Reinmerking ved hjelp av chip er tenkt som obligatorisk i tillegg til den tradisjonelle øremerkingen. Det vil skape merarbeid og kostnadsøkning for reindriftsutøverne. Chipene, som skal festes til ørene på lik linje som øreklips, kan også ises ned og noen ganger kan øremerket føre til at øret rives av, skriver sametingsråd Silje Karine Muotka. Foto: Ole Åsheim

Vil svekke tradisjonelle reinmerker med tvangsinnføring av øreklips

​​​​​​​Regjeringen vil endre reindriftsloven og pålegge individmerking av rein . Forslaget viser både manglende forståelse og respekt for samisk kultur og tradisjon, skriver sametingsråd Silje Karine Muotka.

Landbruks- og matdepartementet har nå lagt ut på høring flere endringer av reindriftsloven, der et forslag er å innføre obligatorisk individmerking av rein. Et annet forslag er å offentliggjøre enkeltutøveres reintall. Sametingets utgangspunkt er at reindriftspolitikk må bygge på næringens egne premisser, kultur og tradisjoner, i tillegg til å ivareta dyrevelferden.

Det tradisjonelle reinmerket i form av øresnitt er en grunnstein i samisk reindrift. Det er det første et barn får av foreldrene, og knytter mennesket til reinen. Reinmerket er personlig, på lik linje med personnavn og joik, der øresnittene i merket forteller om slekt og tilhørighet. Når det gjelder innføring av og bruk av individmerking ved hjelp av chip, er dette tenkt som obligatorisk i tillegg til den tradisjonelle øremerkingen. Dette vil skape merarbeid og kostnadsøkning for reindriftsutøverne. Chipene, som skal festes til ørene på lik linje som øreklips, kan også ises ned og noen ganger kan øremerket føre til at øret rives av.

Internasjonal urfolksrett er klar, samene har rett til å dyrke og utøve sin kultur og sitt språk. Grunnloven er også klinkende klar: “Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.» De ti siste årene har vi erfart at myndighetene overkjører både reindriftsnæringen og Sametinget i sin politikk. Organer som skal sikre samisk medvirkning, som blant annet områdestyrer og reindriftstyret, er med tiden lagt ned eller så ivaretas ikke forventninger om reindriftskompetanse og reell medbestemmelse. I tillegg opplever vi en sterk økning av reineiere som tar sakene sine til rettssystemet.

Parallelt opplever Sametinget at konsultasjoner med departementet ikke fører frem. Erfaringen viser at LMD og Sametinget ikke har kommet til enighet i lovendringsaker de siste fem årene, hovedsaklig fordi staten melder endringer i lovverket med enkeltparagrafer og har liten åpning for å kunne drøfte løsninger i saker det burde være mulig å finne omforente løsninger. Når det gjelder de lovendringer som nå foreslås, vil jeg oppfordre at så mange som mulig leverer høringsuttalelser for å sikre bedre prosesser fra LMD sin side, med tanke å komme til enighet om endringer som det kan være tilslutning til.

Det er svært bekymringsfullt at staten nå også overser anmodninger i reindriftssaker fra internasjonale instanser som FN. I desember 2019 ba FNs rasediskrimineringskomité (CERD) om stans i utbyggingen av Storheia vindkraftverk i Fosen, mens de behandler saken. Regjeringen fulgte ikke opp denne oppfordringen. I tillegg nekter staten å vente med tvangsslakt av Jovsset Ánte Sara sin reinflokk, inntil FN har behandlet hans klage. Sametinget har invitert regjeringen med i arbeidet med å se på reindriftsloven på ny, fra et samisk perspektiv. Vi har i samarbeid med Norske Reindriftsamers Landsforbund etablert et lovutvalg som skal komme med forslag til endringer av reindriftsloven, slik at loven har støtte og legitimitet i det samiske samfunnet. Vår invitasjon til et fellesarbeid står fortsatt åpen. Vi mener dette er en mye bedre fremgangsmåte enn å bruke makta uten tanke for den avmakt dette genererer for fremtiden.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse