Annonse
Illustrasjonsbilde. Foto: Colourbox

«Jeg er som jeg er!»

En utrolig irriterende og nedvurderende setning! Like forbanna irriterende er “Folk får ta meg som jeg er”.

Hva er i så fall poenget med å lære? Med å utvikle seg?

Jeg er som jeg er!

En utrolig irriterende og nedvurderende setning! Den impliserer at mennesket er uforanderlig. At man blir født med ett sett egenskaper som skal være der til man dør. Hva er i så fall poenget med å lære? Med å utvikle seg? Hvis man uansett er sånn og slik, som en slags grunnkjerne som aldri kan oppløses eller endres det aller minste.

Like forbanna irriterende er “Folk får ta meg som jeg er”. For de første: Nei, det verken får eller må de! For det andre: Er du sikker på at det er det ultimate deg? DEN setningen kommer som oftest i konfliktsituasjoner, og skal liksom avslutte diskusjonen der superegoet skal forsvare seg selv. Som om det er et nederlag å forandre seg.

Man er mange ting, ser ikke folk flest det? Om man “er som man er”, så ville man reagert kliss likt i like situasjoner med forskjellige folk, for eksempel, og hvem gjør det? Kun de som ikke er i stand til å samhandle med andre. De som ikke har fått med seg “sivilisasjonshinnen” vi påføres som småunger. Høflighet er samfunnets lim, og 95% av oss lever etter det. Man har så mange varianter av seg selv: Jobb-meg, datter-meg, søster-meg, kone-meg osv osv. De er ikke like, og hvordan kan jeg i så fall si at jeg er? Selv kjernen er flytende etter situasjon.

Men andre folk vil jo gjerne at man skal være. Være som man er! Slik de kjenner en. Forandring er for folk flest truende. Hvordan skal man forholde seg til forandringene, og lever man i den villfarelsen at folk er, da må det jo være ytre påvirkning som fører til endringene? Og ikke bare påvirkning, men ren manipulasjon! “Du er ikke deg selv”, “du har forandret deg” - setninger brukt som klander, og kanskje en litt gjømt form for korreksjon. Man må bli, være igjen, det man er.

Ikke rart psykologene har gode dager og apparatet er sprengt. Å hjelpe individet videre kan ikke være så enkelt når det motarbeides på alle kanter. Når den indre justisen har sitt den skal og vil ha sagt. Når vi vil at alle skal være like, og tenke som oss. Og i alle fall ikke ikke, bryte ut å si: Vet du hva? Jeg vil noe annet for meg! Jeg er ikke den du tror jeg er, og egentlig er jeg ikke i det hele tatt.

Jeg er ikke som jeg er. Ingen trenger ta meg som jeg er. Jeg flyter og jeg endres. Og jeg forbeholder meg retten til å være inkonsekvent.

Det sies at man ikke kan trå ut i den samme elva to ganger. Både du og elven er forandret den andre gangen. Og vet du hva?! Om en elv har retten og evnen til å forandre seg, da har sannelig folk det også!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse