Annonse
Urfolk over hele verden søker å fremstå autentisk og å møte teknologi og fremtid på egne premisser. Nortura er etter sigende med i tidens puls, og kanskje Nordlys også etterhvert får kravlet seg med. Det er i alle fall vårt fromme håp, skriver Ketil Lenert Hansen, Maret Ravdna Buljo og Ánde Somby.

Vil Nordlys fortsatt være en Joika-bolle?

Dette er ikke tiden å kreve at samene skal stille opp med det flate smilet til Joikagutten og late som ingenting.

Nordlys skriver og mener på lederplass at det er ikke farlig for noen deler av det samiske samfunnet at Nortura fortsetter å lage Joika-kaker. Skjalg Fjellheim og Co i Nordlys kan vanskelig sies å ha fulgt godt med i timene de siste årene hva gjelder samer, urfolk i verdensbildet og dekolonisering av gamle verdier, fordommer og holdninger om hvordan vi i dag ser på den samiske kulturen i Norge og urfolk for øvrig i Arktisk og resten av verden. 

For 60 år siden var makt rett. Da var det nok greit uten videre å bruke den samisk kulturen; kofta, samiske symboler, samisk mattradisjon og joiken i markedsføring av matvarer og andre produkter. Det skjedd ikke bare i Norge, men i mange andre vestlige land. Uten å spørre om tillatelse. Det betyr ikke at det er greit i 2020 med dagens etiske standarder. 

Videre er Nordlys ”forbauset over hvor fornærmet samene fremstår. Vi tror nemlig ikke et øyeblikk at Nortura forsøker å latterliggjøre samene gjennom sin produksjon av Joika-kaker, som har pågått i over 60 år.” 

Debattens kjerne ligger ikke i at samene er krenket eller fornærmet. Debattens kjerne er heller ikke at det er noen skam å gråte over tapt og krenket kultur. Nordlys kan gjerne for eget vedkommende være en slags Joika-bolle som det ikke er godt å vite ingrediensene av. Noen prosent samisk bakgrunn, noen prosent kjekkasseri, masse prosent uvitenhet om samisk historie og betydningen av mat som kommunikasjon, noen prosent trollet under brua som hater alle som går i en “offerrolle” også en del andre uidentifiserte ingredienser som er rørt sammen i en mer eller mindre herlig røre. 

En slik rett er neppe tidsmessig slik Christina Henriksen og Christina Hætta påpeker. Dette er ikke tiden å kreve at samene skal stille opp med det flate smilet til Joikagutten og late som ingenting. Samenes kultur og verdifulle symboler ikke bør og skal brukes som markedsføring av matprodukter som ikke har sin opprinnelse i samisk mattradisjoner, kulturarv og identitet. Men er et produkt skapt av majoritetssamfunnet og moderne matindustri i en imperialistisk/kolonial tidsepoke.  

Den autentiske matopplevelsen er en fin måte å komme nær de lokale og få dypdykk i matkulturen. Det bør ikke være noen overraskelse for Nordlys at  forbrukerendringene de siste par tiår har gått i retning av mer fokus på matens opprinnelse, både med hensyn til miljø- dyrevelferd- og helseaspektet. Markedet krever mer kunnskap fra de som leverer produktene. Dette styrker utviklingen av matopplevelser basert på lokale natur- og kulturressurser. Dette er så viktig for å nå flere av FNs bærekraftsmål.

Den autentiske matopplevelse er viktig for de som gjester oss, og viktig for oss selv. Det siste er så vakkert og inderlig beskrevet av Kvitberg 2019

Hvordan står det til med samiske mattradisjoner? Er Joika-boller representativt for samisk mat? Langt ifra. Går i motsatt retning.

Samisk mattradisjoner handler også om kunnskapen om fangst, dyrking og tilberedning og konservering av mat. Kunnskapen knyttet til muntlig tradisjoner, fortellinger, betydningsfulle steder i naturen, vær og vind og årstider. 

For å definere autentisk samisk mat og matkultur er det mange ting som spiller inn. Samisk språk, tilberedningen, historien rundt maten, praksiser omkring mat og kunnskapen om dette fra tidligere generasjoner, gleden av å servere og å bli servert. Mat er identitet, mat er tilhørighet, mat skaper historie, mat er helse for både kropp og sjel. Mat er kunnskap. Mat er stolthet.

Hvem husker vel ikke den gode bidusen i det bryllupet? Den fantastiske smaken av tørka reinhjerte man delte med verdde den fine vårdagen i mai? Røykakjøttet man grillet på bålet i påska? Gleden i øynene hos bestemor som igjen kunne få smake gumpos etter langt sykehusopphold? Ubeskrivelig! Herlig! Fantastisk!

Joika-bollene representerer ingenting av dette. Joikabollene er tvert imot et ikon som i et samisk blikk er en påminnelse om skam etter fornorskninga, identitetsrøveri, fortiet mathistorie, kolonisering og latterliggjøring av samene. Er det for mye å be om at Joikabollens tid er over?

Urfolk over hele verden søker å fremstå autentisk og å møte teknologi og fremtid på egne premisser. Det er ikke godt stadig å bli definert av majoritetssamfunnet. Tidene endrer seg. Nortura er etter sigende med i tidens puls, og kanskje Nordlys også etterhvert får kravlet seg med. Det er i alle fall vårt fromme håp.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse