Skal man bidra til bevaring av naturen må tiltakene gjøres hvor de har virkning og ikke hvor de omfatter «nesten ingenting» av naturarealet og effekten blir motsatt av hva man ønsker, skriver Bjørn Blix om motstanden mot vindkraftanlegg. Foto: Statkraft

Vindkraft og arealbeslag

1,7% av Norges landareal er bebygd og 98,3% er det ikke. SSB sin oversikt viser at av det bebygde arealet er 38 % veier og 31% er boliger og fritidsboliger. Teknisk infrastruktur, utenom veier, utgjør 3% av det bebygde arealet. Dette består av havner, flyplasser, kraftverk, kraftlinjer, vann- og avløpsanlegg, jernbane og telekommunikasjonsutstyr. Innenfor posten kraftverk kommer blant annet vindkraftanlegg. De legger beslag på langt under under 1% det bebygde arealet, som igjen er langt under 0,017% av det totale arealet. Med rene ord heter det «nesten ingenting».

All teknisk infrastruktur har egenskaper som er til hjelp for menneskene. Det er derfor vi bygger den og bruker den aktivt i arbeid og fritid i alle livets faser. Imidlertid kan vi skille teknisk infrastruktur etter i hvilken grad den bidrar til skadelige klimagassutslipp.

De fleste har fått med seg at vårt enorme antall motoriserte hjelpemidler slipper ut klimagasser som på indirekte vis tar livet av dyrearter, ødelegger natur og er den største trusselen mot menneskenes livsvilkår. De aller største synderne er transportsektoren og energiproduksjon, fordi de i all hovedsak er fyrt med fossilt drivstoff. Derfor sier FNs klimapanel entydig at verden må gjennomføre svært dramatiske tiltak for å endre disse systemene til å bli fossilfrie. Et overveldende flertall av verdens smarteste hoder peker på vindturbinene og sier at denne tekniske infrastrukturen er med på å redde naturen. Vindkraft på land er lettere å akseptere fordi folk flest foretrekker moden teknologi som leverer elektrisk kraft til en akseptabel pris framfor dyr kraft fra umoden teknologi som vindkraft til sjøs.

Norge har i mange år levert elektrisk kraft i undersjøiske kabler til Danmark. Det har bidratt til nedleggelse av en rekke kullkraftverk. Norske magasinkraftverk har den flotte egenskapen at den stabiliserer vindkraft. Ikke bare det, den omformes til effekt - «fløten» av elektrisk kraft. Ved å bygge vindkraft og utenlandskabler kan vi bidra til nedleggelse av flere kullkraftverk i Europa.

I denne situasjonen har «naturvernere» funnet ut at vindturbinene er en trussel mot naturen og aksjonerer mot at de bygges. Den delen av vår tekniske infrastruktur som tar minst plass og som er best for naturen vil de ikke ha.

En veldig lett analyse tilsier at hvis disse «naturvernerne» virkelig hadde bekymret seg for naturen hadde de fokusert på veier og fritidsboliger. Veiene fordi de hittil har nedbygd mest natur her i landet og fritidsboligene fordi de øker mest som nedbyggere.

I tillegg til arealbeslaget bidrar veiene til store utslipp av skadelige klimagasser. Fritidsboligene er i økende grad utstyrt med motoriserte hjelpemidler som ATV, snøskutere, aggregater, påhengsmotorer, motorsager og andre nyttige verktøy som ved siden av arealbeslaget bidrar til direkte og indirekte skader på naturen.

Jeg forstår jo at disse «naturvernerne» ikke vil ha begrensninger i sine muligheter til å dra på tur, men det får være grenser for strategisk inkompetanse. Skal man bidra til bevaring av naturen må tiltakene gjøres hvor de har virkning og ikke hvor de omfatter «nesten ingenting» av naturarealet og effekten blir motsatt av hva man ønsker.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse