Annonse
Forfatter og vindkraftmotstander Hogne Hongset (bildet) slår tilbake mot angrep fra UiT-professor Kristoffer Rypdal.

Vindbaroner og klimaprofitører – fakta og fiksjon (2)

Professor Kristoffer Rypdal ved UiT angriper meg i NordNorsk Debatt under denne tittelen, fordi jeg er motstander av vindkraft i urørt norsk natur. Det har han selvsagt lov til. Formen hans, og også det han skriver, avslører imidlertid en debattant med særdeles svak faktabasis for sine meninger. Det kompenserer han med å prøve å henge meg ut som person, noe jeg lever godt med. Han starter sin artikkel i NordNorsk Debatt slik: «Vindkraftmotstandere er en sammensatt gruppe, og jeg vil ikke skjære alle over en kam.» Så følger han opp med: «Et underlig eksemplar av arten er Hogne Hongset.»

Det er synd at dette ikke var framført muntlig. Da ville trolig stemmevolumet til professoren gitt assosiasjoner til det salig statsminister Nygaardsvold en gang skrev i margen til sitt eget foredragsmanus: «Svak argumentasjon,- hev stemmen.» Jeg vil anbefale alle å lese professorens artikkel. Den er en ekstremt god demonstrasjon av en velkjent teknikk: «Ta mannen, ikke ballen». At artikkelen ikke akkurat viser noe høyt akademisk nivå, er en annen sak. Det finnes «underlige eksemplarer» av arten professorer også! Det synes for eksempel som at det har gått professoren hus forbi at Norge er tilknyttet EUs klimakvotesystem ETS. Professoren klarer også, imponerende nok, totalt å unngå å kommentere det som er min agenda i dagens vindkraft-debatt, og som er blitt en svært viktig sak for stadig flere: At vindkraftverk i urørt norsk natur er en forbrytelse mot både natur, artsmangfold og lokal livskvalitet!

Professoren gjør et stort nummer av at jeg har skrevet bøkene «MAFIELA» og «Vindbaroner». Det setter jeg pris på, og jeg håper professorens bidrag gjør at flere finner fram til bøkene. Begge er spenningsromaner, med energipolitikk som bakteppe. «Vindbaroner» avsluttes med et Etterord, der jeg legger fram mitt syn på norsk energipolitikk. Vindkraft er nemlig bare en liten del av en langt større sammenheng, noe professoren åpenbart ikke er villig til å se. Professorens forsøk på å snakke ned boka, gir meg en god grunn til å avslutte denne artikkelen med å legge inn starten på Etterordet, som i full størrelse er på 20 sider:

———————————

«Etterord

Landet vårt har mange naturgitte ulemper. Vi er få i et langstrakt og stort land, og vi har klimatiske utfordringer. Vi har høye fjell og dype fjorder, og det er ekstremt dyrt å bygge infrastruktur i landet vårt. Så når vi konkurrerer med andre land, er det med en del naturgitte ulemper. Men samtidig er vi utstyrt med mange svært verdifulle naturressurser, og de har gjennom århundrene gitt liv og utkomme til generasjon etter generasjon. Golfstrømmen sørger for isfrie havner, fisken i havet har vært en bunnplanke i kystkulturen. Mineraler i fjellene, skog og dyrkbar jord har latt forfedrene våre bygge sterke næringer også i innlandet.

Noen ressurser er fornybare, andre er det ikke. Gruver går tomme, og oljealderen vil i historisk sammenheng framstå som et lite sekund. Den er viktig for oss som lever nå og oljefondet vil vare. Men om noen generasjoner vil produksjon av olje og gass være noe som blir lest om i historiebøkene. Fisk og skog kan vi ødelegge gjennom rovdrift, noe vi også har gjort i en del sammenhenger. Det er i grunnen bare en av de ressursene en gavmild natur har gitt oss som er evigvarende, og som det ikke skulle være mulig å «rote bort» verdien av: Vannkraften! 

Så er det likevel det som nå skjer. Vi er i ferd med å gi fra oss den kanskje viktigste konkurransefordelen vårt land har hatt i moderne tid: lavere energipriser enn konkurrentene, basert på den evigvarende vannkraften. Og energi er en avgjørende drivkraft i alle avanserte industrisamfunn. Energipriser er viktige og noen ganger helt avgjørende i konkurransen mellom bedrifter og konserner, og mellom land og regioner.

Strøm kan vi produsere rimelig i våre vassdrag til evig tid, men konkurransefordelen er nå satt i spill. Hvis vi over noe tid blir fullt integrert i det europeiske energimarkedet, som planene tilsier, så vil vi få «europeiske priser», uansett hvor billig vi kan produsere vannkraft.

Da vil konkurransefordelen vannkraften har gitt oss være borte for alltid. Det betyr at den energiforedlende metallindustrien vår over noe tid høyst trolig vil bli flagget ut. Hva det vil bety for de mange tusen som arbeider der, og for lokalsamfunnene der denne industrien ligger nå, det er det lett å tenke seg. For klimautslippene vil en slik utvikling være svært uheldig, for å si det pent. For eksempel gir aluminium produsert med kull som energi 10 ganger så høye CO2-utslipp som aluminium produsert med kortreist norsk vannkraft.

Så vil selvsagt sterkt stigende energipriser svekke konkurransekraften i alt annet næringsliv også. De som jobber i offentlig sektor blir også berørt. All offentlig virksomhet, barnehager og skoler, sykehjem og sykehus, universiteter, kulturhus og idrettshaller, alle har strømregninger. Når den regningen stiger, må budsjettene justeres ned andre steder. I offentlig sektor ender kuttene til slutt som oftest i redusert lønnsevne.

Så treffer stigende strømpriser selvsagt alle husholdningene direkte. Derfor gir økte strømpriser dobbel negativ effekt for den enkelte. Den treffer deg på din private strømregning, og den treffer deg gjennom jobben din, uansett hvor du jobber. I verste fall får du ingen jobb å gå til, fordi økte energipriser har ført til at bedriften din blir nedlagt i Norge.

Det som nå skjer, det skjer dessverre også på en måte som vil ødelegge mye av den fantastiske naturen som gir oss så rikelig med fornybar energi. Vassdragsnaturen får nå nye belastninger som vil redusere liv og artsmangfold på en dramatisk måte, og det som er igjen av inngrepsfri natur raseres gjennom en voldsom utbygging av vindkraft.

Hvorfor skjer dette, hvem står bak og hvordan skjer det? Og det viktigste av alt: Kan dette stanses?

Den boken du nå har lest, den handler i realiteten om konsekvensene av noe som faktisk knapt nok er nevnt i teksten, og som vi ikke ser. Men dette «noe» er nettopp årsaken til at vi nå er i ferd med å rasere naturen vår og gi fra oss den konkurransefordelen vannkraften har gitt oss: Helt unødvendige strømkabler til utlandet!

Sammen med boka «MAFIELA» (2016) utgjør «VINDBARONER» mitt bidrag til å få satt lys på en systematisk manipulering av politikere og folk flest, satt i scene av ledelsen i kraftbransjen. Både vannkraftbransjen (Energi Norge) og vindkraftbransjen (NORWEA) markedsfører budskapet om at vår vannkraft og ny vindkraft i Norge vil være kraftfulle og viktige bidrag til å løse klimakrisen. Dette skal skje dels ved at vi eksporterer overskuddskraft, men først og fremst ved at våre vannmagasiner skal fungere som «Europas batteri».

For å få dette til å fungere hevdes det at vi må bygge stadig flere strømkabler til utlandet!

Men påstanden om at nye utenlandskabler er et viktig klimatiltak er grunnleggende falsk. Det hevdes også at vi trenger flere kabler for å ha full forsyningssikkerhet her i landet. Denne påstanden er ren bløff.

Før jeg går videre vil jeg gjerne si følgende, klart og tydelig: De som «gjør jobben» i kraftbransjen, de som bygger, driver og vedlikeholder kraftstasjoner og strømnett, og som rykker ut til alle døgnets tider når naturen slår seg vrang og vi mister strømmen,- de mange tusen dedikerte menneskene landet rundt som gjør denne jobben, de har min største respekt! Når jeg bruker begrepet «kraftbransjen» her, går det på ledelsen i bransjeorganisasjonene Energi Norge og NORWEA, samt på en del sentrale aktører i store kraftselskaper.

Kraftbransjen i Norge har fått stor tillit fra storsamfunnet til å disponere den nesten ufattelige energifordelen vårt land har fått fra naturens side. Det burde forplikte ledelsen i de store kraftselskapene og bransjeorganisasjonene til å disponere denne ressursen til beste for storsamfunnet, og ikke drive en ren suboptimalisering for egne interesser.»

———————————–

Jeg håper professoren har inspirert deg til å lese både «MAFIELA» og «Vindbaroner». Bøkene finnes på alle plattformer, trykt og som lydbok, i bokhandler og på nett!

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse