Annonse
En konsekvens av mindre fysisk møtevirksomhet i næringslivet og i offentlig sektor er nedgang i etterspørselen av hotellrom, flybilletter og andre reiselivsprodukter, skriver Nord-forsker Abbas Strømjmen Bakhtiar. Bildet viser statsminister Erna Solberg i videomøte 29. april om grønne løsninger og klima. (Foto: Arvid Samland, SMK)

Vil koronakrisen føre til mer digitalisering?

Ja, det vil den, skriver Abbas Strømmen-Bakhtiar, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen, Nord universitet. 

Koronapademien har satt en støkk i oss. COVID-19-viruset truer nå menneskers helse, stenger ned større deler av hverdagslivet og destabiliserer økonomiene over hele verden.

Vi som er så heldige å være norske statsborgere bosatt i et rikt og veldrevet land som Norge har et godt utgansgpunkt for å kommer gjennom krisen. Men aktivieten i norsk, og andre lands økonomier blir ikke helt den samme etter koronakrisen. Det skyldes delvis de økonomiske tapene som krisen har påført oss. Men det skyldes også at digitaliseringen i mange næringer, hvor potensialet for digitalisering allerede er til stede, vil gå raskere.

Stikkordene er automatisering, robotisering og kunstig intelligens. Disse tre teknologiske driverne vil ha en voksende innvirkning på alle sider av økonomisk virksomhet i de neste femti årene. Vi erfarer i hverdag og fritid at digitalseringen i arbeid og privatliv innebærer at tid og rom «krymper». Utviklingen i telekommunikasjonene i siste tiårene gjør at vi trenger ikke være i samme rom for kommunisenere med hverandre i sann tid, og robotiseringen av arbeidsprosessene innebærer at vi trenger ikke å være fysisk til stede for å produsere varer og tjenester. Med 3D-printing (som av pustemasker under koronakrisen), nano- og laserteknologi minker også behovet for manuell håndtering av arbeidsprosesser og materialer. Det utelukker ikke at samfunnet trenger menneskets tankearbeid og evne til å styre utviklingen, også på områder hvor kunstig intelligens tas i bruk.

Ved inngangen av januar 2019 var det 5,1 milliarder mobilbrukere, 4,3 milliarder internettbrukere, 3,484 milliarder brukere av sosiale medier og 3,2 milliarder brukere av sosiale medier på mobiltelefoner i verden, ifølge Global Digital 2019

Digitale plattformer påvirker altså hvordan vi lever og arbeider, og det påvirker hvordan vi skaper økonomiske verdier i samfunnet.

Jeg har nylig fått publisert boken «Introduction to Digital Tranformation … and its impact on society» (Informing Science Press, Santa Rosa, California 2020). 

Den er en lærebok om hvordan handel, politikk og økonomi former samfunn gjennom historien. Boka diskuterer sysselsetting, utdanning, automatisering og andre viktige spørsmål som angår foreldre, studenter, unge og eldre arbeidstakere.  Mest handler boken om overgangen fra analoge samfunn før datamaskinen til samfunn som ikke klarer seg uten den. Og ikke minst handler den om hva den raske digitaliseringen i samfunnet betyr, og vil bety, for menneskene, arbeidslivet og økonomien.

Koronakrisen vil i større grad framskynde den digitale overgangen som har skjedd siden slutten av 70-tallet. Men koronapandemien har lært mange å bruke disse teknologiene på veldig kort tid - og mye raskere enn bransjene kunne forestille seg. Arbeidsgiverne innser at de kan gjøre ting annerledes og mer effektivt ved å digitalisere arbeidsprosesser. Et nærliggende eksempel er at reiser i forbindelse med møter innebærer enorme kostnader som kan reduseres gjennom digitale kommunikajonsverktøy. Konsekvens av mindre fysisk møtevirksomhet i næringslivet og i offentlig sektor er nedgang i etterspørselen av hotellrom, flybilletter og andre reiselivsprodukter.

Bedrifter kan også dra nytte av dagens kriser og kvitte seg med eldre (og dyrere) arbeids-takerne. Arbeidsgiverne kan enten erstatte dem med yngre og billigere ansatte og/eller øke automatiseringen av jobbene. Større selskaper med kapital kan øke hastigheten på investeringene i automatiseringen, slik at selskaper ikke vil være like sårbare for uventede helsekriser.

Ifølge NHO-rapporten Norway’s new jobs in the wake of the digital revolution mistet Norge 169 200 jobber (7-9 prosent) til automatisering i perioden 2009-2014.

Digitaliseringen i norsk arbeidsliv skaper også nye jobber, ifølge rapporten, men langtfra så mange som man tapte til digitalisering, bare 30 000 nye jobber (1.2 prosent) i samme fem-års periode.

Selv om mange hevder at norsk økonomi gradvis klarer å innpasse seg digitaliseringen i arbeidslivet, også etter koronakrisen, vil mangelen på nytt arbeid trolig bli en av største samfunnsutfordringene i vårt århundre.

Alle innovasjoner forutsetter en arbeidstokk som er kjent med de nye teknologiene. Etter hvert som økonomien endrer seg raskere som følge av digitaliseringen, øker også mangelen på relevant og dyktig arbeidskraft. Kriteriene for å finne nytt arbeid vil være alder, utdanning og mobilitet. 

Digitaliseringen i arbeidslivet var i gang lenge før koronapandemien. Etter koronakrisen vil den øke på.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse