Annonse
Gaisene i Tana/Lebesby der det planlegges kjempevindparker - den største over 17 km lang og inntil 5 km bred (luftlinje).

Vindkraftselskapets tvilsomme metoder

Svar til Harald Dirdal og Grenselandet AS.

Jeg håper virkelig ikke at lokalpolitikerne stoler på Dirdal og tror at Grenselandet AS er et gode for Tana. Selv om de drysser litt penger over kommunen for å kjøpe seg goodwill.

Leser med undring og sinne prosjektleder Harald Dirdals usaklige angrep på professor Øyvind Ravna og hans opplysende kronikk om vindkraftanlegget ved Rastegaissa. Professor Ravna er imidlertid meget godt i stand til å svare på angrepet selv, så det lar jeg ligge.

Jeg er mer opptatt av de mange tvilsomme metodene Dirdal og Grenselandet AS har brukt de siste årene for å få realisert vindkraftanlegget. Innlegget hans er bare nok et lite eksempel på det. Dessuten er ikke Dirdal akkurat den rette til å snakke om at andre farer med faktafeil.

Dirdal vet selvfølgelig meget godt at skal Grenselandet AS få realisert vindkraftprosjektet, må de ha flertallet i kommunestyrene i Tana og Lebesby med seg. Ellers dør prosjektet. Da tas alle metoder i bruk for å overdrive fordelene og underslå ulempene. Man kan lure på om tåkelegging av fakta er en sentral del av medietreninga til «vindkraftselgerne». Den tåpelige sammenligninga av Davvi Vindkraft og Adamsfjord vannkraftanlegg er et godt eksempel på det.

Gigantanlegg og store, ødeleggende naturinngrep

Bare for å ha det helt klart om Davvi vindkraftanlegg: Vi snakker om to gigantanlegg som nærmest deler vidda i to. Det største er over 17 km langt og opptil 5 km bredt og det minste er ca 7 km langt og ca 1,5 km bredt (iflg kart i konsesjonssøknaden). I NVE’s oversikt over vindkraft, finner jeg ingen anlegg i Norge som er i nærheten av dette i størrelse. Dirdal «glemmer» selvsagt også å ta med i sin sammenligning at i tillegg kommer veier på til sammen 133km, 4 transformatorstasjoner, kraftledninger, servicebygg m.m.

Men det er ikke alt. Ifølge motorferdselloven §4, trenger ikke utbygger å søke tillatelse for ferdsel med motorkjøretøy i utmark, siden kraftverk er «offentlige anlegg». Hvordan blir sårbar arktisk natur seende ut etter årevis med nærmest fri kjøring i terrenget av utbygger?

Så vidt meg bekjent, har heller ikke nedslagsfeltet til Adamsfjord vannkraft ferdselsforbud, støy som fra et fly, minst 100 vindturbiner som er 175 høy og dreper fugler og insekter og er synlige på mange mil.

Store konsekvenser for reindrift, dyre- og fugleliv

Dette enorme naturinngrepet skal altså ikke være særlig ødeleggende og skade reindrifta, ifølge Dirdal, som også har omtalt området som «bare stein». Dirdal vet godt at dette er tull. Bare for å ta det helt kort om reindrift og naturmangfold (som også er kjent for Dirdal):

  • NVE har i sin ramme for vindkraft i Norge i 2019 funnet området uegnet for vindkraft på grunn av mangel på kraftlinjer, stort uberørt naturområde og til stor skade for reindrifta.
  • De berørte reinbeitedistriktene har kommet med uttalelser som konkluderer med at området er viktig for dem og utbygginga vil være til stor skade.
  • Området rundt Rastegaise er viktig for fjellrev, ifølge forsker Dorothee Erich ved UiT.
  • Norsk Ornitologisk forening og Miljødirektoratet fraråder utbygging på grunn av naturmangfold og hensynet til fuglelivet, blant annet rødlistede arter.

(Jeg visste ikke at rein, fjellrev og fugler kunne leve av «bare stein»). Reindrift er ikke bare ei næring, men har viktig verdi både som levemåte og kulturbærer. Naturområdene i Tana og Finnmark er viktig som rekreasjonsområde, for turistnæring og har generelt stor verdi for innbyggerne.

Men for Dirdal og vindkraftbransjen har reindrift og naturmangfold ingen verdi. Det er bare hindre som må overvinnes for å få realisert Davvi vindkraft, metodene er tydeligvis likegyldig. Særlig reindrift er et vanskelig hinder.

Tvilsomt «konsulentfirma»

Da blir det viktig for Dirdal & co å produsere «alternative fakta» som «dokumenterer» at vindkraftverket ikke er til skade for reindrifta. Hva gjør man da? Jo, da bruker man en lokal samisk «konsulent» (noen gjør hva som helst for penger) som lager den rapporten som trengs (forøvrig et faglig makkverk av en rapport). Det dem kaller et konsulentfirma, er i virkeligheta registrert som ei forening i Brønnøysund. Hva i alle dager har dette med foreningsarbeid å gjøre? Et tvilsomt opplegg som journalister og kanskje Skatteetaten burde ta en kikk på. Foreninga med 0 ansatte har selvsagt ikke den kompetanse og ressurser som skal til for å gjøre den omfattende jobben som ei konsekvensutredning om reindrift er. Men som bestillingsverk og samisk alibi fungerer det utmerket. Både Dirdal og «konsulenten» har vært flittig til å spre sine «alternative fakta» om reindrift i offentligheten.

Akkurat de samme tvilsomme metodene har Dirdal og Grenselandet AS brukt andre steder i landet også, ifølge Naturvernforbundet.

Tana og Lebesby kommune bør si NEI!

Jeg håper virkelig ikke at lokalpolitikerne stoler på Dirdal og tror at Grenselandet AS er et gode for Tana. Selv om de drysser litt penger over kommunen for å kjøpe seg goodwill. Skal man ta vare på den unike naturen og beholde viktige og bærekraftig næringer som reindrift og turisme som tilhører kommunens egne innbyggere? Eller skal man la en stor del av kommunen bli ødelagt av et tvilsomt underskudds-selskap som bare er ute etter profitt?

Slik skal man altså «redde» klimaet og jordkloden og lage «ei ny framtid for Finnmark». Med tvilsomme metoder, gigantiske naturødeleggelser og ved å fortrenge lokale, bærekraftige næringer.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse