Annonse
Det er beklagelig at norsk forskning og innovasjon er så fraværende med tanke på det neste store sprang - reduksjon av klimautslippene  når vi bygger veier, boliger, bruer, tunneler – og jernbanen i nord, skriver Einar Sørensen. (Foto: Colourbox)

Visst kan vi  bygge jernbane med minimalt klimaavtrykk!

Jernbane-skeptikere klynger seg gjerne til et siste halmstrå om  at vel er drift av jernbane klimavennlig,  men til gjengjeld så fører selve byggeprosessen til enorme utslipp av klima-farlige gasser. Joakim Breivik har derfor noen  poenger i sin kommentar til undertegnede om at  «jernbanen er ikke et klimatiltak».

Jeg lever imidlertid godt med merkelappen blind jernbane-entuasiast, men overser slett ikke at  jernbanens svake punkt er utbyggingsfasen. Men  her kommer den gode nyheten: Klimautslippene under utbyggingen kan reduseres sterkt – og selv om den aldri kan bli helt null, så står vi foran en tid der jernbanens fordeler bare øker og øker.

Det foregår en nesten sensasjonell utvikling innen entreprenørbransjen, og elektrisk drevne gravemaskiner, transportapparater og boreredskaper etterspørres nå mer enn før. Entreprenører som følger med tiden opplever at de kan utføre store infrastrukturoppgaver nesten støyfritt for omgivelsene, med  null klimautslipp – og langt billigere enn  fossil-drevne redskaper kan vise maken til.

Denne historien starter ved Klingenberg kino i Olav Vs gate i Oslo sentrum. Her utføres et av verdens første store gatearbeider med fossilfrie maskiner. Den norske maskinleveradøren Nasta i samarbeid med japanske Hitaschi og med støtte fra Enova, Forskningsrådet og Innovasjon Norge viser i praksis fremtidens infrastrukturløsninger. Her kan vi alle lære mye, også de i nord som møter alt som smaker av Oslo med mistro.

Det er bare å slå fast at alle  byer, Tromsø for den saks skyld, må forberede seg på en tid der bygg og infrastrukturoppgaver må utføres klimanøytralt. Derfor er det som skjer utenfor Klingenberg kino i Oslo så viktig for oss. Bygg og anlegg  representerer mellom 5 og 10 prosent av alle utslipp. I Oslo er det 7 prosent, mens London opererer med 12 prosent.

Dieseldrevne store anleggsmaskiner bruker over 100 ganger mer drivstoff enn en vanlig lastebil – og  omleggingen til elektrisk drift gir enorme gevinster både for klima og økonomi.

Selv om anskaffelsen av slikt utstyr pr. i dag er ca. 20 prosent dyrere enn dieseldrevne maskiner, så er prisen på full fart ned. Jo mer teknologien utvikles og nye og billigere batterier kommer på markedet, jo større blir den økonomiske gevinsten. Elektrisk utstyr har 50 ganger lengre levetid enn dieselmaskiner og langt billigere vedlikehold.

Klasseselskapet DNV/GL har i en stor rapport «Zero Emission Construction» for Klimaetaten i Oslo dokumentert nettopp dette. I Oslo kreves det nå at entreprenører som skal utføre oppdrag for kommunen, må gjøre dette klimanøytralt. Det er bare et tidsspørsmål før dette blir regelen for all byggevirksomhet.

Nå er det forskjell på å bygge bygater  og det å legge jernbaneskinner over lange avstander. Men også her  trenger klima- og miljøkravene seg frem. Derfor er Jernbanedirektoratets beregning av klimautslipp under bygging av Nord-Norgebanen moden for sterk revisjon. Som Joakim Breivik skriver, så regner JBD med mellom 2,4 til 2,9 mill. tonn CO2-utslipp for bygging og drift av Nord-Norgebanen.

Brutt ned på enkeltstrekninger så representerer Narvik-Tromsø 1,4 mill tonn CO2 og Bjerkvik-Harstad 0,5 mill tonn, mens Narvik-Fauske alene er på 1,5 mill. tonn CO2-utslipp. Nok et argument for hvorfor Tromsbanen må prioriteres. Byggefasen utgjør 73 – 80 prosent av «klima-budsjettet» mens resten går med til drift og vedlikehold.

I påvente av mer oppdaterte og mer treffsikre beregningsmetoder har JBD  benyttet  gammelt analyseverktøy fra 2012. Men internasjonalt er arbeidet for lengst i gang med å redusere klimaavtrykket ved jernbaneutbygging. Særlig land som Japan, Østerrike og Tyskland er kommet langt. Ny anleggsmetodikk, maskinbruk og langt bedre planlegging viser  forbløffende positive resultater.

Det største forskjellen mellom jernbane og vei  ligger i bruk av stål og betong i en bane. Jernbaneskinnene må være av stål, og mange tunneler og lange bruer bidrar også.  Hele 64 prosent av klima-avtrykket ligger her.

Dette kan reduseres ved mer bruk av smarte materialer. Tre i stedet for stål og betong kan faktisk få en renessanse fordi tre er mer klimavennlig enn stålet. Minussiden har vært bruk av konserveringsstoffer som kreosot, men dette endres nå. Sviller som holder skinnene på plass kan lages i tre, og tre brukes massivt i terminaler og  overbygninger. Tre er billigere enn stål, mye lettere å transportere og enklere å vedlikeholde. Tyske eksperter påviser at tre-materiale kan ha en levetid  mot 80 år. En jernbane regnes normalt med 60-70 års levetid.

For de som vil fordype seg mer i denne spennende utviklingen henvises bl. a. til den svenske forskeren Carolina Fahnehjelms rapport  i 2014 ved Kunglinga Tekniske Høgskolan i Stockholm -  «Different ways to reduce CO2 emissions in railway construction»

Legg så til at mye av det klimautslipp som bygging av en jernbane medfører er det samme som med veier, bruer og tunneler for øvrig. Uansett hva vi velger,  så får vi et klimaavtrykk, men det er hevet over enhver tvil at jernbanens  fordeler bare forsterkes for hver dag som går, og gjør at  toget ikke kan erstattes hverken for næringsliv eller persontransport.

Det beklagelige er at norsk forskning og innovasjon er så fraværende. Noe utføres ved NTNU og SINTEF i Trondheim – men det er for lite for det neste store sprang - reduksjon av  klimautslippene  når vi bygger veier, boliger, bruer, tunneler – og jernbanen i nord.

Det gjelder faktisk om å sikre fremtiden for verdifulle bedrifter og tusenvis av kompetente arbeidsplasser og samtidig bygge et klimavennlig samfunn.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse