Annonse
Hvorfor skal vi i Kåfjord skilte veiadressene på to parallelle språk, når det kun er det ene veinavnet som blir godkjent for offisiell bruk? undrer Hermund Dalvik. Bildet viser kommunesenteret Olderdalen. Foto: Ole Åsheim.

Vil kommunestyret trosse departementet og vedta ulovlige veinavn?

Hvorfor vil ikke kommunen følge regelverket og skilte veiadressene med ett navn som er entydig - enten på samisk, norsk eller kvensk?

Torsdag 7. desember er det kommunestyremøte i Kåfjord, og da skal forslag til nye veinavn behandles. Etter det store engasjementet i saken, er mange spent på hva resultatet blir?

  • Vil kommunestyret trosse departementet å vedta ulovlige veinavn?
  • Hvilke signaler vil i så fall dette gi til kommunens innbyggere?
  • Hvorfor skal vi innføre ulovlige parallelle veinavn på flere språk?
  • Hvorfor er det bare tre steder i kommunen som får adressetillegsnavn?

Formannskapet har opprettet en Politisk arbeidsgruppe for nye veinavn, og gruppa har lagt frem sitt forslag til kommunestyret.

Gruppa som består av en representant fra hver av listene som fikk kommunestyrerepresentanter, anmoder nå kommunestyret om å trosse Departementet og Kartverkets regelverk.

Er dette oppfordring til sivil ulydighet ovenfor departementet, og vil kommunestyret akseptere det?

Hvis kommunen vedtar veinavn som ikke følger regelverket, hvordan vil da kommunens innbyggere i fremtiden forholde seg til kommunens eget regelverk?  Hvilke signaler gir dette til kommunens innbyggere?  

Vil kommunens egne regler følges, når ikke kommunen selv følger regelverket?

Gruppa foreslår at veier og parseller kan tildeles et adressenavn på inntil to språk. Eksempler: Olmmáivátbálggis/Manndalsvegen, Langnesveien/Áibanašebálggis og Pertukenttætie/Pertengveien.

Dette er i strid med de råd departementet har gitt til kommunen.

Dag Høgvard, Fagdirektør i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, opplyser at de har sendt brev til kommunen med følgende råd:

”Departementet har på generelt grunnlag, bl.a. til Kåfjord kommune i brev 6. november 2015, gitt råd om fastsetting av vegnavn, der det bl.a. framgår at kommunen skal tildele alle gater, veier, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering, et navn (adressenavn) som er entydig innenfor kommunen, jf. matrikkelforskriften § 51 første ledd. Kravet om at navnet skal være entydig, innebærer at adressenavnet må tildeles på ett språk, enten norsk, samisk eller kvensk. Det enkelte adressenavnet bør mest mulig følge navneskikken på stedet. I noen kommuner vil det derfor være en god løsning å tildele noen adressenavn på ett språk og andre adressenavn på andre språk. Adressenavnet bør samtidig være lett å skrive og oppfatte”.

Arbeidsgruppen har ikke fulgt dette rådet. De foreslår at kommunestyret skal gjøre som Narvik kommune har gjort, å fremme to parallelle navn som veinavn. Arbeidsgruppa mener at et veinavn på to språk er entydig, og at Kommunen er pliktig å synligjøre flerspråklig kultur og tradisjon.

Narvik kommune har skiltet veinavnene i bygdene i Vassdalen på to språk (norsk og samisk), men kartverket har uttalt at dette er ulovlig skilting. Narvik kommune er i tvil om Statens kartverk kan nekte tospråklig skilting, og mener at kartverket ikke har gitt en skikkelig begrunnelse om hvilken lovhjemmel de har for å nekte dette. Narviks ordfører Tore Nysæter og tidligere sametingspresident Vibeke Larsen, uttalte i denne sammenheng at lovverket må endres.

Aud-Kirsti Pedersen (stedsnavnansvarlig for Nord-Norge i statens kartverk, og forsker ved institutt for språkvitenskap, UIT), oppfordrer Kåfjord kommune til å ta dette opp med departementet, og viser til at tospråklig skilting er blant annet brukt, og tilsynelatende uten problem, i Finland. Aud-Kirsti viser også til at Lov om stadnamn sier at det offentlige skal ha flerspråklig navnebruk om det finnes navn i et område på flere språk, og at sånn sett er matrikkelforskriften i strid med prinsipper som gjelder for stedsnavn.

Jeg stiller spørsmål ved måten saksbehandler i Kartverket, Aud Kirsti Pedersen blander sammen rollene. Skal ikke hun ivareta departementets og Kartverkets regelverk? Hvorfor oppfordrer hun Kåfjord kommune til ikke å følge matrikkelforskriften? Blander hun her sammen Lov om stadsnavn og regler for fastsetting av veinavn iflg. Martrikkelforskriften?

Kartverkets regler for fastsetting av veinavn er klare:

”Det er kommunene som fastsetter offisielle adresser til eiendommer i Norge, og Kartverket bistår kommunene i dette arbeidet.

Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett forståelig måte kan finne frem til bygninger, boliger og andre aktuelle steder. For raskt å finne fram i en nødsituasjon, kan vegadresser være avgjørende for å berge liv, helse, miljø og økonomiske verdier.”

Narvik kommune har trosset Kartverket, og ulovlig skiltet fire veier i Vassdalen med tospråklige navn. Det gjelder disse veiene:

Vassdalsvegen/Áravuombebálggis, Sørsideveien/Dobealebálggis, Elvemo/Bávettevuolbálggis og Kvanndalsveien/Gobelbálggis.

Men selv om Narvik kommune har vedtatt tospråklige veinavn, må innbyggerne i Vassdalen fortsatt bruke kun det norske veinavnet som offisiell adresse. Er det fordi Kartverket ikke har godkjent dette vedtaket, at tidligere sametingspresident Vibeke Larsen og de andre som bor i Vassdalen, ikke får bruke tospråklige veiadresser? De må bruke Vassdalsvegen, 8530 Bjerkvik som sin adresse, og ikke det tospråklige navnet Vassdalsvegen/Áravuombebálggis!

Hvorfor skal vi i Kåfjord skilte veiadressene på to parallelle språk, når det kun er det ene veinavnet som blir godkjent for offisiell bruk?  

Hvorfor vil ikke kommunen følge regelverket og skilte veiadressene med ett navn som er entydig - enten på samisk, norsk eller kvensk?

Adressetillegsnavn:

I regelverket er det åpnet for at vegadresser kan ha et adressetillegsnavn som inngår i den offisielle adressen. Dette gjelder for gårdsbruk, særlig kjente institusjoner eller bygninger, eller for grender, boligfelt, hyttefelt, osv.

Bakgrunnen for dette er ønske om å ta vare på stedsnavn av kulturmessig verdi, slik at de kan brukes som en del av den offisielle adressen.

Eksempel på en slik adresse:

Ole Olsen

Ysteby

Olderdalsveien 178

9146 Olderdalen

Arbeidsgruppa har foreslått at 3 strekninger i kommunen skal få adressetillegsnavn. De vil synliggjøre noen av stedene som vil falle ut ved innføring av veiadressenavn. Dette gjelder for Ysteby, Gaiskeriidi og Fossen.

Hvorfor er ikke Djupvik, Nordmannvik, Skattvoll, Løkvoll, Øvermyra, Storvoll, Ravra, Vatne og flere andre strekninger tatt med?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse