Annonse
Resultatene for havørna av vindkraftutbygging på Smøla viser nettopp hvorfor vindkraftverk ikke må plasseres i områder der de gjør skade på fuglelivet. Er skaden stor nok på flere steder, vil det kunne få følger for bestandsutviklingen, skriver artikkelforfatterne. Foto: Colourbox

Fugler og vindturbiner: Å uttale seg skråsikkert om sammenhenger man tydeligvis ikke forstår, er aldri vakkert.

Geir Molnes i Faktisk.no og Kristoffer Rypedal ved UiT - Norges arktiske universitet har begge sammenlignet antallet drepte fugler av henholdsvis katter og vindkraft. Begge går langt i å bagatellisere vindkraftas skadevirkninger på fuglelivet ved å vise til at katten dreper et større antall fugler. Men blir vindkraft mer naturvennlig av at norske katter dreper 7 millioner fugler i året?

Vindkraftas påvirkning på fugler er steds- og artsspesifikk. Påvirkningen skjer på flere måter, der risiko for fordrivelse og forringede leveforhold må undersøkes på linje med for eksempel faren for kollisjon.

Den 8. juli i år «faktasjekker» Geir Molnes i Faktisk.no ulike påstander rundt vindkraft. Et av temaene er i hvilken grad vindturbiner er skadelig for fugler. Her trekkes det frem tall fra USA, der det i 2009 ble estimert at 46 000 fugler ble offer for kollisjoner med vindturbiner, mens estimatet for fugler drept av katt var på 110 000 000. Hvorfor Molnes trekker frem dette akkurat estimatet er uklart. Andre estimater fra andre deler av verden viser andre tall, bl.a. har fuglevernforeningen SEO/Birdlife i Spania tidligere anslått at de da 18 000 vindturbinene i Spania årlig dreper mellom 6 og 8 millioner fugler og flaggermus. Tilsvarende estimater for Norge finnes foreløpig ikke. Faktisk.no konkluderer med at vindturbiner utgjør et marginalt problem for fugler sammenlignet med andre kilder.

Den 31. juli står drepte fugler igjen på agendaen. I kronikken «Vindkraftmotstandens populistiske røtter» referer Rypedal ved UiT til NOFs katterapport fra i vår, der vi har beregnet hvor mange fugler norske huskatter tar livet av hvert år. Han fremhever at antallet vindkraftdrepte fugler per i dag er ubetydelig sammenlignet med hva katten skaper av problemer for vår ville natur. For Rypedal er derfor bekymringen for «spektakulære rovfugler som havørn» lite forståelig, all den tid kattepus i hans verden gjør langt større skade enn vindturbiner, med tilhørende infrastruktur og naturinngrep, noen gang kan forårsake. 

Verken Molnes eller Rypedal bidrar her til en mer opplyst debatt. Faktisk.no skal ifølge dem selv være med på å bidra til en åpen, inkluderende og faktabasert samfunnsdebatt. Hvorfor verken Molnes og Rypedal har tatt kontakt med Norges eneste fuglevernforening, nemlig NOF, for å få klarhet i hvorfor vi sier klart nei til videre vindkraftutbygging, kan man bare undre seg over. Å uttale seg skråsikkert om sammenhenger man tydeligvis ikke forstår, er aldri vakkert. Ikke minst når man skriver om populisme, som gjenkjennes på et skrått og feilaktig blikk på det som gjerne fremstilles som opplagte selvfølgeligheter. 

Vindkraftas påvirkning på fugler er steds- og artsspesifikk. Påvirkningen skjer på flere måter, der risiko for fordrivelse og forringede leveforhold må undersøkes på linje med for eksempel faren for kollisjon. Plasseres vindturbiner i områder med tette eller hyppige forekomster av særlig kollisjonsutsatte fugler, som rovfugler eller hønsefugler, vil påvirkningen på fuglelivet kunne være stor. Kollisjoner er alvorlig, men mindre kommunisert er negative effekter i form av unnvikelsesatferd og påvirkninger på bestandstettheter. Vadere synes å være en utsatt fuglegruppe her. Høy grad av unnvikelse er gunstig for å unngå kollisjoner, men kan gjøre at arter mister gode områder for matsøk og hekking. Vi kjenner også godt til at den sterkt truede hubroen er sårbar for tekniske inngrep og infrastruktur, og følgelig må dette tas hensyn til ved lokalisering av vindkraftverk. 

Redusert overlevelse hos arter som lever lenge og får få unger, er særlig alvorlig. Da kan konsekvensene bli effekter på bestandene av artene, og ikke bare et problem for individet, uavhengig av om fuglene blir drept av vindturbiner eller katter. Vindkraft kan utgjøre et problem for flere slike arter, og kanskje i større grad enn det katter gjør (selv om også disse tar lengelevende arter). 

De som ønsker å bagatellisere de negative effektene ved vindkraft, viser ofte til at havørnbestanden i Norge er i vekst, til tross for at det nå er drept 100 havørn ved Smøla vindkraftverk på Mørekysten. Men det er jo ikke vindkraftas fortjeneste at havørna gjenerobrer areal, det er takket være vellykkede fredningstiltak. Anlegget på Smøla ble plassert midt i en av verdens tetteste havørnbestander, og havørnbestanden i planområdet er i dag redusert fra 10 par til 1-2 par. Redusert voksenoverlevelse hos havørna har trolig påvirket bestandsutviklingen på hele Smøla. Resultatene fra Smøla viser nettopp hvorfor vindkraftverk ikke må plasseres i områder der de gjør skade på fuglelivet. Er skaden stor nok på flere steder, vil det kunne få følger for bestandsutviklingen. 

Vindkraftutbyggingen i Norge har gitt oss massive naturinngrep i tidligere lite berørt natur, ofte i konflikt med truede arter. «Tenk globalt, handle lokalt», het det før i tiden. Slagordet må gjenreises og transformeres til praktisk politikk. Fugler har gjerne mange fiender, og årsakene til bestandsnedganger er ofte komplekse. Synkende bestander handler om alle de små og store påvirkningsfaktorene som skjer lokalt – verden over. Det grønne skiftet må handle om å produsere varer og tjenester på en måte som belaster natur og klima mindre enn i dag. Å omgjøre norsk natur til industriområder vil aldri bli en del av det grønne skiftet. NOF sier nei til videre landbasert vindkraftutbygging i norsk natur. Nå er tiden inne for å skaffe bedre kunnskap om effektene av vindkraften vi allerede har, og er i ferd med å bygge ut.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse