At store interesser står på spill skjønner vi når vindkraftselskapet Grenseland AS nå har tilbudt reinbeitedistriktet Lagesduottar 13 hele 122 millioner kroner for å akseptere vindkraftutbygging i deres område i Karasjok-Tana, skriver Ivar Bjørklund. Illustrasjonsfoto: Scanpix / Stian Lysberg Solum

Vindkraft, reindrift og rettigheter til salgs

En rød tråd gjennom samenes forhold til omliggende statssamfunn har vært kravet om «retten til land og vann». I Norge har det etter krigen vært fremmet gjennom Samisk råd for Finnmark, Norsk Sameråd, Sametinget og en rekke samiske organisasjoner som for eks. NSR og NRL. Det er mao. et krav som har samlet opplevelsen til generasjoner av samer over å ha blitt fratatt sitt livsgrunnlag «bit for bit». I nyere tid har kravet funnet sitt motstykke innen internasjonal folkerett som skal verne om urfolk og deres arealer. Samerettsutvalget I og II har søkt å utrede den samiske rettssituasjonen og Finnmarksloven ga støtet til en kartlegging av hvilke rettigheter som allment foreligger i Finnmark. Primært dreier det seg om alders tids bruk innen reindrift, fiske og utmarksbruk.

Samtidig som Finnmarkskommisjonens arbeid knapt er påbegynt, vokser antallet areal inngrep i samiske bruksområder dramatisk. Planer om gruvedrift og vindmøller møter stor motstand. Men der er ingen juridisk avgrensning av hva som er «samiske arealer», eneste unntaket er reinbeitedistriktene som har sitt eget rettsgrunnlag gjennom reindriftsloven. Distriktene og den enkelte reineier (siidaandel) er å regne som privatrettslige aktører. I Norge har dette stort sett handlet om deres forhold til staten som forvalter, eksempelvis konsesjoner til inngrep i reinbeiteområder. I Sverige, derimot, har man en dramatisk utvikling i forholdet mellom vindkraftaktører og reinbeitedistriktene. Dr.grads kandidat Anett Sasvari ved Uppsala Universitet har vist hvordan distriktene («samebyer») presses til å inngå såkalte Non-disclosure Contracts med vindkraftselskaper. Avtalene er hemmelige og hun viser hvordan de fragmenterer den samiske rettsutviklingen i Sverige.

Også i norsk sammenheng er reinbeitedistriktenes rettigheter et meget stort hinder for gruve- og vindkraftselskap som ønsker å etablere seg. At store interesser står på spill skjønner vi når vindkraftselskapet Grenseland AS nå har tilbudt reinbeitedistriktet Lagesduottar 13 hele 122 millioner kroner for å akseptere vindkraftutbygging i deres område i Karasjok-Tana. Distriktet avviste imidlertid hele tilbudet. I et forsøk på å svekke denne motstanden, tilbød Grenseland AS alle reineiere (siidaandeler) i Lágesduottar 13 og nabodistriktet Spierttagáisa 14A hele 250.000 hvis konsesjon blir gitt samt 75.000 pr. år over 25 år. Tilsammen blir dette 85 millioner (NRK Sápmi 21.03). Slike tall gir en klar pekepinn på hvilke verdier som er i vente for vindkraftselskapet. Det er ikke uten grunn at de vil nøytralisere motstanden fra reineierne. Grenseland AS er vel kjent med at Olje- og energi dept. nylig ga avslag på en søknad om vindkraftutbygging i Kalvatn, Nordland – et avslag som var begrunnet med reindriften i området og Norges folkerettslige forpliktelser. Også søknader om vindkraft i reinbeiteområdene Fálesrašša og Gearretnjarga er blitt avslått, den førstnevnte riktignok av hensyn til snøugla. Gitt det store omfang som reindriften har i det område Grenseland AS har pekt seg ut («Davvin Vindkraft»), er det ikke urimelig å frykte at en konsesjonssøknad vil bli avslått nettopp med en folkerettslig begrunnelse. Dagens mengde av foreslåtte utbyggingsprosjekter i samiske reindriftsområder er bare med på å styrke en slik antagelse.

Grenseland AS har derfor valgt hemmelige avtaler (Non-disclosure contracts) som en mulig strategi. Dermed kan de nøytralisere lokal motstand og betydelig øke muligheten for å få konsesjon. Antagelig for første gang har en slik avtale nå blitt inngått med et reinbeitedistrikt i Norge. Det gjelder distrikt 9 Čorgaš som er et av de tre distrikter som vil bli berørt av utbyggingen. I november 2018 inngikk distriktet en hemmelig avtale med Grenseland AS om å “kompensere ulemper og tap” som distriktet måtte få som følger av utbyggingen. Mest alvorlig er følgende formulering:

Reinbeitedistrikt nr. 9 vil etter dette ikke for rettsapparatet eller på annen måte faktisk eller rettslig forsøke å hindre gjennomføring eller igangsetting av anleggsarbeidene, eksempelvis ved å angripe gyldigheten av konsesjonsmyndighetenes vedtak knyttet til prosjektet” (NRK Sápmi 22.03).

Detaljene i avtalen er hemmelige, men det er rimelig å anta at det handler om ertstatningssum og skadebøtende tiltak som reingjerder og infrastruktur. På den ene siden kan man forstå styret i Čorgaš, avtalen gir forutsigbarhet og penger i banken i en tid hvor reindrift trues på alle kanter. Alternativet er kanskje lange og dyre rettsaker med et for dem usikkert utfall. Men en slik avtale har imidlertid noen alvorlige konsekvenser for samisk rettsutvikling. For det første betyr det at inngrepet ikke kan prøves rettslig, dvs. prøvd opp mot dagens rettspraksis innen sedvanerett og folkerett. Det betyr også at staten slipper å bli trukket inn i forhold til sitt urfolksansvar, konflikten løses økonomisk og ikke rettslig. Sett fra statens side kan det fremstå som ønskelig. Dermed svekkes også den samiske rettighetsargumentasjonen, slike avtaler fragmenterer den rettslige situasjonen og gjør det vanskelig å få oversikt og argumentere samlet. Da blir det også vanskelig å lage allianser mellom de enkelte reinbeitedistriktene, de får i langt større grad motstridende interesser. Men for utbyggere, det være seg gruvedrift eller vindkraft, vil dette være et lønnsomt grep. Gjennom kompensasjon til distrikter og personer, slipper de (og staten) unna et samisk samfunnsansvar og rettslige oppgjør til fordel for store eksportinntekter av strøm eller kobber. Dermed smuldrer «Retten til land og vann» opp og forsvinner lenge før den pågående rettsavklaring er fullført.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse