Annonse
JUBEL: Glimt leder Eliteserien med elleve serierunder igjen. Det er ikke alle like fornøyde med. Foto: Fredrik Hagen/NTB Scanpix.

«Jeg vil heller rykke ned med TIL enn å se Glimt vinne serien» 

Et slikt øyeblikk, et nordnorsk seriegull mot alle odds, det unner jeg på ingen måte rivalen i Bodø.

Det er smertefullt å innse. Om ingenting forandrer seg i løpet av de neste elleve serierundene, kan Bodø/Glimt faktisk vinne seriegull. 

De var aldri i nærheten av et seriegull da de tok sølv i 2003. Nært var de heller ikke da de fikk seg en bronseplass i 1995. Året laget virkelig hadde sjansen, tilbake i 1993, kunne man stole på Rosenborg. I år kan man selv ikke stole på trønderne. Med to lag bak seg som har vist seg notorisk ustabile, er Bodø/Glimt nesten for favoritter å regne til årets seriemesterskap. 

Det er like overraskende som det gjør vondt. En av de få tingene jeg liker med Glimt er hvor forutsigbart mislykket laget alltid har vært. Nå har de plutselig, uten forvarsel, stablet sammen et overraskende godt og fintspillende fotballag - et lag som høyst sannsynlig kan stå helt øverst på tabellen når siste serierunde er spilt i november. 

Det er uvirkelig. Forholdet mellom TIL og Glimt har alltid vært preget av sistnevntes mindreverdighetskompleks. Bodøværingenes komplekser er lett å forstå. Mens vi har tatt i mot Athletic Bilbao, Roma, Tottenham og Galatasaray på Alfheim, har man i Bodø som regel måttet nøye seg med Follo, Strømmen og Løv/Ham. Mens vi fikk se Årst, Rushfeldt, Lange og Tore Andre Flo i TIL-drakt, måtte bodøværingene nøye seg med Randall Brenes, Ville Lehtinen og Eivind Eriksen. 

Også blant oss på tribunen har det alltid vært en forskjell. Vi har en identitet som handler om mer enn en tannbørste, en kultur formet av sunn bypatriotisme og årevis med spill ute i europa. Og fortsatt er det en kjerne av TIL-supportere som viderefører verdiene fra gamle Store Stå i sine glansdager. Aspmyra har en Bunnpris med mer sjel enn du finner inne på stadion. 

Unntak finnes det. Det er noen få Glimt-supportere jeg, i et veldig svakt øyeblikk, kan unne et seriegull (RIP, Morten). Folk som virkelig har kjent på smerten både av å være Glimt-fan og å være fra Bodø i årevis. 

Er det noe man har til felles med alle de om lag 358 lojale Glimt-supporterne som regelmessig går på Aspmyra, er det at de tenker det samme som meg. Hadde TIL ligget øverst på tabellen når høsten kom, hadde heller ikke de sovet spesielt godt om natta. I nettopp det ligger det et ørlite fellesskap som man i et svakt (veldig svakt) og nostalgisk øyeblikk kan sette pris på.

Det er lite som er sjarmerende med misunnelse og forakt. I fotball er det derimot en helt essensiell ingrediens. Det er i smerten over å se sin verste fiende lykkes at mye av den ekte lidenskapen til eget lag ligger skjult. Forakten for erkerivalen er et så viktig element i det som gjør fotball artig, at den nesten ville vært meningsløs uten. 

Hvorfor lar vi oss ellers fascinere så sterkt av lokaloppgjørene? Uavhengig av om det foregår i Milano, Glasgow, Liverpool, Gelsenkirchen eller Beograd, har de såkalte hatkampene en tiltrekning ingen andre fotballkamper kan matche. 

«Du kan da virkelig ikke mene det», erklærte en av kollegaene mine i lunsjen og himlet med øynene. 

Men jeg tar gledelig et år eller to i Obos-ligaen om det er det som må til for å slippe å se Glimt vinne et seriegull. Det er kanskje et meningsløst dilemma, men det illustrerer hva som står på spill. Det er de store øyeblikkene fotball handler om – om cupgullet i 1996, og overtidsmirakelet fra Arne Vidar Moen på Lerkendal i 2003. Et slikt øyeblikk, et nordnorsk seriegull mot alle odds, det unner jeg på ingen måte rivalen i Bodø. 

Det kan bli en jævlig høst. 

Du må ha et abonnement for å lese videre. Er du allerede Nordlys-abonnent? Trykk logg inn.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse