Annonse
Arkivfoto: Anita Arntzen

Vil korte ned ferien til skolebarna

Et annet moment som ikke blir vurdert, er bruken av skolebygningen. Dagens ordning medfører at store deler av bygningen står tomme ca. tre måneder pr. år.

Skoleåret bør nå strekkes over 43 uker og timetall for barnetrinnet 1.-4. økes. Lærernes arbeidsår fordeles over 45 uker

Regjeringen har lovet en betydelig satsing på skolen. Det høres bra, og i første omgang gjelder det kompetanseheving for lærerne. Men er ikke grunnskolen som sådan, moden for omorganisering og fornying? Innføringen av 9-årig skole var i sin tid, et stort løft og la grunnlaget for en bedre grunnskole. Men skolen som organisasjon, ble imidlertid hengende fast i gamle tradisjoner. Skoleårets lengde og undervisningstiden bør nå være moden for endring. Skolen er ikke tilpasset vår tid og fungerer ikke på linje med det øvrige samfunnet. Det samme gjelder sannsynligvis også videregående skole.

Lærernes kompetanse må utnyttes bedre i forhold til elevene og fritas for meningsløst papirarbeid som følge av byråkratiske tilsynsordninger. Elevenes skoleår bør forlenges og tilpasses det faktum at begge foreldre har et arbeid utenfor hjemmet?  Antallet undervisningstimer pr. år kan strekkes over flere skoleuker. Det vil kunne gi rom for å øke undervisningstimetallet – særlig for 1.-4. klassetrinn - et virkelig løft.           Pedagogikk og metodikk handler om å tilrettelegge undervisning for en aktiv og deltakende læringsprosess. Elevene i denne aldersgruppen er mottakelig for læring, og økt undervisningstid vil legge et godt fundament for det videre skoleløpet. Elever som trenger ekstra hjelp, vil kunne få det tidlig i sin skolekarriere. Dersom Regjeringen vil satse på framtiden, er grunnutdanning sikreste vegen, og de første årene er meget viktige. Elevene i denne aldersgruppen er både motiverte og lærevillig.

Som tidligere skolesjef/kommunaldirektør i Tromsø utarbeidet jeg – tidlig på 1990-tallet - et notat for KS hvor jeg foreslo at elevenes skoleår ble utvidet til 43 uker. Lærernes arbeidsår skulle strekkes tilsvarende, noe som ville føre til at leseplikten pr uke ble redusert, men med tilstedeværelse på skolen innenfor rammen av ordinær dag. Lærerne er vel de eneste som arbeider «akkord» i fastlands – Norge. De vil nå streike for å få ha det slik fortsatt. Det hevdes å være en opparbeidet rettighet. Kollegialt samarbeid, organisering og ledelse er meget viktig, men det forutsetter at de som skal samarbeide er til stede på sin arbeidsplass. Det pedagogiske personalet skal selvfølgelig ha kontorplass, noe de fleste skoler har eller bør ha. Om elevenes undervisningstid øker, vil det kreve flere lærere, det synes jeg vi skulle ta oss råd til istedenfor det milliardsluket som OL 2022 vil medføre. 

Skolelederne må sikres god lederutdanning. Skolen må være i kontinuerlig fornyelse om den skal fylle sin oppgave for samfunnet. Fritidstilbud som i dag gis på ettermiddagstid, kunne med fordel kunne organiseres i tilknytning til skolefritidsordningen og innen for normaldagen – f.eks. musikkskoletilbud, leksetid og leksehjelp, spes.ped.tiltak, fysiske aktiviteter og eventuelt andre tilbud som i dag gis etter skoletid. For elever i distriktene ville det være en stor fordel. Elever som trenger spesialpedagogisk oppfølging og hjelp, ville kunne få det over en lengre periode i året. Disse elevene sliter med sine problem hver dag og ikke bare den tiden de er i skolen. Transportaktiviteten på ettermiddagstid ville sannsynligvis kunne reduseres – et godt miljøtiltak.En annen fordel med et forlenget skoleår, er at foreldrenes tilsynsbehov blir redusert. Ferieavvikling innenfor skoleåret vil lettere kunne imøtekommes. Om alle klassetrinn har ordinær dag, ville skoleskyssopplegget kunne forenkles for skoler i grisgrendte strøk.

Som ventet, ble er det nå brudd mellom lærerorganisasjonene og KS vedrørende arbeidstid for lærerne. Lærerne ser det som en forutsetning for å gjøre en god jobb at de kan disponere nesten1/3 av tiden fritt og utenfor arbeidsgivers kontroll. Utgangspunktet synes merkelig, men skolesystemets organisering m.h.t til tidsdisponering er en av hovedårsakene og er ikke forenlig med samfunnet i dag. En bør skjerpe blikket og stille seg spørsmål om grunnen til at skolen bare skal være i drift for elevene 38 uker pr.år. Hvor er logikken? Hva er den pedagogiske begrunnelsen?

Barnehagene – også en pedagogisk institusjon – har ikke et avkortet driftsår og åpningstid som regel mellom kl.07 og 17. I mange høve har førskolebarn en lengre dag enn de voksne - er det tilrådelig? For barn i barnehagen har en funnet det nødvendig å fastsette at ungene skal ha minimum 4 ukers ferie pr. år – og minst to uker skal være sammenhengende. Når barna begynner i grunnskolen, blir dagene betydelig kortere og begrenset til 38 uker pr. året. Skolefritidsordninger er vel ved de fleste skoler tilrettelagt utover skoleåret for å avhjelpe behovet for et sikkert tilsyns- og aktivitetstilbud.

Tilgang til skolefritidsordningen forutsetter at foreldrene har økonomi til å betale – noe som medfører at ikke alle kan delta i dette tilbudet – og sannsynligvis de som trenger det mest. Hva er de økonomiske kostnadene som følge av at foreldre må være borte fra arbeid for å ha tilsyn med sine barn? Ulike former for permisjoner eller i verste fall sykemeldinger, må være en betydelig kostnad både privat og for samfunnet. Personalet i barnehagen – også det pedagogiske personalet – har ordinært arbeidsår med tilstedeværelse på sin arbeidsplass. For barnehagens del legges det i følge rammeplanen, betydelig vekt på læring, og det signaliseres ofte at det er viktig å gi ungene et godt pedagogisk tilbud. Dette ut fra den selvfølge at barna er vitebegjærlige og lærevillige – jfr. bl.a. argumentasjonen om kontantstøtten.

Et annet moment som ikke blir vurdert, er bruken av skolebygningen. Dagens ordning medfører at store deler av bygningen står tomme ca. tre måneder pr. år. Ved en forlengelse av skoleåret ville en kunne få reduserte kapitalutgifter/investeringer med økt bruksfrekvens av bygningsmassen.

Min konklusjon er som følger: Skoleåret bør nå strekkes over 43 uker og timetall for barnetrinnet 1.-4. økes. Lærernes arbeidsår fordeles over 45 uker – hvilket medfører at leseplikten pr. uke reduseres og arbeidstiden pr. uke normaliseres. Pedagogiske planlegging, samarbeid og etterutdanning kan styrkes. Skolelederne får større mulighet til å organisere det kollegiale samarbeidet med planlegging og faglige drøftinger. Lærerne kan bruke tiden mere effektivt til egne forberedelser på sitt arbeidssted - som andre. Slik lesepliktavtalen er i dag, må en lærer arbeide i snitt minst 2 timer pr. dag i 5 dager pr uke – ubundet tid for å fylle arbeidsåret. Tilstedeværelsesplikt, planleggingsdager, antatt tid til foreldremøter og møter med andre fagetater ligger innenfor rammen av gjeldende særavtale for lærere. Regjeringens satsing på lærerne er både positivt og rett, men en må også se til at skolen blir den beste for elevene. 
vil utvide skoleåret: Artikkelforfatteren mener det er meningsløst at klasserommene står tomme tre måneder per år, og vil utvide skoleåret. Foto: Scanpix

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse