Annonse
Av økonomiske årsaker, resirkulerings-umodenhet og manglende sirkulærøkonomi frister det å opprette deponier i Norge. Det tar flere hundre år å bryte ned vindturbinbladet i et deponi, grunnet harpiksens resistente egenskaper, skriver artikkelforfatterne. Bildet viser deponerte turbinblad i USA. (Foto fra Windwatch.com)

Vindturbiner - ikke gjennomarbeidet sirkulærøkonomi

Før 2021 vil Norge ha i underkant av 1.500 vindturbiner pakket med kompositt med begrenset brukstid som per i dag ikke kan gjenvinnes.

Norges internasjonale forpliktelser om mer fornybar energiproduksjon skal ikke gå på bekostning av natur og miljø, men i praksis skjer nettopp det. I ren klassisk kjent stil forsøkes det å blidgjøre innbyggerne med lovnader om arbeidskraft, inntjening og tiltak til det beste for samfunnet.

I Norge har energimyndighetene full kontroll over beslutningsprosessene rundt vindturbinparker. Miljøvernmyndighetene tas med på råd, men det er ikke de som beslutter. Det betyr i praksis at det alltid er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som beslutter, og dermed blir ikke alltid Mattilsynet eller andre tilsynsmyndigheter involvert til riktig tid. Men hva ønsker politikerne å oppnå med vindturbinparker? Handler det om klima eller handler det om industribygging? Handler det om å selge energi til utlandet eller handler det om nasjonal forsyningssikkerhet? Og hva er egentlig behovet for mer energi framover? Er sirkulærøkonomien ivaretatt?

Norge trenger ikke vindturbinparker. Norge bidrar med vannkraft og ytterligere modernisering av eksisterende vannkraftverk og magasinkapasitet setter Norge i en god posisjon, uten at det går utover natur og miljø. Oppgaven er vel først og fremst å sørge for å forsyne egne kraftkrevende forbrukere og ikke strekke kraftkabler til forbrukere i Europa?

Norges Miljøvernforbund (NMF) kan opplyse om at «Meld. St. 28 (2019–2020)» ikke inkluderer hensynet til sirkulærøkonomi og avfallshåndtering. Blant annet finnes det ikke noen kriterier for design knyttet til nedbygging og håndtering av avfall, verken for produsent eller for kjøper av turbinblad. Betraktes «vugge til grav» viser det seg at samlet fotavtrykk og CO₂ utslipp fra råvareuttak, produksjon, transport, drift og frem til avhending av vindturbinparker i norsk fjellandskap er uakseptabelt stort og er ute av kontroll.

NVE krever at det skal settes av midler til tilbakeføring i løpet av det 12 driftsåret. I disse 12 årene er det grunneier som må bære ansvaret for eventuelt opprydding hvis vindkraftselskapet går konkurs. Denne politikk er også gjengitt i «Meld. St. 28 (2019–2020)». Siden rivning og tilbakeføring vil koste flere millioner per vindturbin vil nok konkurs være utgangen for de fleste. Og om kommunen da ikke vil ha en spøkelses-vindpark stående og forfalle så må kommunen ta den kostnaden.

Estimert levetid er satt til 20-25 år på vindturbinblader, noe som ikke er realistisk i norsk landskap, vi snakker om langt lavere levetid og hyppigere reparasjoner i driftsfasen. Hva skjer med vindturbinbladene? Leading Edge Erosion (LEE) er forårsaket av gjentatt bombardement fra regndråper, svevestøv, hagl, is, salt og UV. Dette skaper erosjon og forårsaker overflateruhet. Regndråper og haglsteiner bidrar til støtbølgepåvirkninger på bladoverflaten som skader bladoverflaten eller en hvilken som helst beskyttelse kalt «Leading Edge Protection» (LEP), inkludert limbindingen som fester LEP til bladoverflaten. Til syvende og sist kan regn og partikkelformig bombardement erodere overflatebelegget og LEP-lagene, og til slutt eksponere bladlaminatet.

Erosjon fører til spredning av fremmedstoffer i form av partikler over store områder. Partikkelspredningen oppstår også fra søylen og motorhuset. Ved avhending blir slitte vindturbinblader ofte kuttet opp på stedet som også forårsaker partikkel og støvspredning til omgivelsene. Vindturbinene blir ofte veltet for å bli stykket opp på stedet. Det må nevnes at de fleste vindturbiner inneholder SF6-gass, en gass som er 23 500 ganger mer kraftig klimagass enn CO₂ og forblir i atmosfæren i minst 1000 år. Vindturbinene lekker en liten mengde gass under normal drift. Det er dessuten risiko for branntilløp, utslipp av hydraulikkolje, girolje, drivstoff, kloakk, plastmateriale, partikler, andre fremmedstoffer og annet diverse menneskeskapt avfall.

Et vindturbinblad består av typisk armeringsfibre, for eksempel glassfibre eller karbonfibre, en plastpolymer så som polyester eller epoksy, sandwichkjernematerialer som polyvinylklorid (PVC), PET eller balsatre og limte skjøter, belegg (polyuretan). Opp mot 90 % av delene i vindturbinene kan gjenvinnes, men turbinbladene utgjør et problem siden disse ikke har noen verdi. Vindturbinblader kan gjenvinnes, men alternativene er få og veldig og kostnadsdrivende i og med at vindturbinbladene må fraktes utenlands for å avhendes gjennom tyngre prosesser, samt at det betales for å avlevere avfall til et annet land. Av økonomiske årsaker, resirkulerings umodenhet og manglende sirkulærøkonomi frister det å opprette deponier i Norge. Det tar flere hundre år å bryte ned vindturbinbladet i et deponi, grunnet harpiksens resistente egenskaper. Fra 1. juli 2009 ble det innført et forbud mot å deponere biologisk nedbrytbart avfall i Norge (Avfallsforskriften kapittel 9). Det betyr at balsatre og annet organisk materiale må fjernes fra vindturbinbladene før deponering. Før 2021 vil Norge ha i underkant av 1.500 vindturbiner pakket med kompositt med begrenset brukstid som per i dag ikke kan gjenvinnes. NMF ser at Co-prosessering har store fordeler og kaster denne ballen til politikerne.

Norges drikkevann hentes stort sett fra åpne råvann, råvann som også ligger rundt om i vårt fjellandskap. Vannforsyningssystemet fra nedbørsfeltet til din tappekran er komplekst med mange mulige risikoer. For å redusere risiko er det et nasjonalt ansvar å beskytte råvann og grunnvann mot forurensning. Ved etablering av vindturbinparker i Norges fjellandskap viser det seg at enkelte blir utplassert i nærheten av råvannskilder og bidrar dermed til ekstra risiko for forurensning av nedbørsfelt og råvann.

Nei til vindturbinparker i Norge!

NMF har klaget Norge inn for ESA.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse