Annonse
Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Vil din stemme telle i framtida?

Regjeringen insisterer på at avtalene ikke vil få konsekvenser for offentlige tjenester.

Akkurat nå forhandles det fram to omfattende internasjonale avtaler, kalt TISA og TTIP. Avtalene vil gi multinasjonale selskaper makt til å bestemme over norsk velferd. 
Det er ikke bare forkortelsene som gjør avtalene vanskelige å diskutere. Forhandlingene skjer bak lukkede dører med stort hemmelighold. Dermed vet verken offentligheten eller Stortinget hva det egentlig forhandles om. En del av avtalenes innhold har likevel blitt kjent gjennom lekkasjer. Disse gir grunn til bekymring.  

Dette dreier seg om to ulike avtaler. TISA (Trade in Services Agreement) er en avtale om handel med tjenester som forhandles fram mellom 50 land. Norge er med i forhandlingene. Sivilsamfunn over hele verden, med en av verdens største fagforeninger (PSI) i spissen, peker på at avtalen vil føre til store konsekvenser for offentlige tjenester. Avtalen vil blant annet gjøre det forbudt å reversere privatisering når dette først er gjennomført. Dette betyr at om en regjeringen skulle privatisere en sektor, for eksempel jernbane, vil ikke andre regjeringer senere kunne gå tilbake på dette. Det er derfor avgjørende i TISA-forhandlingene at regjeringen unntar sektorer fra forhandlingene som enten nå eller i framtiden myndighetene vil ha ønske om å ha i statlig regi. Sektorer som blir glemt her vil ikke være unntatt. 

TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) er en avtale som EU og USA forhandler om. Vi står her utenfor forhandlingene, men vil likevel påvirkes på grunn av EØS-avtalen. I TTIP-avtalen er det mest kontroversielle og omdiskuterte punket at selskaper kan få rett til å saksøke land om landet for eksempel skulle innføre strengere miljø- eller helselovgivning. Dette betyr at dersom Norge innfører en regulering som skal redusere utslipp av miljøgifter, vil selskapet ha rett til å saksøke oss for eventuelle tap de lider. Det har også vist seg at USA ønsker lavere standarder for miljø, helse, arbeidsmiljø og matsikkerhet i EU. Blant annet fordi de ønsker å eksportere GMO-baserte matvarer og klorvaska kyllinger.

Regjeringen insisterer på at avtalene ikke vil få konsekvenser for offentlige tjenester. Utenriksminister Børge Brende er blant dem som hevder at avtalen bare er av det gode. Likevel er det ikke mulig for regjeringen å komme med garantier om hvordan avtalene vil slå ut for den enkelte sektor. Eller for den saks skyld garantier for at folkevalgte i framtida kan velge å reversere privatiseringsprosessen.

SV krever åpenhet om forhandlingene og at Norge ikke forplikter seg til avtaler som setter demokratiet til side og gir multinasjonale selskaper makt over norsk velferd. Privatisering må kunne reverseres av folkevalgte i framtida, om velgerne ønsker det. 

Tommy Berg, leder i Finnmark SV og Alta SV

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse