Annonse
Konserndirektør Ronni Møller Pettersen i Sparebank 1 Nord-Norge (Foto: SNN)

Rekordhøy sparing under koronakrisen; Denne enkle formelen forteller deg hvor lang tid det tar før sparepengene dine dobles

De økonomiske scenariene som følge av koronakrisen er dramatiske. Den siste tids hendelser i verden, og i Tromsø, bærer bud om at det at det verste ennå ikke er over. Rett og slett fordi ingen vet hvordan virus, vaksineutvikling, smittebegrensende tiltak, forbruksvaner, arbeidsmarked og omfanget av økonomiske stimulanser vil forløpe i tiden som kommer.

Samtidig som pandemien herjer, forteller ferske statistikker om rekordhøy privat sparing i verdipapirfond og enkeltaksjer i Norge.

Sterkt forenklet, forklares den økte sparingen på to måter; i) det rett og slett er blitt vanskeligere å bruke penger som følge av tiltakene for å holde smitte nede, og ii) mer påholden pengebruk som følge av økt usikkerhet knyttet til økonomi, jobb og fremtid.

Den økende sparetrenden er uansett svært gledelig, og virker å ha fått skikkelig fotfeste blant det norske folk. Oppe i elendigheten ser vi altså starten på en utvikling som kan vise seg å være svært så godt timet. I årene som kommer vil vi nemlig få merke en norsk økonomi på oljeavvenning, økte kostnader knyttet til en aldrende befolkning og en presset velferdsstat.

De som klarer å holde sparingen gående i både økonomiske opp- og nedturer vil være langt bedre rustet til å tåle endringene. Kontinuitet i sparingen gir nemlig stor effekt. For har du hørt om 72-regelen? Eller om renters rente? Om ikke, hent kald drikke og sett deg godt til rette – dette er nemlig både fasinerende og kraftfulle saker:  

72-regelen er ganske enkelt en tommelfingerregel som hjelper deg til å finne ut hvor lang tid det tar å doble et sparebeløp, gitt en fast årlig rente, og uten nye innskudd. Tar du tallet 72 og deler på den forventede avkastningen – da sitter du igjen med det antall år som kreves for å oppnå en dobling av sparebeløpet. En forventet årlig avkastning på 10 prosent (nokså høyt – men anvendt for å forenkle) gir altså dobling av sparebeløpet etter 7,2 år (72 delt på 10). Regelen er nokså presis, svært enkel, og egentlig ganske genial! Her er noen flere doblingseksempler:

  • En prosent avkastning                 : 72 delt på 1= 72 år
  • To prosent avkastning                 : 72 delt på 2= 36 år
  • Seks prosent avkastning             : 72 delt på 6= 12 år
  • Åtte prosent avkastning              : 72 delt på 8= 9 år

Forskjellen i tid ved å gå fra 1 prosent til 2 prosent avkastning, er altså hele 36 år. Fascinerende, ikke sant?

72-regelen er for øvrig svært anvendelig og kan brukes til så mangt. For eksempel halveringstid av kapital som følge av inflasjon, eller doblingstid av gjeld der verken avdrag eller renter betjenes. Har du for eksempel 100.000 i kontanter liggende i madrassen med inflasjon på nivå med myndighetenes inflasjonsmål (nær 2 prosent), da er verdien av pengene dine halvert i løpet av 36 år (72 delt på 2=36). Ubetjent kredittkort- eller forbruksgjeld vil på samme vis doble seg i løpet av en 3 års-periode dersom den årlige renten er på 24 prosent (72 delt på 24).

Som det fremgår av eksemplet, så vil det være mulig å doble flere ganger i løpet av livet, om man starter tidlig. Hvor mange doblinger kan du klare?

Ovennevnte eksempel er for enkelhetens skyld presentert uten å ta hensyn til skatt og inflasjon. 

Effekten av rentes rente er kraftfull. Den baserer seg kort sagt på at når man lar både innskudd og avkastningen på denne stå urørt over år, vil man oppnå avkastning også på avkastningen. Det gir enorm effekt!

I eksemplet under starter Lars å spare 20.000 kroner aksjefond i året som 19 åring, og holder på til han er 27. Deretter stopper han sparingen, men han lar pengene stå inne til han er 65 år. Hermine starter å spare 20.000 kroner i året i aksjefond først når hun fyller 27 år – og hun sparer samme beløp til hun fyller 65 år. Slik ender sluttsummene opp når Lars og Hermine er 65 år:  

Eksempel Lars: Starte tidlig og holde på i kort tid – 8 år

  • Lars sparer 20.000 kroner i året i 8 år fra han er 19 til det året han fyller 27
  • Lars lar deretter pengene stå inne i 39 år til han er 65 år uten å skyte inn mer.
  • Årlig rente er 10 prosent
  • Saldo ved 65 år: 10.351.615 kroner (før skatt og inflasjon), som består av:
    • Innskutt beløp                  : 160.000 kroner
    • Avkastning                        : 10.191.615 kroner (!)
  • Saldo ved 65 år i dagens pengeverdi (2 prosent årlig inflasjon): 4.781.872 kroner

Eksempel Hermine: Starte litt senere og holde på lenger – 39 år

  • Hermine sparer 20.000 kroner året i 39 år fra hun er 27 til hun er 65 år
  • Årlig rente er 10 prosent
  • Saldo ved 65 år: 8.831.851 kroner før skatt og inflasjon, som består av:
    • Innskutt beløp                  : 780.000 kroner
    • Avkastning                        : 8.051.851 kroner
  • Saldo ved 65 år i dagens pengeverdi (2 prosent årlig inflasjon): 4.079.858 kroner

(tall presentert før skatt på avkastning)

Lars sparer altså bare i 8 år, mens Hermine sparer i hele 39 år. Likevel vil Lars ende opp med mer penger enn Hermine ved fylte 65 år. Man kan jo bare tenke seg snøballeffekten for Lars om han i tillegg hadde fortsatt sparingen etter fylte 27!

Albert Einstein kalte visstnok rentes rente-effekten for verdens åttende underverk, og den sterkeste kraften i universet. Heldigvis trenger du ikke være nobelprisvinner i matematikk for å forstå, og ikke minst dra nytte av rentes rente. Det holder at man starter tidlig og holder på lenge.

Konklusjonen er enkel: Start aksjesparing tidlig, og hold på lenge. Både starte tidlig-delen og holde på lenge-delen har enorm effekt på avkastningen. Ikke foreta deg noe - verken når markedet går opp eller ned (les: korona eller andre kriser). Tid betyr nemlig det meste når man snakker om aksjemarkedet.

  • I artikkelen er det benyttet 10 prosent avkastning for å forenkle regnestykkene. Dette er et svært høyt avkastningstall – som man normalt ikke kan forvente å oppnå over tid. Regnestykkene kan inneholde feil.  Innholdet i artikkelen er ikke ment som noen form for anbefaling eller investeringsråd.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse