Annonse
Oljesølet ved Usinsk i Komi-republikken er den desidert største kjente oljelekkasjen som har funnet sted på land. Utslippene pågikk i mange måneder før de fikk den katastrofale størrelsen høsten 1994. Mesteparten av oljen havnet i flatlandet fullt av elver, myrer og småskog, skriver Salve Dahle. (Foto: Greenpeace / Mark Warford)

Plutselig stormet en uniformert mann inn på miljømøtet i Narjan Mar

Brødtekstbilder: 
Salve Dahle i Akvaplan-niva deltok i 1994 på et møte i Narjan Mar i Nord-Russland, da alarmen gikk om oljeforurensning langt verre enn den som nå har skjedd fra lagertanker i Norilsk. (Foto: Akvaplan-niva)
Russiske myndigheter gjorde et kjempearbeid med oppryddingen av oljeutslippet høsten 1994. I årene etter utslippet kunne jeg imidlertid ikke slippe tanken på effekten av et slikt oljesøl for ferskvannsmiljøet, den biologiske produksjonen og fiskebestandene, skriver Salve Dahle. (Foto: Greenpeace)
Oljesølet ved Usinsk i Komi-republikken er den desidert største kjente oljelekkasjen som har funnet sted på land. Utslippene pågikk i mange måneder før de fikk den katastrofale størrelsen høsten 1994.

Juni 2020: Jeg ser bildene av store mengder diesel som flyter ut av lagertanken i Norilsk, over en vei og ut i den sibirske naturen. Det sies at dette er det største oljesølet i Russlands nordområder, mer enn 20 000 tonn diesel ……

Tankene mine flyr, og plutselig er jeg tilbake i oktober 1994.

Jeg sitter i et møte i Narjan Mar, administrasjonssenteret for Nenets Autonome Område. Det er mitt tredje besøk dit. Vi er i forhandlinger om en avtale der Akvaplan-niva skal bistå Nenets innen tre områder: Miljøovervåking og konsekvensutredninger for olje og gass aktiviteter, bygge en miljødatabase, og bidra til utvikling av akvakultur. Plutselig stormer en uniformert mann i det vesle rommet. Han setter i gang en opphissa samtale med min samarbeidspartner, miljøvernsjefen for Nenets. Jeg skjønner lite, og blir litt engstelig. Nenets er et strategisk viktig område for Russland, og det var ikke lenge siden det var forbudt for utlendinger å oppholde seg i regionen. 

Til guvernørens kontor

Jeg blir bedt om å bli med umiddelbart, og fikk så vidt med meg veska da vi springer ut til en ventende bil. Det er en litt annen standard på den bilen, enn den jeg er vant med. Fremdeles usikker på hva som venter meg, så registrerer jeg at vi setter kursen til guvernørens kontor. Han er ikke til stede på kontoret selv, men det er rigget opp en video og der får jeg se noen utrolige bilder: Svart olje flyter som små elver gjennom et tundra og skog/myr område. Noen steder er oljen i flere meter tykke lag. Vannet i elvene er helt dekket av svart olje. Årsaken til utslippet kommer opp i diskusjonen, det er store revner i en rørledning som fraktet råolje til Usinsk. Gjennom en tolk blir det forklart at det er en rekke lekkasjer i rørledningen, at dette utslippet har foregått i månedsvis, og bare blitt verre og verre. Det flyter altså store mengder olje ut i landskapet og ned i elvene Kolva og Usa, sideelver til den mektige Petsjorafloden, som har sine kilder langs vestsiden av Uralfjellene, over 1600 km fra havet. Her, i det som er den den østligste lakseelva i Europa, gyter store mengder atlantisk laks. Den fiskerike elva flyter gjennom det mektige slettelandet, først gjennom Komi-republikken, så gjennom Nenets før den munner ut i Petsjorhavet lengst øst i Barentshavet. De fleste innbyggerne i Nenets bor langs med elva, og de henter mye av sin mat og det meste av drikkevannet fra denne. Det er nærmere 1000 km fra lekkasjen og ned til Narjan Mar. Dersom olje kommer dit, er det svært alvorlig for Nenets samfunnet.

Med brev til norske regjering

Når Sovjetsamveldet brøt sammen, ble det også slutt på systemet med varebytte mellom de ulike delene av det vidstrakte riket. Hver og en region måtte mer eller mindre greie seg selv, og det ble matknapphet og til dels nød i mange avsides områder. President Jeltsin hadde dette året gjennomført en reform for å redusere sentraliseringen og styring fra Moskva ved å erklære de ulike administrasjonsnivåene som likestilte. Fra å være en del av Arkhangelsk Fylke ble Nenets et autonomt område med en egen guvernør med et vidtrekkende ansvarsområde. Guvernør Komarovski ba meg om å ta med et brev til den norske regjeringen med anmodning om hjelp utfra frykten om at oljesølet ville spre seg nedover Petsjoraelva til Nenets.  

Noen dager senere var jeg tilbake i Norge. New York Times fylte hele forsiden med krigstyper: 300 000 tonn med olje ut i den sibirske tundraen! Det er fortsatt ulike oppfatninger om størrelsen på oljesølet i 1994. Offisielle russiske tall er rundt 100 000 tonn, mens en del vestlige kilder mener at utslippet var minst dobbelt så stort. Uansett så er dette det største kjente oljesølet på land. Exxon Valdez utslippet (som var til sjø) var til sammenlikning i overkant av 30 000 tonn.

Kom oljen til Narjan Mar og videre til Barentshavet?

I 1995 gjennomførte Akvaplan-niva to undersøkelser i Petsjoraelvas nedre løp da. Dette arbeidet ble gjennomført i samarbeid med miljømyndighetene i Nenets og var finansiert av Miljøverndepartementet og det finske energiselskapet Neste. Til tross for de enorme oljemengdene som ble spredt ut i områdene rundt lekkasjen, kom det ikke olje av betydning til Nenets. Det ble konstatert enkelte harde oljeklumper i elva, men ingen påvirkning av ferskvannskvaliteten. Årsaken er gjerne at det er flere hundre kilometer fra lekkasjestedet til Nenets, og russiske myndigheter hadde gjennomført et enormt oppryddingsarbeid i dette store området.

Hva er de langsiktige påvirkningen av ferskvannssystemet der lekkasjen fant sted?

Oljesølet ved Usinsk i Komi-republikken er den desidert største kjente oljelekkasjen som har funnet sted på land. Utslippene pågikk i mange måneder før de fikk den katastrofale størrelsen høsten 1994. Mesteparten av oljen havnet i flatlandet fullt av elver, myrer og småskog. Russiske myndigheter gjorde et kjempearbeid med oppryddingen. I årene etter utslippet så kunne jeg imidlertid ikke slippe tanken på effekten av et slikt oljesøl for ferskvannsmiljøet, og den biologiske produksjonen og fiskebestandene. 12-13 år etter utslippet fikk vi mulighet til å undersøke dette nærmere. I Komi-republikken har det vært oljeproduksjon siden 1930-tallet. Det meste av oljeindustrien i området ble i årene etter utslippet i 1994 kjøpt opp av Lukoil. ConocoPhillips hadde vært aktive i Nenets siden begynnelsen av 1990-tallet, og hadde en eierdel på 20 % av Lukoil i denne perioden. Akvaplan-niva var godt kjent med myndigheter og forskningsinstitusjoner i både Nenets og Komi, og hadde også god dialog med ConocoPhillips. Dermed lot det seg gjøre å gjennomføre en større oppfølgingsstudie i årene 2006-2008. Vårt datterselskap i Russland, Akvaplan-niva Barents var ansvarlig og hadde en rekke av de mest fremtredende russiske faginstitusjoner og fagfolk fra Lukoil med på laget. Resultatene fra disse undersøkelsene var mer positive enn frykta. Vi fant klare endringer i artsfordeling av dyreplankton og også av fisk, men den totale biologiske produksjonen og matkvaliteten på fisken synes ikke å være redusert i de to hovedområdene som vi studerte. Nå må det også sies at det har vært en rekke oljelekkasjer i dette området siden 1930-tallet. I tillegg kommer naturlige oljelekkasjer samt utslipp fra gruveindustrien. Dette påvirker naturligvis miljøet og økosystemet generelt.

Med NATO til hjertet av Russland – midt under Georgia krisen!

Resultatene fra undersøkelsen som ble gjennomført mer enn 10 år etter det store oljesølet ble presentert i en rekke sammenhenger. Det var også et hovedtema under Arctic Frontiers i 2009. Som eksempel på samarbeid mellom Norge og Russland, fattet også Utenriksdepartementet interesse for prosjektet. Akvaplan-niva ble invitert til å presentere resultatene for NATO sitt program “Peace and Security” i Bryssel, og etter invitasjon fra guvernøren i Komi-republikken ble det høsten 2009 arrangert NATO seminarer og work-shops med over 150 deltakere i Komi hovedstaden Syktyvkar og oljebyen Usinsk. Guvernøren i Komi-republikken og direktøren i Lukoil-Komi var vertskap, og seminarene var et samarbeid mellom Akvaplan-niva og Arktisk senter av det russiske vitenskapsakademiet. Møtene ble finansiert av “NATO-Russia Council Science for Peace and Security Programme”. NATO-flagget hang side om side med det russiske, og det var store oppslag i russiske TV. Det er verdt å merke seg at dette samarbeidet fant sted på en åpen og positiv måte, selv om det fortsatt var en spent situasjon et år etter krisen i Georgia, da det var krigslignende tilstander mellom Russland og Georgia.  

Nenets Autonome Område ligger helt nordøst i den europeiske delen av Russland, ved kysten av Petsjorahavet helt øst i Barentshavet. Området har rundt halve Norges areal, men det bor kun om lag 40 000 mennesker i regionen, mange av dem tilhører urbefolkningen nenetsere. Geologisk er Nenets del av den oljerike Timan-Petsjora strukturen som strekker seg ut i Petsjorahavet mot nord og sørover i Komi-republikken.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse