Annonse
Vindkraft på land er Europas mest kostnadseffektive kraftkilde, og kan nå bygges uten subsidier i flere europeiske land, ikke minst i Norge. Dette er godt nytt for både klimaet og europeisk konkurranseevne, skriver artikkelforfatterne. Foto: Norsk Vind

Vindkraft - viktig for klima og naturmangfold, og en stor industriell mulighet

Få land i verden ville latt en slik mulighet gå fra seg.

FNs klimapanel mener vi har 11 år på oss på å halvere klimagassutslippene. FNs Naturpanel mener at 1 million arter er i ferd med å forsvinne. Begge krisene er menneskeskapte, og klokken tikker. Vi står foran en ekstrem omlegging av hvordan vi skal bruke og produsere energi.

Norge har ennå ikke evnet å kutte nasjonale klimagassutslipp. Det har derimot EU, herunder bl.a. Sverige. Alt er allikevel ikke helsvart her hjemme. Gjennom det norsk-svenske sertifikatmarkedet er Norge i ferd med å overoppfylle sine forpliktelser innen fornybar energi. Fornybar kraftproduksjon er et svært effektivt og riktig klimatiltak. Noen av Nordens fremste kraftmarkedsanalytikere i Thema Consulting, har beregnet at besluttet og eksisterende vindkraft i Norge vil kutte europeiske klimagassutslipp med 7,2 millioner tonn årlig. Det tilsvarer hele 13,6 % av norske utslipp, og illustrerer hvor formidabelt dette tiltaket er.

De aller fleste er enige om at fornybar energi fra sol og vind er to av verdens absolutt viktigste klimatiltak. Fossile brensler står for 75 % av Europas klimagassutslipp og må fases ut. Vindkraft dekker allerede 14 % av kraftbehovet i EU, og det er godt dokumentert at dette har redusert utslippene. I 2030 forventes det at fornybar energi dekker mer enn halvparten av kraftbehovet. Vindkraft vil være den dominerende teknologien for fornybar kraftproduksjon. Selv i 2050 vil det meste av vindkraften i Europa være landbasert. I årene fram til dette må man øke utbyggingstakten for vindkraft på land og til havs.

Vindkraft på land er Europas mest kostnadseffektive kraftkilde, og kan nå bygges uten subsidier i flere europeiske land, ikke minst i Norge. Dette er godt nytt for både klimaet og europeisk konkurranseevne. Det sistnevnte er viktig. Redusert konkurranseevne i Europa vil ikke være til gavn for hverken, klima, natur eller demokrati. Subsidiefri vindkraft er klimakutt som kan gjennomføres ganske raskt og lønnsomt, uten økte priser på CO2-kvoter og kraft.

FNs egen generalsekretær peker på viktigheten av at klimatiltakene også fører til verdiskaping  og bruker landbasert vindkraft som eksempelø. Klimakampen vil bli tøff, og man vil ikke lykkes med en omstilling dersom man primært er tvunget til å foreta store kutt i folks velferd.  Omstilling som gir høye priser på kraft og klimakvoter vil også kunne ha dårlig effekt, grunnet karbonlekkasje ved utflytting av industri til land uten like strenge klimamål. Klimakuttene som gir mest for pengene, slik som vindkraft på land, er derfor ekstra viktige.

Vindkraft krever imidlertid at land og landsdeler som har ressursene, stiller landarealer til disposisjon. Alternativet er mindre ambisiøse kutt i utslippene i Europa og/eller reduksjon av velferd og konkurranseevne. Man når ikke klimamålene hvis ingen vil dele.

Krisen for artsmangfoldet er like viktig som klimasaken. Men når FNs naturpanel brukes som argument mot vindkraft, er dette i konflikt med hva FN faktisk mener. Klimapanelet og naturpanelet er helt på linje i at den globale oppvarmingen må begrenses. Klimaendringer er dessuten i ferd med å bli den fremste trusselen mot naturen. FN og naturpanelets budskap må forstås slik at en nødvendig, massiv utbygging av ren energi krever at vi må benytte en miks bestående av de teknologiene som har minst økologisk fotavtrykk. Her har FN, bl.a. gjennom ressurspanelet, kommet frem til at landbasert vindkraft er en av de foretrukne teknologiene. Faktisk finnes det ingen troverdige analyser som viser at klimamålene kan nås uten en omfattende økning i landbasert vindkraft verden over.

Verden må halvere klimagassutslippene i løpet av et tiår. Norsk kraftproduksjon kan bidra vesentlig, enten man eksporterer kraften eller tar den i bruk hjemme. Med 40 TWh ny vindkraft kan Norge halvere sine utslipp, og det vil kreve få promille av Norges landareal. Samtidig kan satsing på elektrifiseringsteknologi og mer kraftkrevende industri bidra til titusenvis av arbeidsplasser. Få land i verden ville latt en slik mulighet gå fra seg.

  • Stormvind er et norsk konsulentselskap som jobber med bærekraftige energiløsninger.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse