Annonse
Debattanter: Historiker Fredrik Fagertun og journalist og forfatter Per Kristian Olsen.

Vrangvillig og uvillig

Det er en forunderlig fortelling Per Kristian Olsen bidrar med på Nordnorsk debatt mandag. Utgangspunktet er et innlegg av Olav Sigurd Alstad der han er kritisk til historieframstillingen av krigen i Nord-Norge. Dette innlegget kommenterte jeg kort etterpå. Olsen angriper meg nå for å ha avfeid og «irettesettende» belært Alstad, at jeg på det nærmeste har bedrevet historieforfalskning og at jeg har feid under teppet at Universitetet i Tromsø i mange tiår ikke har forsket på andre verdenskrig.

Olsen synes ikke å ha lest starten på mitt innlegg. Her skriver jeg at jeg ikke kommenterer Alstads framstilling av krigshistoriske hendelser, «de er korrekte nok, om enn noe lokale i et større nordnorsk perspektiv». Det siste viser til at Alstad gjerne kunne utvide sin framstilling til også geografisk å omfatte Troms og Finnmark med motstandsarbeid, frigjøring og tvangsevakuering. Er dette å «avfeie» Alstads argumentasjon? Jeg aksepterer Alstads framstilling, men antyder likevel at han er streng mot NRK som ikke minst de siste årene har bidratt med en omfattende sendeflate på denne tematikken både i TV og radio. Sendinger som vel Olsen selv har bidratt til.

Min hensikt med å skrive denne artikkelen var at Alstad såpass kategorisk erklærte at «Universitetet i Tromsø [ikke] synes å ha tatt tak i denne utrolig viktige del av nordnorsk og norsk historie». Da syntes jeg det var på sin plass, også i allmennopplysningens tjeneste, å peke på og beskrive den omfattende historiefaglige forskningen som nå drives ved UiT Norges arktiske universitet. Hvordan kan en nøktern redegjørelse for historieprosjektenes hensikt og innhold bli til en «irettesettende belæring», slik Olsen hevder?

Til sist påstår Per Kristian Olsen at jeg «feier under teppet» at UiT ikke har prioritert krigshistorisk forskning siden opprettelsen i 1968. Ingen historikere ved UiT har noen gang forsøkt å skjule at omfanget av krigshistorisk forskning ved vårt institutt har vært begrenset. Det var jo ikke minst på bakgrunn av en slik erkjennelse at prosessen med å få finansiert et større historieprosjekt ble igangsatt. Ifølge Olsen har jeg vanskelig for å innrømme at journalister, lokalhistorikere og andre har skrevet mest om krigen i nord. Også her tar nok Olsen feil. Siden spesielt Arvid Petterson er trukket fram, kan det jo nevnes at jeg i en anmeldelse av Pettersons bok «Fortiet fortid» for tidsskriftet Heimen i 2008 skrev følgende: «… i utgivelser og sidetall er det ingen tvil om at det er dokumentar- og romanforfattere som har dominert litteraturen om det nordligste Norge under andre verdenskrig». Her kunne godt ha vært lagt til både lokalhistorikere og journalister. Når Olsen skriver at min artikkel «grenser til historieforfalskning» så er det en svært grov påstand.

Jeg synes Per Kristian Olsen bedriver vrangvillig lesning når han påstår at jeg har avfeid og irettesatt Alstad i hans historieforståelse. Og jeg opplever at Olsen står for en svært uvillig lesning av min artikkel når det gjelder min forståelse av UiTs rolle i forskning på krigen i nord. Med dette er mitt engasjement i denne debatten slutt.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse