Annonse
Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor man i dette landet, gang på gang på gang, må sloss for å bevare våre kulturminner og vår historie. Å sloss for selvfølgeligheter, burde være et avleggs kapittel i vår kultur, skriver Hallvard Birkeland. (Foto: Wikipedia / Helge Høifødt)

Y-blokka, så langt borte, men allikevel så nær

Det går nå forlydender om at de to neste byggene som står for fall her i Norge, er Slottet og Nidarosdomen. Begge er jo som kjent både innholdsmessig og arkitektonisk for lengst gått ut på dato.

Så har det skjedd igjen. Med storting og regjering i spissen, ja, så til de grader i spissen, skal et viktig nasjonalt kulturminne jevnes med jorda. Det verste av alt, er at egentlig «alle» synes dette er vedlig trist, også folk i regjerninga og Arbeiderpartiet; de som er for riving. Krokodilletårer, kaller man slik oppførsel.

Det nest-verste er følelsen av avmakt. Hva skal man gjøre? Skrive leserinnlegg, skrive høringsuttalelser, skrive mail til noen politikere, bli forbanna, skrive slagord og gå i protesttog?

Beslutningen om å rive Y-blokka vitner om et demokrati som ikke fungerer optimalt, det vitner om arroganse og rett og slett mangel på god, gammeldags, norsk oppførsel. Så er jeg fullt klar over at noen av Stortingets kloke hoder stemte mot riving av Y-blokka. Tusen takk til dere.

Hva gjør man så, når alle såkalte «demokratiske virkemidler» er utprøvd, og ingenting har nyttet? Et av to, vil jeg tro. Enten lar man følelsen av avmakt og apati ta regien, ellers så tyr man til sivil ulydighet. Jeg håper virkelig det siste skjer i denne saka. Tenk om 1000 mennesker hver dag stilte opp ved blokka, tenk om entreprenøren og maskinkjørerne nektet å utføre jobben? Oppfordringen er gitt!

Å understreke og fortelle for disse folka at de er historieløse, preller selvsagt av som vannet på den berømmelige gåsa, for de vet ikke en gang hva ordet betyr. Jeg orker heller ikke å gjenta alle de gode argumentene som finnes for å bevare Y-blokka, da de som sitter med avgjørelsen dessverre har mistet evnen til å lytte.

Vi lever i det Herrens år 2020, og det er nå ca. 400 år siden den velsigna perioden som vi kaller for opplysningstida, nådde Europa. En periode i våre liv som skulle bringe frem nye ord som filosofi, humanitet, der verdien av kunst og kultur skulle gis et nytt, bredere og mere demokratisk innhold enn det som til nå hadde vært gjeldende.

Bak oss skulle vi legge barbariet, ødeleggelsene, krigen, uvennskapet, religiøse dogmer og tvangstrøyer.

Jeg forventet ikke at denne transformasjonen skulle skje i løpet av de første 50 årene, men etter 400 år kunne man kanskje tenke at noe positivt har skjedd. Joda, rett skal være rett. Noe positiv har skjedd (det skulle for øvrig bare mangle), men på området kulturminnevern, samt å ivareta og skape stolthet for vår historie (bortsett far 17. mai), så står det fortsatt svært dårlig til her på berget. Dette på tross av at våre myndigheter med ujevne mellomrom legger fra en stortingsmelding om kulturen. Der står det som oftest mye fint. Også har visstnok en av statsrådene ansvar for landets kulturminner og kulturvern. Noen som vet hvem det er?

Jeg orker ikke en gang ramse opp hvilke uvurderlige historiske skatter i vårt land, som har havnet, og fortsatt havner, på historias skraphaug.

Det er noe som dør inne i meg hver gang vår historie neglisjeres og trampes på, ja, hver gang et kulturminne i dette landet jevnes med jorda. (Det rives forøvrig 600 bygg i Norge pr. år, der samtlige er fra før år 1900).

Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor man i dette landet, gang på gang på gang, må sloss for å bevare våre kulturminner og vår historie. Å sloss for selvfølgeligheter, burde være et avleggs kapittel i vår kultur.

Det går nå forlydender om at de to neste byggene som står for fall her i Norge, er Slottet og Nidarosdomen. Begge er jo som kjent både innholdsmessig og arkitektonisk for lengst gått ut på dato.

Slottet, denne snart 170 år gamle, unnselige fjerten av en  bygning, som vi skattebetalere hvert år må bruke millioner av kroner på. Helt unødvendige penger, som går til både innvendig og utvendig opp-pussing og vedlikehold. Dessuten er jo slottet ekstremt terrorutsatt, slik det ligger plassert. Nå har et par hippe, coole, innovative gründere, ja, for så pass må det være, funnet ut i sin visdom, at de skal bygge Casino på tomta. Kilder sier at de allerede har god dialog med regjerninga.

Nidarosdomen, dette ekle, grå mur-bygget i Trondheim sentrum. Noe mere malplassert skal man sannelig lete lenge etter i dette landet. Bare det faktum at kirka er ca.700 år gammel, kvalifiserer jo i seg selv for riving. Det skal visstnok være Trondheim kommune som nå går med planer om å føre opp et parkeringsanlegg, med plass til 5000 biler på det frigjorte arealet.

Hva det neste blir? Jeg tipper at den idiotiske sirkusbygningen noe har funnet på å plassere midt på Karl Johan, også kalt Stortinget, snart står for fall. Tenk: Den har faktisk stått der i snart i 160 år, uten at noe har klart å rive den. Her skal dere saneringsglade få et helt gratis tips i så henseende: Det er bare å ta en telefon til Donald i Washington. Han vil med glede føre opp et 150 meter høyt «Trump-tower» på denne kremtomta. Oslo trenger jo et skikkelig signalbygg, må vite! Peis på! Det haster!

Og dersom noen politikere nå føler seg kallet til å svare på dette innlegget: Spar dere bryet. Jeg vet hva dere vil svare: At dere har lyttet, at det har vært en demokratisk prosess og at dere har ansvaret for totalbildet! Kjøss mæ!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse