FORMIDLING: Om få dager er det offisiell åpning av det nye Narvik Krigsmuseum. Gamle gjenstander og nye utstillingsteknikker forenes. Foto: Fremover

Vis oss tårene i nord

Staute offiserer gråt åpenlyst. De ble hindret i å påføre Hitler hans første militære nederlag. Det er ubegripelig at ikke kampene ved Narvik i 1940 for lengst er blitt spillefilm. I stedet spilles de gamle, kjente historiene inn om igjen.

Det store mysteriet er hvorfor det norske spillefilm-miljøet ikke har utnyttet dramatikken ved Narvik i 1940.

Om få dager åpner offisielt Narvik Krigsmuseum i nybygde lokaler. Utstillingene forteller historien om angrepet på Narvik og den allierte krigsinnsatsen, men også om nordnorsk krigs- og okkupasjonshistorie for øvrig - inkludert nordfronten mellom Murmansk og norskegrensen, konvoiene og stormaktspillet om landsdelen.

Gjenstandene fra det gamle museet følger med, mens nye digitale virkemidler, lys og design skal appellere spesielt til ungdomsskoleelever. Museet behandler også universelle spørsmål knyttet til menneskerettigheter, krig og konflikt. 

Det nye museet i Narvik, sammen med Universitetet i Tromsøs forskningssatsing om andre verdenskrig, viser at det går framover når det gjelder å dokumentere krigsårene i nord. Det store mysteriet er hvorfor det norske spillefilm-miljøet ikke har utnyttet den voldsomme dramatikken som ligger her. Dette er ikke et kraftpatriotisk rop om oppmerksomhet fra Nord-Norge, men en ekte undring over uutnyttede muligheter. Norges beste regissører velger å fortelle historien om tungtvannet og Jan Baalsrud om igjen.

OK, jeg synes jeg hører motargumentene allerede. En spillefilm har ikke som utgangspunkt å formidle historisk viktige begivenheter i seg selv. En spillefilm må fortelle en medrivende historie om enkeltpersoners håp og skuffelser, seire og nederlag. En spillefilm vil beskrive moralske dilemmaer, sterke følelser, konflikter, helter og skurker. Mesterverket “Redd menig Ryan” handlet ikke om D-dagen, men om en mors fortvilelse. Min påstand er at kampene ved Narvik har alt dette. Det er lett å begrunne påstanden.

Rollen som skurk innehas med største selvfølgelighet av erkenazisten, Hitler-vennen og generalløytnanten Eduard Dietl. Det var Dietl som ga ordre om ild mot det tilårskomne panserskipet “Eidsvold” til tross for at tyskerne skulle komme som “venner” og ikke skyte før de selv ble beskutt. Panserskipet sank på sekunder. 177 norske marinesoldater mistet livet. Senere ble panserskipet “Norge” senket i kamp. 101 mann ble drept.

En alternativ skurk er den tyskvennlige forsvarssjefen i Narvik, NS-medlemmet Konrad Sundlo. Han tok aldri opp kampen, men overga seg med 1000 norske soldater uten å løsne skudd. 

Helteroller? Det er mange å ta av. Hva med den stillfarne 47-åringen fra Hegra i Stjørdalen, major Ivar Hyldmo? Da Hyldmo fikk melding om angrepet, konkluderte han helt korrekt. - Ja, nå er det alvor. Norge er i krig med Tyskland.

Det var Hyldmo og hans menn som kjempet i første rekke da Narvik skulle gjenerobres. Under tysk artilleriild satte de over fra Øyjord 28. mai 1940, krysset Rombaken og gikk i land under Taraldsvikfjellet. Mens franske fremmedlegionærer fikk panikk og løp tilbake, klarte major Hyldmo å holde orden i sine rekker. Han trakk sin pistol og ropte: - Gå på, gutter. Det er landet det gjelder!

Det er også fullt mulig å etablere en helteskikkelse ved å trekke fram en av de mange fiskerne eller handelsbetjentene i de norske infanteriregimentene som ble satt inn mot velutstyrte og veltrente tyske soldater i Narvik-fjellene. For ikke å snakke om general Carl Gustav Fleischer, øverstkommanderende i Nord-Norge, som ledet den norske innsatsen helt fram til de allierte trakk seg ut. Fleischer falt senere i politisk unåde. Seier og nederlag.

Og hva med briten Patrick Dalzel-Job? Marineoffiseren som trosset ordren om å oppgi sivil evakuering av Narvik og som organiserte en storstilt evakuering ved hjelp av norske fiskere og sjøfolk. Det skjedde akkurat i tide før byen ble bombet av tyskerne. Her er også en love story. Dalzel-Job forelsket seg i en ung tromsøkvinne. At mannen senere ble en rollefigur for Ian Flemings James Bond burde pirre i spillefilm-miljøet. Det er bare å gå i gang.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse