSYN - Forum for utenriks og sikkerhet er en ny plattform som skaper en bredere og mer inkluderende debatt om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Les mer på www.prosjektutsyn.no.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse