Vindkraft har uopprettelige konsekvenser for naturmangfold, beitenæringer og lokal råderett, og er i strid med internasjonale forpliktelser i forhold til naturmangfold og folkerett. Det innføres forbud mot ferdsel og jakt, i praksis er det innført unntakstilstand. Det Norge vi kjenner, endres i stadig høyere tempo, skriver Ragnhild Sandøy. Foto: Colourbox

Vindkraftindustri versus natur og kultur. Klarer vi å snu skuta?

​​​​​​​Åpent brev til politiske partier og beslutningstakere

Vindindustrien er blitt de nye koloniherrer som med myndighetenes tillatelse gjennomfører massiv rasering av natur.

Vindkraftindustrien har hatt mange hjelpere. Tidligere var begrunnelsen at vindkraft ville redusere klimautslipp. Nå må Polen, Tyskland, Canada og flere fase ut vindkraft fordi det er politisk umulig, mens vår regjering derimot, ser vindkraft som næring og ledd i et grønt skifte.

Utbygging av vindkraftindustri, eksportkabler og overføringslinjer, AMS-målere, eksport av billig og ren vannkraft, import av dyr fossil kraft - det er du og jeg som betaler med galopperende strømpriser. Det har gått svært langt, og behovet for å snu skuta er akutt. De politiske partiene er begynt å reservere seg, men går det fort nok? Hvilke parti og politikere kan vi stole på?

1. april overleverer Noregs vassdrags- og energidirektorat, NVE, anbefaling om Nasjonal ramme for vindkraftutbygging på land til Olje- og energidepartementet. Samtidig noen meter unna, har Næringsdepartementet seminar om bærekraftig reiseliv og natur. Morsomt.

I Norge har vi høy andel av fornybar energi og et stort potensiale i å økonomisere og øke effektiviteten i eksisterende kraftanlegg. Noen tror at all ikke-fossil energi er miljøvennlig. Selv om vindkraft er en kostbar, ineffektiv og ustabil energiform, bruker Norge store økonomiske ressurser for å fremme utbyggingene; via grønne sertifikater, tilskudd fra Enova og gunstige skattefordeler. Det er gitt mange konsesjoner, og mye natur er gjort om til industri.

I Fosen, Stølsheimen og på Laksefjordvidda er det snakk om 270 vindturbiner, 250 meter høye, milevis med anleggsveger, kranoppstillingsplasser, trafostasjoner, fundamenter, overføringslinjer, og med rotorblad, iskast, blinkende lys, lavfrekvent lyd og vibrasjoner.

Vindkraft har uopprettelige konsekvenser for naturmangfold, beitenæringer og lokal råderett, og er i strid med internasjonale forpliktelser i forhold til naturmangfold og folkerett. Det innføres forbud mot ferdsel og jakt, i praksis er det innført unntakstilstand. Det Norge vi kjenner, endres i stadig høyere tempo.

Advarslene er mange; fra reiseliv, reindrift, forskning, natur- og friluftsorganisasjoner og fra lokale motstandsgrupper. Googler du “nei til vindkraft” vil du se at det koker av misnøye og protester, fra Lindesnes til Nordkyn. De gigantiske utbyggingene oppleves som overgrep og vekker et engasjement vi ikke har sett maken til siden EU-kampen.

I 2013 fjernet regjeringen Inngrepsfrie naturområder, INON, som verktøy i arealforvaltning. Inngrepsfri natur som ikke er vernet, er dermed tilgjengelig som «utbyggingsområder». Naturen i seg selv har lav status hos beslutningstakere. Også i Norge, er populasjoner av arter redusert med bortimot 60% på kort tid. Reduksjonen skyldes klimaendringer, forurensing, aktivitet, men først og fremst arealinngrep.

Landskap og natur får påfallende lave verdier i konsekvensutredninger, og det er reist kritikk om metodene. At NVE i sin konsesjonsbehandling i 15 år har bygd på beslutningsgrunnlag med systematiske feil og mangler, er ingen liten sak. Det rapporteres at NVE nå lar utbyggere bygge helt andre prosjekt enn de som var konsekvensutredet, uten ny søknad.

Det ble nylig kjent at Grenselandet AS i Harstad har inngått en avtale med Reinbeitedistrikt 9 Čorgaš om Davvi vind i Tana/Lebesby. Nabodistriktene settes under press, og avtalen kan få alvorlige konsekvenser; for Laksefjordvidda og for samisk rettsutvikling. NVE bør avslå søknaden ut fra flere faglige kriterier.

Snuoperasjon - 11 smarte tiltak

Vindkraftsatsinga er trulig det mest kontroversielle prosjektet i vår tid. Vindindustrien er blitt de nye koloniherrer som med myndighetenes tillatelse gjennomfører massiv rasering av natur. Selskapene manipulerer, splitter og hersker.  Myndighetene snur opp ned på gammel rettsoppfatning og tar irreversible beslutninger om å ødelegge verdifull natur, uten at det er påvist effekt på klima. Flere parti er i gang med å revurdere sin tidligere positive holdning til vindkraft. Tiltak for å snu skuta haster. Stortinget har satt i gang den politikk regjering og fagdirektorat nå gjennomfører, og det er Stortinget som må ta ansvar, bakke opp og snu.

1) Inngrepsfri natur har stor verdi til mange formål. Vi har nok kraft, det er ingen nødsituasjon og vindkraft er ingen løsning. Stans utbygging av vindkraft. Konsesjonssøknader som ikke er ferdigbehandlet, bør stanses.

2) Metodene for kartlegging og verdsetting av landskap og inngrepsfri natur, biotoper, beiteland og friluftslivsområder, har systematiske feil og må forbedres. Beregninger av faktisk INON må brukes som metode i all planlegging av arealer. 

3) Norge trenger en Samla plan for varig vern av landskap og urørt natur mot kraftutbygging. Da etter modell fra Verneplan for vassdrag. Fase 1 må være et nasjonalt program for systematisk og uhildet kartlegging, straks forbedrede faglige metoder er godkjent.

4) For å hindre ytterligere innskrenkninger i grunnlaget for samisk kultur, må reinbeiteområder umiddelbart ekskluderes fra videre konsesjonsbehandling og utbygging.

5) NVEs rammeplan for videre utbygging av vindkraft legges på vent. Pr i dag er det hverken kunnskapsgrunnlag eller faglige metoder tilgjengelig for å forsvarlige vurderinger.

6) Ansvar og myndighet i statsforvaltninga rigges tilbake til normal, NVE bør ikke ha ansvar for tema NVE ikke har kompetanse i.

7) Grønne sertifikater, Enovatilskudd og skattefordeler til ny kraftutbygging avvikles. I stedet må staten stimulere til mer sparing og effektiv utnytting av energi.

8) Gi NVE ansvar for er en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering og oppgradering av eldre vannkraftverk.

9) Fri eksport av vannkraft gir mange uheldige konsekvenser, og det må derfor finnes ordninger som setter ramme for slik virksomhet.

10) Iverksette sanksjoner mot salg av konsesjoner til vindkraft og småkraft til utenlandske selskap, sikre hjemfall og nasjonal eiendomsrett.

11) Politiske parti og media, ta erfaringer fra de som er rammet på alvor. Slutt å lytte til lobbyistene for industrien og entreprenørene.

Fakta om vindkraftindustri

Det er skrevet mye om hvor fantastisk vindkraft er. Det er også skrevet mange informative artikler om vindkraftindustrien og dens mange negative konsekvenser og sider, både her til lands og internasjonalt. Jeg skal her nøye meg med en skjematisk oppsummering av hovedpunktene i kritikken.

Rasering av natur og naturbaserte næringer
Naturen som grunnlag for verdiskaping blir ødelagt eller redusert.
- Industrialisering av inngrepsfri landskap og natur

- Inngrep og innskrenkninger i beiteområder. Beitenæringer blir generelt sterkt berørt, reindrifta spesielt.
- Gamle stier og ferdselsårer blir ødelagte og skåret tvers av
- Gamle fiskeplasser, bålplasser, bærplasser, utsiktsplasser - blir sprengt bort og fylt over 
- Plassert på tvers av trekkruter til migrerende fugl og lokale trekkruter til fugl - gir massive fugledrap
- Landskapskvalitetene som har stor betydning både for bolyst og reiseliv, blir sterkt redusert

Forurensing
- Store mengder problemavfall og materialer som ikke kan gjenvinnes.
- Det er ikke utarbeidet løsninger for demontering og behandling av avfall som turbiner og rotorblader når de er nedslitte/ utbrente/ ødelagte.
- Grunnvatnet og vannveiene blir utsatt for forurensing, både i anleggs- og driftsfasen, av veger og internveger, kabelgrøfter, formidable fundament med betong og armering, overføringslinjer,
- Utslipp fra avising av rotorbladene under forhold med ising

Folkehelsa
Helse og trivsel er ikke tema i utredningene i konsesjonsprosessene.
- Støy og vibrasjoner - lavfrekvent støy; i lufta, i grunnen, i havet, der folk lever og bor
- Økt konfliktnivå gir mindre bolyst og trivsel

Tap og tapere
Det er store belastninger og tap der kostnader ikke blir vurdert i prosessen.
- Innskrenkinger av allemannsretten og lokale almenningsretter
- Umyndiggjøring av primærnæringer og lokalbefolkning, inkl. urbefolkning
- Verdifall og omsetningssvikt av eiendom
- Erstatningsrettslig står taperne svakt
- Taperne er de som bor og lever i distriktene, og de som har drevet og i framtida skulle leve av verdiskaping bygd på natur og produksjon av mat og opplevelser.

Norge som merkevaren med rent hav og urørt natur

Verdiskaping og fortjeneste - for hvem?

Fortjenesten havner sentralt i store byer, ofte utenlands.
- Prosjektmaker/ konsesjonssøker - som selger konsesjonen videre
- Turbinindustrien,  og spesialiserte transportselskap og montørselskap
- Maskinentreprenører som bygger vegsystemene, gjør grovarbeidet og inngrepene
- Utbygger og driftsselskapet inkasserer grønne sertifikater og evt andre økonomiske fordeler
- Lokalt kan noen maskinkjørere og evt en kokk få noen måneders arbeid i anleggsperioden
- Kommunene håper på noen millioner i årlig eiendomsskatt

Forskning og utredning
Konsesjonssøker gir oppdrag til utredningsselskap og tolker selv resultatene i hver sak
Det gis store offentlige midler til forskning på klima og fornybar energi.

Forskningsaktivitetene virker lite objektiv, lite kritisk og framstår til dels som promotering for å fremme utbygging av vindkraft

Et vindkraftindustriområde
består av inntil 210 stk vindturbiner med tårn og rotorblad
De tekniske installasjoner som er nødvendige for å montere vindturbinene, er følgende:
- Kaier
- Atkomstveger og internveger - ca 1,0 km anleggsveg pr. turbin.
- Kabelgrøfter
- Kranoppstillingsplasser - montasje og lagerplass, inntil 1400 m2, foran hver turbin
- Turbin/-tårnfundament - inntil 3000 tonn betong og armering, 15 meter ned i grunnen
- Transformatorstasjoner
- Overføringslinjer
mm
Teknisk infrastruktur som etableres med inngrep som skjæringer og sprengsteinfyllinger i myr og hei.

En turbin består av
Eksempel en turbin med effekt 3,6 MW, alt etter størrelse vil tallene variere.
En turbin består av et tårn, rotorblader, maskinhus med generator (nacelle), gir og kontrollsystem
- Tårn - inntil 150 meter navhøyde
- Rotorblader med vingespenn inntil 135 meter i diameter

Metall i hver turbin:
ca. 475 tonn stål, 36 tonn kobber, 2,6 tonn bly, 1,3 tonn aluminium, 400 kg nikkel, 400 kg neodym og 80 kg dysprosium.

Det trengs ca. 250 tonn kull for å produsere stålet i hver turbin

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse