Annonse
Av de ca 30 kommuner som har mer enn 15 prosent ufaglærte, ligger ingen på Sørlandet, og en enkelt på Østlandet. Vestlandet (medregnet Rogaland og Møre og Romsdal), Trøndelag, Nordland og Troms har ca 5 slike kommuner hver. Finnmark har 10 – det utgjør halvparten av fylkets kommuner, skriver Karl Øyvind Jordell. (Illustrasjonsfoto: Nordlys)

Villedende tall fra UiT om 4-kravet i matte - utkantene blir rammet

De færreste kan forholde seg til så mange tall som instituttleder Thunberg fra Universietet i Trømsø presenterer i sitt innlegg på Nord-norsk debatt 27.11., om lærerutdanningens firerkrav i matematikk. Det er problematisk at han ikke skiller mellom Alta og Tromsø, og heller ikke skiller mellom GLU 1-7 og GLU 5-10.

Hvis man likevel regner litt på tallene, får man imidlertid fram to viktige trekk:

Opptakskravet fra 2005 hadde marginal virkning på fullføringsgraden

Det viktigste er at de opptakskrav som ble innført i 2005, nemlig 35 skolepoeng samt 3 i matematikk og norsk, hadde marginal innvirkning på hvor stor andel som fullførte utdanningen. Thunberg oppgir bare tall for to år fra den tiden da det ikke var opptakskrav, her viser det seg at 60,7 prosent av studentene fullførte. Det tilsvarende tallet for perioden 2005-14 er 61,7 prosent, altså en forbedring på ett prosentpoeng.

Dette er en indikasjon på at noe statsråden hevdet for en stund siden, og som jeg gjengav i et innlegg på Nord-norsk debatt 6.11., neppe er holdbart: «Fra forskning vet vi at de som er flinke på skolen også er flinke til å fullføre studiene. … Firerkravet er ett av flere tiltak som er blitt iverksatt for at flere studenter skal gjøre ferdig utdanningen.» Det foreligger ikke tall for fullføring etter at firer-kravet ble innført. Men kravet om 35/3/3 er vel ett av de øvrige tiltak – som altså ikke har hatt nevneverdig virkning.

Opptakstallet har sunket; en forbedring de aller siste årene kan være en illusjon

Det fremgår videre at antallet studenter som er tatt opp til lærerutdanningene i Tromsø og Alta, har sunket:

  • I de to årene 2003-04, før det ble stilt opptakskrav, tok man opp i snitt 168
  • I perioden 2005-09, da man hadde felles lærerutdanning for hele grunnskolen, men krav om 35/3/3, sank tallet til i snitt 147, det er en nedgang på 13 prosent
  • I perioden 2010-15, da lærerutdanningen ble splittet opp i en utdanning for trinn 1-7 og en for trinn 5-10, men med samme opptakskrav som tidligere, sank det videre til et snitt på 115, det er en nedgang på 32 prosent, regnet i forhold til utgangpunktet på 168.
  • Så, etter at firerkravet ble innført i 2016 har man tatt opp i snitt 151 studenter, da er nedgangen 10 prosent; årets tall på 142 representerer en nedgang på 15 prosent, begge prosent-tall er regnet med referanse til 168.

I vurderingen av disse tallene er det viktig å være klar over at institusjonen langt på selv bestemmer hvor mange man vil ta opp. Derfor er det et viktigere spørsmål hvorfor man hadde færre fremmøtte i perioden etter 2005, enn hvorfor man har et visst oppsving de aller siste årene Grunnen må være opptakskravet på 35/3/3 – man hadde ikke mange nok søkere som tilfredsstilte kravet. Men man hadde rikelig med søkere som nesten tilfredsstilte det.

Den tilsynelatende forbedring fra perioden 2010-15 til de siste årene skyldes nok for en stor del at man i noen av årene 2010-15 ikke tilbød begge lærerutdanninger begge steder. Da får man lavt fremmøte i 2010-15, og en tilsynelatende forbedring i de siste årene. Da kan det også se ut som at 4-kravet fra 2016 har medført større tilstrømning. Men det kan meget vel være en illusjon. Thunberg hevder at «Lærerutdanning med 4-krav i matte er neppe distriktsfiendtlig». Det sier hans tall ingenting om, fordi ingen ennå har fullført slik lærerutdanning i Alta og Tromsø.

Hva er viktigst, lærere med 4 i matte, eller nok lærere?

Jeg ville tippe at 4-kravet innebærer at fullføringsprosenten går noe opp. Men det kan umulig være viktigere enn at man får nok lærere. Faktum er at det i perioden fra kravet om 35 studiepoeng og 3 i matte og norsk ble innført i 2005, har stått ca 6000 ledige plasser på lærerutdanningene, det vil si ca 400 i året. Hadde man fylt opp disse plassene, med studenter som hadde 3,4 og 3,3 i snitt, ville man, med en sluttføringsprosent på 60, fått 3600 lærere. Det tilsvarer nokså nøyaktig antallet ufaglærte lærere i siste utgave av grunnskolestatistikken.

Lærermangel i utkantene fordi regjeringen rasjonerer tilgangen

Kravet om 35/3/3 har medført en lærermangel – som kunne vært unngått. De sterkeste utslag får man i utkantene.

Av de ca 30 kommuner som har mer enn 15 prosent ufaglærte, ligger ingen på Sørlandet, og en enkelt på Østlandet. Vestlandet (medregnet Rogaland og Møre og Romsdal), Trøndelag, Nordland og Troms har ca 5 slike kommuner hver. Finnmark har 10 – det utgjør halvparten av fylkets kommuner.

Årets opptakstall gir liten trøst. Til utdanningene for trinn 1-7, hvor lærermangelen vil bli mest alvorlig, var fremmøtet tilfredsstillende på Sør- og Østlandet, inkludert Stavanger, altså i områder der man har god lærerdekning. Der fylte man opp mer enn 85 prosent at plassene, med ett unntak, Porsgrunn. Nord for Stavanger, i områder hvor lærermangelen altså er økende jo lenger nord man kommer, er det bare Trondheim som fyller opp plassene. Ved de fire institusjonene i Nord-Norge er fremmøtet 38-68 prosent, jeg regner da ikke med tilbudene i samisk. På Vestlandet og i Trøndelag varierer det mellom 33 og 75 prosent, henholdsvis på Stord og i Levanger. I Bergen har NLA Høgskolen et fremmøte på 63 prosent, og høgskolen i Bergen har ett tilbud hvor fremmøtet bare er 77 prosent.

Thunberg avslutter med å «… benytte anledningen til å takke alle lærerstudenter som har valgt sitt studiested i Alta og i Tromsø». Vel, han kunne også beklaget overfor de 15 kommunene i Troms og Finnmark som har mer enn 15 prosent ufaglærte, at han ikke har kunnet ta opp fler, fordi regjeringen rasjonerer tilgangen på kvalifiserte søkere, ved å fastholde opptakskrav som ikke er bærekraftige.

Universitetene advarte i 2014

Jeg har ikke funnet noen hørings-uttalelse fra UiT om firerkravet. Men Universitets- og høgskolerådet kom 17.11.14 med en advarsel mot firerkravet som har relevans for landsdelen: «Et konkret enkeltstående eksempel er søkeren med karakter seks i norsk og samisk, men tre i matematikk, som ikke vil kvalifisere for opptak til en lærerutdanning … Her er det lærertalenter i fag som sårt trenger godt kvalifisert kompetanse, som står på spill!» Det er tvilsomt om UiT på noen måte reserverte seg mot dette. Men fem år senere forsøker man, ved å pøse på med masse ubearbeidede tall, å gi inntrykk av at kravet neppe har betydning for distriktene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse