Annonse
Vindmølle-debatten som pågår nå drives av folk «godt oppi åra». Jeg må si at jeg savner flere av de klimabrølende ungdommene, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra en klimastreik-aksjon i Oslo. (Foto: Natur og ungdom)

Hvor ble det av de klimabrølende ungdommene?

Det pågår en kamp mot bygging av vindmøller, der sterke og uforsonlige ord, trakassering, personforfølgelse og drapsforsøk er ingredienser i debatten. Det er på høy tid å få ned konfliktnivået og samtidig holde fast på våre internasjonale klimaforpliktelser.

Nå har dette nærmest stilnet helt, og naturvern har blitt den store kampen. Denne kampen dreier seg ikke om solidaritet med fattige folk i andre verdensdeler, men om å verne egen natur for all slags inngrep.

Det synes helt klart at vi trenger å verne naturen bedre, både for å bremse klimaendringene og for å stanse tapet av arter og økosystemer. Dette er godt dokumentert i FN rapporter om vern av natur og artsmangfold. Ingen betviler alvoret i dette.

Samtidig står vi ovenfor en global utfordring som gjør vi er nødt til å produsere mer fornybar energi så raskt som mulig, slik at vi unngår skadelig global oppvarming, med de negative konsekvensene det kan få for mennesker og natur. Den negative utviklingen av miljø-ødeleggelsene skaper både stormer, tornadoer, flom og økende havnivå. Drivkraften er menneskeskapte miljøpåvirkninger som fører til økt CO2 utslipp som for en stor grad er forårsaket av bruk av fossile energikilder. Dette er også godt dokumentert gjennom FN rapporter om miljøendringer.

Skal vi gjøre noe med de menneskeskapte miljøendringene, så må vi må føre en politikk som gjør at ren fornybar energi erstatter fossile energikilder. Da er vindkraft sammen med sol og bølge et svar på disse utfordringene. I tillegg må der gjøres mye mer på områder som energiøkonomisering, vannkraft, produksjon av flytende hydrogen og karbonfangst.

Vi har en plikt til å innfri de internasjonale avtalene vi som nasjon har inngått for å begrense CO2 utslipp. Da kommer vi ikke unna å bygge ut mer vindkraft. Det er disse hensyn og avveininger som står opp mot hverandre i vindmølledebatten som pågår for fullt i samfunnet.

Tiltak for å hindre temperaturøkning og nedsmelting av is i pol områdene er også naturvern, men faller inn under begrepet miljøvern. For ett år siden var det dette som engasjerte Greta Thunberg og store ungdomsgrupper verden rundt. De så tydelig hvordan fattige folk på Bali, Tahiti og andre steder måtte betale for CO2 utslipp i av den rike delen av verden gjennom dramatiske klimaendringer, stigende havnivå, rasering av hjem og bolig, totalt sammenbrudd i helse og skolevesenet og til slutt død og store tragedier. Ungdommen ble opprørt av de de så og organiserte en bevegelse som skulle presse politikere i hele den vestlige verden til å ta et større ansvar for de naturødeleggelsene de menneskeskapte klimaendringene påførte fattige folk i land uten en velferdsstat, samt de naturødeleggelsene den samme klimaendringen førte med seg. Det var et sterkt budskap om internasjonal solidaritet som lå i bunnen for deres aksjoner om å ansvarlig gjøre oss.

Målsettinger om fremtidig reduksjon i CO2 utslipp som ble nedfelt i Parisavtalen og andre internasjonale klimaavtaler, gikk for sakte, var ropet fra ungdommen. De krevde handling !

Miljøbrølet ble møtt med klapp og hylles av nær sagt alle politiske grupperinger. «Det er flott at ungdommen engasjerer seg» – var melodien den gang.

Nå har dette nærmest stilnet helt, og naturvern har blitt den store kampen. Denne kampen dreier seg ikke om solidaritet med fattige folk i andre verdensdeler, men om å verne egen natur for all slags inngrep. Vår natur er så verneverdig at vi kan ikke gjøre noe inngrep her. Vindmøller som tar 0,1% av norsk areal er alt for mye å ofre for å nå våre mål i Parisavtalen, synes mange å mene nå.

Kampen mot vindmøller har et sterkt nasjonalistisk preg der norske flagg og bunad er symboler i kampen. Ingen vindmøller i egen bakgård er kampropet til disse demonstrantene. At der bygges vindmøller i andre land eller til havs er greit. Borte er alt snakk om klimaendringer som rammer folk i andre deler av verden og truer både natur, artsmangfold og økosystemer.

Debatten som pågår nå med svært sterk ordbruk drives av folk «godt oppi åra», og jeg må si at jeg savner flere av de klimabrølende ungdommene i denne samfunnsdebatten. Det er vel grunn til å tro at de har blitt skremt bort av «debattklimaet», noe som er synd da det er denne generasjonen som må slite med dette problemet i mange år framover.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse