Annonse
Å være bussjåfør er en drømmejobb. Egentlig. Vakkert landskap, hyggelige mennesker; sosialt, kollegialt, meningsfullt. Men, hvorfor vil unge nordmenn ikke lengre velge våres stolte yrke? skriver artikkelforfatterne. Innfelt de to artiklene i Nordlys som blir kommentert i dette innlegget. Foto: Christian Beyer

Takk, Pål Julius, Kirsti og Bjarne! Vi er villig til å ta mye, men én dag blir det nok

Chapeau*, Pål Julius Skogholt, Kirsti Bergstø og Bjarne Rohde! Dokker er mennesker. Det betyr at dokker klarer å bruke hode og hjerte samtidig. Det finnes ikke lenger mange av dokkers kaliber, spesielt ikke i styreposisjoner.

Hvorfor finnes det egentlig fortsatt stats-, fylkes- og kommuneansatte i det hele tatt? La oss sette alt på anbud! La oss tenke «fraktalgeometri-effisient»: Hvert eneste molekyl på anbud!

Dagens samfunn er preget av neoliberalisme, profittmaksimering, outsourcing, New Public Management og hyperkapitalisme, liberalisering, privatisering, fusjoner, «growth» og «smart solutions». Vi snakker om «enlightened false consciousness», en altomfattende ideologi som kynisk nok kalles for «ikke-ideologisk».

Realiteten bak rattet ser sånn ut: Som bussarbeider, og spesielt som timesjåfør, får du omtrent 130 kroner nettolønn per arbeidstime. Du jobber opptil 15 timer per dag; derav kjører du opptil 10. Du jobber i helger, om natta, på røde kalenderdager. Andre dager, derimot, får du bare et to-timers-skift, la oss si fra klokka 05:23 til klokka 07:23. Sånne rare arbeidstider skyldes «optimalisering» i henhold til gjeldende kjøre- og hviletidsbestemmelser. Som timesjåfør er du «tilgjengelig» 24/7. Godt mulig at du får «delte skift» med «ubetalt pause» i mellom. Du kan enkelt jobbe seks dager sammenhengende, før du tar én dag fri, for å vaske uniformen. Alt dette er i henhold til EØS-lovverket. Heia, hoppsa, kjære EU-venner. Og ja, du jobber til du er 75. I tillegg er du konfrontert med enda mer «effektive» kabotasjesjåfører fra Latvia, Litauen og Estland (spesielt når det gjelder turbussene).

Når du kjører til/fra Alta og Narvik (i såkalte «Troms-fylkestrafikk»-busser, mens du må skifte selskaps uniform og slips fra anbud til anbud), får du ikke betalt fra avgang i Tromsø til ankomst i Tromsø neste dag (som ville være tilfellet i mange andre yrker med yrkesreiser), men kun for selve kjørelengde pluss-minus noen minutter for klargjøring, teknisk sjekk, tanking, rydding, rundvask. Disse «pluss-minus»-minutter justeres via «smarte algoritmer» og anpasses det absolutte minimumskravet (for å være «konkurransedyktig» nok).

På bussene står det «Volvo» (som vel høres «skandinavisk» nok ut), men dette står jo for «Volvo Polska». Jo, flesteparten av våres «skandinaviske» busser er billigprodusert i Polen; kun for å holde én anbudsrunde. Etterpå kastes de, eller de blir videresolgt til Senegal og Gambia. Bare kyniske mennesker nevner ord som «miljøvennlig» eller «bærekraftig» i denne sammenheng. Det fantes en tid da regionalprodusert bussmaterial varte i flere tiår; med godt vedlikehold.

For lenge siden kjørtes Tromsø–Narvik på fem timer. Nu er kjørelengda nedjustert til 3 timer og 50 minutter. Da blir det ingen kosepause langs veien. «Vi må jo tenke penger. Hvert eneste minutt koster!» Amen.

Pål Julius Skogholt, Kirsti Bergstø og Bjarne Rohde, vi støtter dokker, uavhengig av partitilhørighet. Tusen takk for de to innleggene, Nordlys! Alle transportarbeidere i Norge skulle jo egentlig være statsansatt, i det minste på offentlige, faste stillinger. Kom ikke med argumentet «det lønner seg ikke, dette er for dyrt». Da kommer vi med følgende forslag:

Hvorfor ikke være konsekvent? Hvorfor finnes det egentlig fortsatt stats-, fylkes- og kommuneansatte i det hele tatt? La oss sette alt på anbud! La oss tenke «fraktalgeometri-effisient»: Hvert eneste molekyl på anbud! Hele helsesektoren på anbud! God bedring. Hele utdanningssektoren på anbud! Jaha, kjære «kritiske» akademiker. Hele administrasjonen på anbud! Jess. Militæret, politi, brannvesen… på anbud! Med internasjonalt utlysning! Det blir ganske billig, dette! Billigbillig-blingbling-utopia, yippie yay! «Smart», full fart.

Nei da, de som er vant til luksusliv og egen velferd, bohem og bourgeoisi, prestisje og privilegier; de som har sterke lobbygrupper bak seg vil jo beholde sine arbeids- og fritidsvilkår, mens de sparer på lavlønns-arbeidersida. I alle systemer finnes det profitører og utnyttete, til alle tider, globalt og lokalt. Pål Julius Skogholt, Kirsti Bergstø og Bjarne Rohde, dokker kommer til å få masse motvind fra profitørene og deres bevisste og ubevisste medhjelperne. De er egentlig ikke i flertall, men de er svært synlige og innflytelsesrike. Og når noen av dem blir alt for kritiske mot systemet, erstattes dem. Adjø! Sincerely yours, kulturelt hegemoni.

Det kunne jo være så enkelt: La dem som er ansvarlig for mer og mer privatisering og effektivisering i transportarbeider-sektoren (se også på hele NSB-VY-sagaen, 1883–2019; eller på «nødvendig fusjon» og dermed nedleggelse av Norsk Transportarbeiderforbund, 1896–2019) kjøre rutene på vinterføre mellom Alta og Narvik. Gi dem våres ansvar for over 50 mennesker, mens de får våres lønn. La dem få våres «fleksible» arbeidsdager (i stedet for deres forutsigbare mandag-til-fredag-koseskift, klokka 8–16). Da ville sånne lønnsforhold forsvinne med én gang og selv timesjåfører kunne bo i ordentlige leiligheter!

Dette vet vi, med og uten Marx, Luxemburg, Gramsci, Laclau og Mouffe: «Realiteter» er skapet av noen. Alt kan endres. Før dette blir bedre igjen (som det var under offentlige Tromsbuss, for eksempel), vil det antakeligvis bli bare verre og verre. Men, bare forbered dokker på motstand, klassekamp og opprør. Vi er villig til å ta mye, men én dag blir det nok.

Å være bussjåfør er en drømmejobb. Egentlig. Vakkert landskap, hyggelige mennesker; sosialt, kollegialt, meningsfullt. Men, hvorfor vil unge nordmenn ikke lengre velge våres stolte yrke? Alle vet jo at dette er et rent retorisk spørsmål. Skjerp dokker som jamrer om dårlig språkkunnskap blant noen av våres gode bybuss-kolleger. Gjør deres jobb, bare for én uke, dokker kan jo i hvert fall riktig nordnorsk; eller hjelp vaskemannskapet med å vaske bussene og med å rydde dokkers søppel! De har mer enn nok å gjøre akkurat nå.

Pål Julius Skogholt, Kirsti Bergstø og Bjarne Rohde, dokker får sikkert høre at dokker er «alt for radikale» og/eller «røde» og/eller «naive» og/eller «ideologise» eller hva som helst. Sånne ord kommer sikkert fra munnene til selve profitørene i et system som gjør de rike enda rikere og de fattige enda fattigere. Det er rett og slett ikke sant at private operatører til slutt er «billigere» enn statlige (kommunale) selskaper. Sistnevnte vil ha som hovedmål å tilby busstransport. Så enkelt. Deres virksomheter må «dekke kostnadene som oppstår» med samfunnsressursene, kollektivt. Ferdig med det. Private selskaper har derimot ikke som hovedmål «å transportere mennesker fra A til B», men «å skape profitt med å transportere mennesker fra A til B». Dette betyr at de alltid må akkumulere mer og mer overskuddsverdi, «surplus value», kvartal etter kvartal, uansett hva de driver med. Færre og færre «managers» har selv vært sjåfør, mekaniker, eller vaskehjelp, men de har lært seg «Thatcherism»-systemlogikken på handelshøyskoler eller såkalte universiteter.

Som Pål Julius Skogholt sier: «Som oftest er det lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte (dvs. arbeiderne) som er konkurransevilkåret», og som Kirsti Bergstø og Bjarne Rohde viderefører: «For å vinne eit anbod må jo tilbydarar halde kostnadar nede, og ein stad å kutte kostnadar er jo på pensjon, lønns- og arbeidsvilkår.»

Kjemp videre, dokker! Vi gjør det òg. Med kjærlighet, ryggrad, yrkesstolthet, smil og godt humør, som alltid før; og med mye arbeidssvette.

El pueblo unido, jamás será vencido. Onwards.

Hilsen fra Gimle

Geir-Tore Sjøthun (GT), teknisk konsulent
David Jaroš (Davide) og Christian Beyer (Chrill), tidligere Narvik–Alta-sjåfører, fra første august å treffes på linjer 412 og 150, sammen med Katze
Flere andre unevnte fra «Torghatten-tidligere-Cominor-tidligere-TIRB-tidligere-Tromsbuss»-gjengen som fortsatt har det trivelig, også med ledelsen — i hvert fall til neste anbudsrunde kommer!

  • I solidaritet med våres nåværende «Boreal-tidligere-Veolia-tidligere-Cominor-tidligere-TIRB-tidligere-Tromsbuss»- og «Tide-tidligere-Nobina-tidligere-Cominor-tidligere-TIRB-tidligere-Tromsbuss»- og Bussring- og SSP-kollegaer, samt alle andre transportarbeiderne rundtomkring.

* Chapeau (fransk for hatt) - ofte brukt for å uttrykka begeistring eller ærbødighet, knyttet til den gamle skikken med å ta av seg hatten for å vise respekt.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse